Hvor farlig er metan- og andre gasser for miljøet?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publiser 15 august 2019. | Under arbeide.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Metan og andre gassers påvirkning på miljøet.

I dag vinner grønne partier økt oppslutning på grunn av klimatrusselen som noen mener truer vår eksistens. Den unge svenske kvinnen Greta Thunberg er på vei i seilbåt til Fn for å holde innlegg om sitt engasjement for miljøet. Nesten all fokus er på CO2, men hvor farlig er metan og andre gasser for miljøet? Hvor kommer de største utslippene av metan fra, fra landbruket eller fra annen menneskelig aktivitet? Hvor farlig er reinsdyrflokken på Hardangervidda og elgen i våre skoger for miljøet når de slipper ut metan og andre gasser? Her er noen sitater som du kan studere dyper ved å gå til kilden i den semantiske lenkesamlingen.

Cows and bogs release methane into the atmosphere, but it's by far mostly human activity that's driving up levels of this destructive greenhouse gas.

Kilde: nationalgeographic.com

Se også:

Natural gas, which primarily consists of methane, is the cleanest burning fossil fuel. When methane is produced from non-fossil sources such as food and green waste , it can literally take carbon out of the air.

However, methane that is released into the atmosphere before it is burned is harmful to the environment. Because it is able to trap heat in the atmosphere, methane contributes to climate change.

Kilde: socalgas.com

Vi vet at der ligger enorme mengder metangass i Sibirs tundra, som man er svært redd for skal slippes ut i atmosfæren. Hvordan er den kommet der og hvordan kan metan fanges?

Methane is dangerous greenhouse gas, since it is 21 times more global warming potential than carbon dioxide. All the nations talk about the reduction of only carbon dioxide and no nation stress on methane reduction.

Kilde: Researchgate.net

Om det er riktig har altså gassen et globalt oppvarmingspotensiale som er 21 ganger større enn CO2. Hva skjer da om Sibirs tundra smelter? Er dette dommedagsprofeti eller en realitet?

Denne gassen har tydeligvis vært på jorden i store mengder i milloner av år uten at jorden er blitt til en steinørken, så hva vet vitenskapsmenn og landbrukseksperter om dette? Skal jeg virkelig ha dårlig samvittighet når jeg spiser min fårikål, mitt fenalår eller min foretrukne julemiddag, pinnekjøtt? Hvilke dyr er mer miljøvennlige enn sauen som går og beiter gress og tang (som de elsker) på en holme på Vestlandet eller andre steder i landet? Satt på spissen, bør vi skyte alle større dyr slik at vi mennesker kan boltre oss uhemmet til jorden forvandles til en steinørken?

Partiutspørringen av Senterpartiet.

Under utspørringen av Slagsvold Vedum, påpekte Fredrik Solvang ting jeg ikke var klar over. Er virkelig metangass så farlig for miljøet som han nevnte eller skylder vi nok en gang på andre enn oss selv?

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

CO2 fangst og lagring, et raskt regnestykke i sene kveldstimer.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 8 januar 2019. Oppdatert 6 September 2019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Når du forbrenner 1 Kg bensin slipper du ut over dobbelt så mye CO2.

Dette kom gjerne som en stor overraskelse, men her

Bensin tilhører gruppen hydrokarboner, og består av grunnstoffene hydrogen og karbon.

"Forbrenning" er her en kjemisk prosess der molekylstrukturen i bensin rives opp idet de reagerer med oksygen. Resultatet er at nye molekylforbindelser dannes og at varme frigis når de gamle moelkylbindingene brytes. De nye molekylforbindelsene er bl.a. H2O (vann) og CO2 (karbondioksyd).

Siden hvert karbonatom binder til seg TO oksygenatomer når de danner CO2 (ved ei fullstendig forbrenning), så betyr det at man øker den opprinnelige vekta.

Oksygenet er nemlig ikke tilstede i bensinen i utgangspunktet, men kommer til fra lufta gjennom forbrenningen. Siden vi skjelden veier opp forbrenningslufta før vi bruker den, men kun har oversikt over bensinmengden, blir dette ofte ganske overraskende for oss.

Kilde: Miljølære.no

er forklaringen

Noen måleenheter for å forenkle fremstillingen.

La ** være potensoperatoren. Det vil si at 10**2=100, 10**3=1000, 10**6= 1 000 000 = En million, 10**9=1 000 000 000 dvs En milliard, mens 10**12=1 000 000 000 000 dvs En billion. Ett tonn er som kjent 1000 Kg, mens et Kilotonn=10**3 tonn dvs tusen tonn, ett Megatonn=10**6 tonn = En million tonn, Ett gigatonn = 10**9 tonn = En milliard tonn, Ett teratonn = 10 ** 12 tonn med andro ord, en billion tonn, Ett petatonn = 10**15 tonn= En billiard tonn, mens ett Exaton = 10**18 eller En trillion tonn.

I følge Wikipedia er dekar er en offisiell norsk måleenhet i Forskrift om måleenheter og måling, mens mål ikke er det. I dagligtale blir ofte betegnelsen mål benyttet synonymt med dekar. Da er 1000 dekar lik 1 km**2, eller en kvadratkilometer. En kvadratkilometer er dermed et areal som er 1 x 1 km eller 1000 mål om vi bruker mål som måling av areal slik vi ofte gjør i Norge.

Hvor stort er Russalnd, Shara, Danmark og Norge?

When 11.5 percent of all the land in the entire world is claimed by just one country, it’s not surprising to learn that the tenth largest country (Algeria) could fit into the largest (Russia) seven times over. When all 10 of the world's largest countries are taken together, they total 49% of the earth's entire 149 million square kilometres of land.

Kilde: Worldatlas.com

Russland er som de fleste vet verdens største land på 17 098 200, dvs, litt over 17 millioner kvadratkilometer, mens Norge er 385,186 kvadratkilometer og Danmark er 42,916 kvadratkilometer. Sahara som er verdens største hete ørken og verdens tredje største ørken er 9 200 000 kvadratkilometer. Sahara har økt med 10 % siden 1920 og var for under 10 000 år siden en beboelig savanne.

Store deler av Russland er dekket av permafrost og landsbyer er bygget oppå permafrosten. De står i fare for å kollapse om permafrosten smelter. Det som skjer i Sibir er minst like alvorlig som det som skjer på Sør- og Nordpolen. Forsvinner breene i Himalaya som forsyner store deler av Asia med vann, kan vi få miljøflyktninger på jakt etter vann.

Et enkelt regnestykke. Plant skog og bind ett teratonn CO2.

Det å plante skog kan selvsagt ikke løse klimakrisen, men binder man ett teratonn CO2 frem til 2050 vil man med det globale CO2 utslippsnivået i 2018 på ca 30 milliarder tonn CO2 i året binde det CO2 som er sluppet ut fra i dag og frem til 2050. Jeg har grovt anslått at om man greier å binde mellom 3 og 5 teratonn CO2 ved å plante skog vil man frem til 2100 ha bundet det meste av den mengden CO2 som er sluppet ut i atmosfæren siden den industrielle revolusjon. Dette må for all del ikke bli noen sovepute. Man må kunne ha to tanker i hodet på en gang om vi ikke skal få en global oppvarming som kan ende i katastofe (for eksempel 3 graders oppvarming). Utslippene må drastisk ned ved å ta i bruk ny teknologi. Man må øke bruken av tre som bygningsmateriale, og så mye som mulig av kulturskog må ligge urørt. Skog binder minst like mye CO2 i jordsmonn og nedfalne greiner som i selve treet. Så skogplanting bør bli fokus for alle land som har arealer til det. Sahara har ikke alltid vært ørken. Gjøres en million av Saharas 9.2 kvadratkilometer om til skog, vil den mest effektive skogen kunne binde over 2 000 tonn CO2 per mål når den er ferdig utvokst etter 40 til 50 år. Det blir 2 x 10**3 x 10**6 x 10**3 tonn (vi gikk ut fra en millon kvadratkilometer der en kvadratkilometer er tusen mål) = 2 x 10**12 tonn = 2 teratonn. På sikt (for eksempel til 2060) kan en niendedel av Sahara binde 2 teratonn CO2. Førti år gamle eiketrær kan binde 25 tonn CO2. Planter alle mennesker på jorda ett eiketre (redwood treet binder enda mer CO2) kan det i 2060 binde 25 x 8 milliarder = 200 milliarder tonn CO2. Planter alle mennesker på jorda 5 eiketrær, kan de om førti år binde ett teratonn med CO2. Regnestykket ovenfor har implisitt forutsatt at netto tilvekst / hogst av skog i perioden er lik null. Vi har kun fokusert på det som skjer på landjorda. At korallrev og alger som binder CO2 dør, har vi ikke drøftet og det kan være et større prpblem enn det som skjer på landjorda og som vi delvis ser med egne øyne. Kanarifuglen ser ikke CO i kullgruvene, men den kjenner lukten og begynner å synge. Vi ser ikke at en kg bensin blir til mer enn 2 kg CO2 når bilen kjører. Vi ser ikke hva som skjer i verdenshavene, men vi vet at det skjer noe.

Villere klima kan forverre situasjonen. Enorme skogbranner i California og skoger som raseres av ekstemvær slutter å binde CO2. Trærne som har falt på bakken binder CO2 og ikke all CO2 i de trærne som står igjen etter en skogbrann er sluppet ut i luften. Da jeg gikk i 6 og 7 klasse på folkeskolen ble vi sendt ut i Haugesunds byheier for å plante skog. Dette kan fint være et prosjekt for barnehage og skoler over hele jorda. Mange bekker små blir til en stor å. Firmaer som planter 5 trær når de hogger ett bør subsidieres på en eller anne måte.

Dersom du vil ha sunne planter, som vokser fort, kan du også infisere plantens rot med mycorrhizal sopp og lage en sopprot. Der er mer CO2 i jord enn i atmosfæren. Treet tar opp CO2 fra luften og gir karbon og sukker til soppen som gir næringsstoffer og vann tilbake, enkelt forklart i denne videoen (se også tilfeldige videoer etter lenkesamlingen nedenfor).

Planter gjør det motsatte av bilen.

Når du forbrenner en kg bensin, slipper du ut nesten tre gänger så mye CO2. Planter gjør som vi har sett det motsatte. De fanger karbon og frigjør oksygen (O). I tillegg fanger mange planter også andre miljøgasser som nitrogen. Nitrogen er den gassen som gjør plantene grønne og sterke. Nonen planter, såkalte nitrogenfikserere, tar opp nitorgen fra luften og sender det til jorden der omliggende planter nyter godt av det.

Forskere holder på med all verdens kompliserte matematisk modeller for å beregne når jorden har blitt varmet opp x grader, der x kan bli så stor at store deler av jorden blir ubeboelig for mennesker og dyr. De tar fly til kostbare og lite miljøvennlige konferanser for å holde sine foredrag. Vi vet nok om dette. Jeg var selv aktiv i miljøbevegelsen i 1970 årene og i 1972 publiserte den kjente svenske professororen, plantefysiologen og næringsmiddelforskeren Georg Borgstrøm boken Fem over 12? På den tiden som i dag ble ikke miljøforkjemere og EU skeptikere ikke populære i våre største politiske partier. De miljøkritiske røstene som Grønt Gras og Fremtiden i våre hender ble fort tiet ihjel eller oversett som i dag. I dag får barn som går i demonstrasjonstog over hele verden stor oppmerksomhet. Har de fortått alvoret mer enn voksne? Vil de om 20 til 30 år kunne sette dagens politikere som tok de uriktige avgjørelsene i fengsel for miljøkriminalitet og kriminalitet mot menneskeheten siden de gjorde store deler av jorden ubeboelig?

Det har vært "Big Business" å gjøre jorden ubeboelig og er det forsatt selv om mange (særlig akademikere som meg) fokuserer på symbolsaker og symbolpolitikk. Det er symbolpolitikk når andre politiske partier stempler Senterpartiet som miljøverstingene forde norske bønder i 2019 trenger redskaper og kjøretøy som drives av fossitl brennstoff. Planter bøndene nok skog og det er Senterpartiets politikk, så blir den CO2 mengden de slipper ut symbolsk i forhold til den skogen de planter. Trevirket som tas i bruk lagrer karbon (C). Alt er som kjent relativt. Mener de partiene som kritiserer Senterpartiet at det er så mye bedre å få transportert melk, planter og kjøtt fra Danmark, Polen og New Zealand? Det er folkeskoleregning å forstå at det er langt mer miljøfiendtlig ettersom de redskapene som brukes i andre land ikke er mer miljøvennlige og transporten går på forurensende trailere, fly og skip. Har noen forskere regnet på hvor mye vi mennesker har bidratt til å øke CO2 mengden i lutften ved netto å hogge regnskog og annesn skog, gjøre savanner som binder CO2 om til ørken og ikke minst redusere opptaket av CO2 i verdenshavene? Våre torvmyerer vitner om at det i vikingtiden var store eikeskoger på Vestlandet. Korallrev, kanskje de viktiske miljøene for liv i verdenshaven dør mens barn går i demonstrasjonstog og politikerne prater og utreder. Noen politikere som vi forhåpentligvsi snart kan kalle fossiler vil endog konskevensutrede Lofoten, Vesterålen, Senja og Iskanten.

Min spytt på blyanten beregning har vist at om vi planter skog på et område som tilsvarer halve Sahara og ikke netto fjerner skog andre steder, så vil det fange all CO2 som er sluppet ut siden den industrielle revolusjon. Sett barn over hele verden til å plante skog (jeg gjorde det i 6 og 7 klasse) og fortell dem hvorfor de skal gjøre det i stedet for å gå i demonstrasjonstog. La trevirke bli et foretrukket bygningsmateriale. Tre av ulike typer trær er et glimrende bygningsmateriale. Nøttetrær, for eksempel de valnøttrærne jeg ha plantet (jeg har flere som skal inokkuleres med mycel av hvit og sort trøffel) brukes i møbelindustrien. Treet slutter å fange CO2 når det er hugget, men det lagrer CO2 i hele trevirkets levetid. Når det skal kasseres bør det ikke brennes, men lagres på store komposplasser der karbon bindes til næringsrik jord om lupiner kastes samme sted.

Noen hevder at der ikke er nok jord til å plante den skogen jeg skriver om. For det første er det mange typer planter. Der er skog i Mexico som vokser i nesten ren sand. Der er km dype mudderlag på havets bunn. Når man bygger på dyrket mark, bør man ta vare på jorden som fjernes som om det var gull. Til de som har stort nok areal, kjøp den jorden og plant et eiketre der. Et tuntre der skjæra bygger rede skal i følge folketroen medføre lykke og i tillegg er noen som rødeik svært vakre. Jeg har små spirer av rødeik og engelsk eik som er inokkulert med mycel av hvit trøffel. Et 40 år gammelt eiketre kan binde opptil 25 tonn CO2. Du skal altså ikke plante mange slike trær før du har levd CO2 nøytralt eller endog bidratt med å fange langt mer CO2 enn du slapp ut i din levetid. Men det haster. Skal vi greie å holde tritt med den mengden som slippes ut i dag og årene fremover til den grønne teknologien bringer utslippene globalt nedover, må folk over hele jorden plante skog i stedet for å reise på dyre miljøfiendtlige konferanser. Vil du at trær og planter skal vokse fortere, kan du inokkulere mycorrhizal sopp i roten. Med dagens klima er det forresten stadig flere tær som kan vokse i vårt klima. Hvit og svart trøffel er eksempel på slik sopp som lever i symbiose med trær og får sukker fra treet og gir tilbake vann og andre næringsstoffer.

Sopp er verdens største levende organismer og kan dekke mange fotballbaner. Det gjør at trær og planter med sopprot kan overleve og trives i tørre somre og næriongsfattig jord, mens andre skranter og i verste fall dør. Jeg vet om folk som ikke planter druer uten å innokkulere roten med mycel av micorrhizal sopp ettersom druer har røtter som ikke er så gode til å ta opp vann og næringsstoffer. Alt dette kan du lese mer om på eksotiskeplanter.no og kulturarvplanter.no, jfr. for eksempel første artikkel i den semantiske lenkesamlingen.

Oppgave

Dette var et raskt regnestykke i sene kveldstimer, så kontroller, kritiser og kommenter regnestykket. Beregn hvor mye CO2 en kvadratkilometer skog som kontinuerlig beplantes, hugges og beplantes på nytt direkte og indirekte (i trevirket som lages av trærne) kan binde over 100 år. Er det en type skog som er en mer effketiv CO2 binder enn annen per kvm? Hvilke planter er de beste nitorgenfiksererne? Hvor mangen eiektrær må du plante for at din famile om 40 år har levd CO2 nøytralt selv om du har nytt en norsk indrefilet, kotelett og kylling i ny og ne (for eksempel hve 14 dag)? Til orientering bruker et Boeng fly ca 25 tonn bensin fra Tyrkia til Norge (og slipper dermed ut ca 60 tonn CO2). Hvor mye sparer du på å reise den samme strekningen alene i bil eller tog drevet av elektrisitet produsert av kull alternativt vannkraft?

Hvorfor bør jorder som grenser til elver og vann gjødsles med organisk (økologisk) gjødsel og ikke kunstgjødsel?

Hvilken gass finnes det enorme mengder av i Sibirs tundra og hvordan kan den best bindes, ved status quo eller på annen måte? Hvorfor har man allerede begynt å observere store hull i Sibirs tundra? Hvorfor er ikke landsbyer i Sibir og det globale frølageret på Svalbard trygge ved 3 graders global oppvarming?

Beregn hvor mye skog Norge må plante for at vi i 2050 skal ha fanget den CO2 mengden vi har pumpet ut i atmosfæren fra 2019 til 2050 under ulike scenarier om oljeprduksjon og skogsplanting i Norge og andre land.

La oss anta at det hvert år slippes ut 30 milliarder (3*10**10) tonn CO2. La oss vider anta at vi har 10 år på oss til å fange minst like mye CO2 som vi slipper ut. Hvor mye netto skog må plantes i dag om 1 Km**2 av denne skogen om 10 år i gjennomsnitt binder 400 000 (4*10**5) tonn CO2? Hva om den 10 årige skogen gjennomsnittlig bare binder ca 100 000 tonn CO2? Mår vi kontinuerlig plante like mye skog for å kunne fange den CO2 mengden som årlig slippes ut?

Når er skogsplanting viktigst, i dag eller i morgen? Hvilke hensyn må man ta til artsmangfold og invaderende planter når man planter skog? Finnes der skog som vokser hurtig i ulike områder og som ikke ødelegger naturen og artsmangfoldet? Forresten hva er viktigst å unngå, invaderende trær eller en overopphetet planet?

Forestill deg til slutt at jorden med sine isbreer er som isboksen du har i kjøleskapet. Hvordan vil du få den isen tilbake til opprinnelig tilstand om kjøleskapet har gått i stykker, og du bor på en øde øy (planet)? Hva legger du i utrykket irreversibel effekt?

Drøft innholdet i artikkelen nedenfor med ankertekst Ny klimarapport | Norsk forsker slår ned «jordas redning». Det påstås i den artikkelen at det beste er å ikke slippe ut CO2 og andre skadelige klimagasser. Man trenger ikke være forsker for å hevde det. Når beste løsning ikke er mulig å oppnå på kort eller mellomlang sikt, hva er det nestebeste løsning?

Personlig planter jeg så mange trær, resirkulerer, gjenbruker, utvikler egen varm og kald kompost (som også fanger CO2), er fleksetarianer når det gjelder kjøttforbruk og plukker opp så mye plast at jeg er CO2 negativ. Drøft den påstanden.

Drøft også påstanden om at det er bedre for klimaet å spise kjøtt av ville dyr som lever i økologisk balanse, enn av dyr som lever på importert kraftfor.

Greier du ikke å svare på disse spørsmålene selv, kan du be noen i Fns klimapanel gjøre beregningene for deg.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /