Hvor farlig er metan- og andre gasser for miljøet?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publiser 15 august 2019. | Under arbeide.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Ny klimarapport. Fns klimapanel slår alarm. Kode rød for menneskeheten.

Over 700 eksperter fra 90 land har vært involvert i rapporten. Ekstremværet øker og det skal bli verre. Noen endringer er irreversible.

Karbon er en ressurs i CO2 negativ produksjon.

Metan og andre gassers påvirkning på miljøet.

I dag vinner grønne partier økt oppslutning på grunn av klimatrusselen som noen mener truer vår eksistens. Den unge svenske kvinnen Greta Thunberg er på vei i seilbåt til Fn for å holde innlegg om sitt engasjement for miljøet. Nesten all fokus er på CO2, men hvor farlig er metan og andre gasser for miljøet? Hvor kommer de største utslippene av metan fra, fra landbruket eller fra annen menneskelig aktivitet? Hvor farlig er reinsdyrflokken på Hardangervidda og elgen i våre skoger for miljøet når de slipper ut metan og andre gasser? Her er noen sitater som du kan studere dyper ved å gå til kilden i den semantiske lenkesamlingen.

Cows and bogs release methane into the atmosphere, but it's by far mostly human activity that's driving up levels of this destructive greenhouse gas.

Kilde: nationalgeographic.com

Se også:

Natural gas, which primarily consists of methane, is the cleanest burning fossil fuel. When methane is produced from non-fossil sources such as food and green waste , it can literally take carbon out of the air.

However, methane that is released into the atmosphere before it is burned is harmful to the environment. Because it is able to trap heat in the atmosphere, methane contributes to climate change.

Kilde: socalgas.com

Vi vet at der ligger enorme mengder metangass i Sibirs tundra, som man er svært redd for skal slippes ut i atmosfæren. Hvordan er den kommet der og hvordan kan metan fanges?

Methane is dangerous greenhouse gas, since it is 21 times more global warming potential than carbon dioxide. All the nations talk about the reduction of only carbon dioxide and no nation stress on methane reduction.

Kilde: Researchgate.net

Om det er riktig har altså gassen et globalt oppvarmingspotensiale som er 21 ganger større enn CO2. Hva skjer da om Sibirs tundra smelter? Er dette dommedagsprofeti eller en realitet?

Denne gassen har tydeligvis vært på jorden i store mengder i milloner av år uten at jorden er blitt til en steinørken, så hva vet vitenskapsmenn og landbrukseksperter om dette? Skal jeg virkelig ha dårlig samvittighet når jeg spiser min fårikål, mitt fenalår eller min foretrukne julemiddag, pinnekjøtt? Hvilke dyr er mer miljøvennlige enn sauen som går og beiter gress og tang (som de elsker) på en holme på Vestlandet eller andre steder i landet? Satt på spissen, bør vi skyte alle større dyr slik at vi mennesker kan boltre oss uhemmet til jorden forvandles til en steinørken?

Partiutspørringen av Senterpartiet.

Under utspørringen av Slagsvold Vedum, påpekte Fredrik Solvang ting jeg ikke var klar over. Er virkelig metangass så farlig for miljøet som han nevnte eller skylder vi nok en gang på andre enn oss selv?

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

CO2 fangst og lagring, et raskt regnestykke i sene kveldstimer.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 8 januar 2019. Oppdatert 8 mars 2021.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Når du forbrenner 1 Kg bensin slipper du ut over dobbelt så mye CO2.

Dette kom gjerne som en stor overraskelse, men her

Bensin tilhører gruppen hydrokarboner, og består av grunnstoffene hydrogen og karbon.

"Forbrenning" er her en kjemisk prosess der molekylstrukturen i bensin rives opp idet de reagerer med oksygen. Resultatet er at nye molekylforbindelser dannes og at varme frigis når de gamle moelkylbindingene brytes. De nye molekylforbindelsene er bl.a. H2O (vann) og CO2 (karbondioksyd).

Siden hvert karbonatom binder til seg TO oksygenatomer når de danner CO2 (ved ei fullstendig forbrenning), så betyr det at man øker den opprinnelige vekta.

Oksygenet er nemlig ikke tilstede i bensinen i utgangspunktet, men kommer til fra lufta gjennom forbrenningen. Siden vi skjelden veier opp forbrenningslufta før vi bruker den, men kun har oversikt over bensinmengden, blir dette ofte ganske overraskende for oss.

Kilde: Miljølære.no

er forklaringen

Noen måleenheter for å forenkle fremstillingen.

La ** være potensoperatoren. Det vil si at 10**2=100, 10**3=1000, 10**6= 1 000 000 = En million, 10**9=1 000 000 000 dvs En milliard, mens 10**12=1 000 000 000 000 dvs En billion. Ett tonn er som kjent 1000 Kg, mens et Kilotonn=10**3 tonn dvs tusen tonn, ett Megatonn=10**6 tonn = En million tonn, Ett gigatonn = 10**9 tonn = En milliard tonn, Ett teratonn = 10 ** 12 tonn med andro ord, en billion tonn, Ett petatonn = 10**15 tonn= En billiard tonn, mens ett Exaton = 10**18 eller En trillion tonn.

I følge Wikipedia er dekar er en offisiell norsk måleenhet i Forskrift om måleenheter og måling, mens mål ikke er det. I dagligtale blir ofte betegnelsen mål benyttet synonymt med dekar. Da er 1000 dekar lik 1 km**2, eller en kvadratkilometer. En kvadratkilometer er dermed et areal som er 1 x 1 km eller 1000 mål om vi bruker mål som måling av areal slik vi ofte gjør i Norge.

Hvor stort er Russalnd, Shara, Danmark og Norge?

When 11.5 percent of all the land in the entire world is claimed by just one country, it’s not surprising to learn that the tenth largest country (Algeria) could fit into the largest (Russia) seven times over. When all 10 of the world's largest countries are taken together, they total 49% of the earth's entire 149 million square kilometres of land.

Kilde: Worldatlas.com

Russland er som de fleste vet verdens største land på 17 098 200, dvs, litt over 17 millioner kvadratkilometer, mens Norge er 385,186 kvadratkilometer og Danmark er 42,916 kvadratkilometer. Sahara som er verdens største hete ørken og verdens tredje største ørken er 9 200 000 kvadratkilometer. Sahara har økt med 10 % siden 1920 og var for under 10 000 år siden en beboelig savanne.

Store deler av Russland er dekket av permafrost og landsbyer er bygget oppå permafrosten. De står i fare for å kollapse om permafrosten smelter. Det som skjer i Sibir er minst like alvorlig som det som skjer på Sør- og Nordpolen. Forsvinner breene i Himalaya som forsyner store deler av Asia med vann, kan vi få miljøflyktninger på jakt etter vann.

Et enkelt regnestykke. Plant skog og bind ett teratonn CO2.

Det å plante skog kan selvsagt ikke løse klimakrisen, men binder man ett teratonn CO2 frem til 2050 vil man med det globale CO2 utslippsnivået i 2018 på ca 30 milliarder tonn CO2 i året binde det CO2 som er sluppet ut fra i dag og frem til 2050. Jeg har grovt anslått at om man greier å binde mellom 3 og 5 teratonn CO2 ved å plante skog vil man frem til 2100 ha bundet det meste av den mengden CO2 som er sluppet ut i atmosfæren siden den industrielle revolusjon. Dette må for all del ikke bli noen sovepute. Man må kunne ha to tanker i hodet på en gang om vi ikke skal få en global oppvarming som kan ende i katastofe (for eksempel 3 graders oppvarming). Utslippene må drastisk ned ved å ta i bruk ny teknologi. Man må øke bruken av tre som bygningsmateriale, og så mye som mulig av kulturskog må ligge urørt. Skog binder minst like mye CO2 i jordsmonn og nedfalne greiner som i selve treet. Så skogplanting bør bli fokus for alle land som har arealer til det. Sahara har ikke alltid vært ørken. Gjøres en million av Saharas 9.2 kvadratkilometer om til skog, vil den mest effektive skogen kunne binde over 2 000 tonn CO2 per mål når den er ferdig utvokst etter 40 til 50 år. Det blir 2 x 10**3 x 10**6 x 10**3 tonn (vi gikk ut fra en millon kvadratkilometer der en kvadratkilometer er tusen mål) = 2 x 10**12 tonn = 2 teratonn. På sikt (for eksempel til 2060) kan en niendedel av Sahara binde 2 teratonn CO2. Førti år gamle eiketrær kan binde 25 tonn CO2. Planter alle mennesker på jorda ett eiketre (redwood treet binder enda mer CO2) kan det i 2060 binde 25 x 8 milliarder = 200 milliarder tonn CO2. Planter alle mennesker på jorda 5 eiketrær, kan de om førti år binde ett teratonn med CO2. Regnestykket ovenfor har implisitt forutsatt at netto tilvekst / hogst av skog i perioden er lik null. Vi har kun fokusert på det som skjer på landjorda. At korallrev og alger som binder CO2 dør, har vi ikke drøftet og det kan være et større prpblem enn det som skjer på landjorda og som vi delvis ser med egne øyne. Kanarifuglen ser ikke CO i kullgruvene, men den kjenner lukten og begynner å synge. Vi ser ikke at en kg bensin blir til mer enn 2 kg CO2 når bilen kjører. Vi ser ikke hva som skjer i verdenshavene, men vi vet at det skjer noe.

Villere klima kan forverre situasjonen. Enorme skogbranner i California og skoger som raseres av ekstemvær slutter å binde CO2. Trærne som har falt på bakken binder CO2 og ikke all CO2 i de trærne som står igjen etter en skogbrann er sluppet ut i luften. Da jeg gikk i 6 og 7 klasse på folkeskolen ble vi sendt ut i Haugesunds byheier for å plante skog. Dette kan fint være et prosjekt for barnehage og skoler over hele jorda. Mange bekker små blir til en stor å. Firmaer som planter 5 trær når de hogger ett bør subsidieres på en eller anne måte.

Dersom du vil ha sunne planter, som vokser fort, kan du også infisere plantens rot med mycorrhizal sopp og lage en sopprot. Der er mer CO2 i jord enn i atmosfæren. Treet tar opp CO2 fra luften og gir karbon og sukker til soppen som gir næringsstoffer og vann tilbake, enkelt forklart i denne videoen (se også tilfeldige videoer etter lenkesamlingen nedenfor).

Planter gjør det motsatte av bilen.

Når du forbrenner en kg bensin, slipper du ut nesten tre gänger så mye CO2. Planter gjør som vi har sett det motsatte. De fanger karbon og frigjør oksygen (O). I tillegg fanger mange planter også andre miljøgasser som nitrogen. Nitrogen er den gassen som gjør plantene grønne og sterke. Nonen planter, såkalte nitrogenfikserere, tar opp nitorgen fra luften og sender det til jorden der omliggende planter nyter godt av det.

Forskere holder på med all verdens kompliserte matematisk modeller for å beregne når jorden har blitt varmet opp x grader, der x kan bli så stor at store deler av jorden blir ubeboelig for mennesker og dyr. De tar fly til kostbare og lite miljøvennlige konferanser for å holde sine foredrag. Vi vet nok om dette. Jeg var selv aktiv i miljøbevegelsen i 1970 årene og i 1972 publiserte den kjente svenske professororen, plantefysiologen og næringsmiddelforskeren Georg Borgstrøm boken Fem over 12? På den tiden som i dag ble ikke miljøforkjemere og EU skeptikere ikke populære i våre største politiske partier. De miljøkritiske røstene som Grønt Gras og Fremtiden i våre hender ble fort tiet ihjel eller oversett som i dag. I dag får barn som går i demonstrasjonstog over hele verden stor oppmerksomhet. Har de fortått alvoret mer enn voksne? Vil de om 20 til 30 år kunne sette dagens politikere som tok de uriktige avgjørelsene i fengsel for miljøkriminalitet og kriminalitet mot menneskeheten siden de gjorde store deler av jorden ubeboelig?

Det har vært "Big Business" å gjøre jorden ubeboelig og er det forsatt selv om mange (særlig akademikere som meg) fokuserer på symbolsaker og symbolpolitikk. Det er symbolpolitikk når andre politiske partier stempler Senterpartiet som miljøverstingene forde norske bønder i 2019 trenger redskaper og kjøretøy som drives av fossitl brennstoff. Planter bøndene nok skog og det er Senterpartiets politikk, så blir den CO2 mengden de slipper ut symbolsk i forhold til den skogen de planter. Trevirket som tas i bruk lagrer karbon (C). Alt er som kjent relativt. Mener de partiene som kritiserer Senterpartiet at det er så mye bedre å få transportert melk, planter og kjøtt fra Danmark, Polen og New Zealand? Det er folkeskoleregning å forstå at det er langt mer miljøfiendtlig ettersom de redskapene som brukes i andre land ikke er mer miljøvennlige og transporten går på forurensende trailere, fly og skip. Har noen forskere regnet på hvor mye vi mennesker har bidratt til å øke CO2 mengden i lutften ved netto å hogge regnskog og annesn skog, gjøre savanner som binder CO2 om til ørken og ikke minst redusere opptaket av CO2 i verdenshavene? Våre torvmyerer vitner om at det i vikingtiden var store eikeskoger på Vestlandet. Korallrev, kanskje de viktiske miljøene for liv i verdenshaven dør mens barn går i demonstrasjonstog og politikerne prater og utreder. Noen politikere som vi forhåpentligvsi snart kan kalle fossiler vil endog konskevensutrede Lofoten, Vesterålen, Senja og Iskanten.

Min spytt på blyanten beregning har vist at om vi planter skog på et område som tilsvarer halve Sahara og ikke netto fjerner skog andre steder, så vil det fange all CO2 som er sluppet ut siden den industrielle revolusjon. Sett barn over hele verden til å plante skog (jeg gjorde det i 6 og 7 klasse) og fortell dem hvorfor de skal gjøre det i stedet for å gå i demonstrasjonstog. La trevirke bli et foretrukket bygningsmateriale. Tre av ulike typer trær er et glimrende bygningsmateriale. Nøttetrær, for eksempel de valnøttrærne jeg ha plantet (jeg har flere som skal inokkuleres med mycel av hvit og sort trøffel) brukes i møbelindustrien. Treet slutter å fange CO2 når det er hugget, men det lagrer CO2 i hele trevirkets levetid. Når det skal kasseres bør det ikke brennes, men lagres på store komposplasser der karbon bindes til næringsrik jord om lupiner kastes samme sted.

Noen hevder at der ikke er nok jord til å plante den skogen jeg skriver om. For det første er det mange typer planter. Der er skog i Mexico som vokser i nesten ren sand. Der er km dype mudderlag på havets bunn. Når man bygger på dyrket mark, bør man ta vare på jorden som fjernes som om det var gull. Til de som har stort nok areal, kjøp den jorden og plant et eiketre der. Et tuntre der skjæra bygger rede skal i følge folketroen medføre lykke og i tillegg er noen som rødeik svært vakre. Jeg har små spirer av rødeik og engelsk eik som er inokkulert med mycel av hvit trøffel. Et 40 år gammelt eiketre kan binde opptil 25 tonn CO2. Du skal altså ikke plante mange slike trær før du har levd CO2 nøytralt eller endog bidratt med å fange langt mer CO2 enn du slapp ut i din levetid. Men det haster. Skal vi greie å holde tritt med den mengden som slippes ut i dag og årene fremover til den grønne teknologien bringer utslippene globalt nedover, må folk over hele jorden plante skog i stedet for å reise på dyre miljøfiendtlige konferanser. Vil du at trær og planter skal vokse fortere, kan du inokkulere mycorrhizal sopp i roten. Med dagens klima er det forresten stadig flere tær som kan vokse i vårt klima. Hvit og svart trøffel er eksempel på slik sopp som lever i symbiose med trær og får sukker fra treet og gir tilbake vann og andre næringsstoffer.

Sopp er verdens største levende organismer og kan dekke mange fotballbaner. Det gjør at trær og planter med sopprot kan overleve og trives i tørre somre og næriongsfattig jord, mens andre skranter og i verste fall dør. Jeg vet om folk som ikke planter druer uten å innokkulere roten med mycel av micorrhizal sopp ettersom druer har røtter som ikke er så gode til å ta opp vann og næringsstoffer. Alt dette kan du lese mer om på eksotiskeplanter.no og kulturarvplanter.no, jfr. for eksempel første artikkel i den semantiske lenkesamlingen.

Oppgave

Dette var et raskt regnestykke i sene kveldstimer, så kontroller, kritiser og kommenter regnestykket. Beregn hvor mye CO2 en kvadratkilometer skog som kontinuerlig beplantes, hugges og beplantes på nytt direkte og indirekte (i trevirket som lages av trærne) kan binde over 100 år. Er det en type skog som er en mer effketiv CO2 binder enn annen per kvm? Hvilke planter er de beste nitorgenfiksererne? Hvor mangen eiektrær må du plante for at din famile om 40 år har levd CO2 nøytralt selv om du har nytt en norsk indrefilet, kotelett og kylling i ny og ne (for eksempel hve 14 dag)? Til orientering bruker et Boeng fly ca 25 tonn bensin fra Tyrkia til Norge (og slipper dermed ut ca 60 tonn CO2). Hvor mye sparer du på å reise den samme strekningen alene i bil eller tog drevet av elektrisitet produsert av kull alternativt vannkraft?

Hvorfor bør jorder som grenser til elver og vann gjødsles med organisk (økologisk) gjødsel og ikke kunstgjødsel?

Hvilken gass finnes det enorme mengder av i Sibirs tundra og hvordan kan den best bindes, ved status quo eller på annen måte? Hvorfor har man allerede begynt å observere store hull i Sibirs tundra? Hvorfor er ikke landsbyer i Sibir og det globale frølageret på Svalbard trygge ved 3 graders global oppvarming?

Beregn hvor mye skog Norge må plante for at vi i 2050 skal ha fanget den CO2 mengden vi har pumpet ut i atmosfæren fra 2019 til 2050 under ulike scenarier om oljeprduksjon og skogsplanting i Norge og andre land.

La oss anta at det hvert år slippes ut 30 milliarder (3*10**10) tonn CO2. La oss vider anta at vi har 10 år på oss til å fange minst like mye CO2 som vi slipper ut. Hvor mye netto skog må plantes i dag om 1 Km**2 av denne skogen om 10 år i gjennomsnitt binder 400 000 (4*10**5) tonn CO2? Hva om den 10 årige skogen gjennomsnittlig bare binder ca 100 000 tonn CO2? Mår vi kontinuerlig plante like mye skog for å kunne fange den CO2 mengden som årlig slippes ut?

Når er skogsplanting viktigst, i dag eller i morgen? Hvilke hensyn må man ta til artsmangfold og invaderende planter når man planter skog? Finnes der skog som vokser hurtig i ulike områder og som ikke ødelegger naturen og artsmangfoldet? Forresten hva er viktigst å unngå, invaderende trær eller en overopphetet planet?

Forestill deg til slutt at jorden med sine isbreer er som isboksen du har i kjøleskapet. Hvordan vil du få den isen tilbake til opprinnelig tilstand om kjøleskapet har gått i stykker, og du bor på en øde øy (planet)? Hva legger du i utrykket irreversibel effekt?

Drøft innholdet i artikkelen nedenfor med ankertekst Ny klimarapport | Norsk forsker slår ned «jordas redning». Det påstås i den artikkelen at det beste er å ikke slippe ut CO2 og andre skadelige klimagasser. Man trenger ikke være forsker for å hevde det. Når beste løsning ikke er mulig å oppnå på kort eller mellomlang sikt, hva er det nestebeste løsning? Det hevdes at mellom 25 % og 35 % av jordens skogsareale har forsvunnet (blitt hugget ned) siden andre verdenskrig. Estimer hvor mye CO2 det har tilført atmosfæren og havet. Hvordan hadde klodens CO2 regnskap sett ut om det motsatte hadde skjedd, det vil med andre ord si at det globale skogsarealet hadde blitt økt med mellom 25 og 30 %. Hva hadde skjedd om det hadde blitt doblet?

Personlig planter jeg så mange trær, resirkulerer, gjenbruker, utvikler egen varm og kald kompost (som også fanger CO2), er fleksetarianer når det gjelder kjøttforbruk og plukker opp så mye plast at jeg er CO2 negativ. Drøft den påstanden.

Drøft også påstanden om at det er bedre for klimaet å spise kjøtt av ville dyr som lever i økologisk balanse, enn av dyr som lever på importert kraftfor.

Greier du ikke å svare på disse spørsmålene selv, kan du be noen i Fns klimapanel gjøre beregningene for deg.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Er ekstreme somre den nye normalen?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 31 juli 2018. Sist oppdatert 3 desember 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

De to ytterpunktene sommeren 2017 og sommeren 2018.

Jeg husker værmeldingen i mai våren 2017. Det er den kaldeste mai som er registrert på Blindern på 50 år sa meterologen. Sommeren ble den våteste jeg kan huske og mange bønders avlinger regnet bort. I år begynte sommeren rundt 10 mai og siden har det bare fortsatt med stort sett sammenhengende varme og tørke til begynnelsen av august. Det er den varmeste sommeren siden 1947. I år har bøndene hatt det motsatte problemet av i fjor. Alvinger har dødd og vi har sett nyhetssendinger med bønder som fortviler fordi kornet består bare av et tomt skall. Det er ubrukelig som menneskeføde, men kan brukes som dyrefor på linje med gress. Hvordan skal vi forholde oss om dette er den nye normalen?

Dynamisk adferd og variasjon.

Allerede i begynnelsen av april sådde jeg frø av vill rukkola og spinat. De har ikke greidd seg bra i den varme våren og sommeren, mest sannsynlig fordi jeg har vært litt sløv med vanningen. Disse blomkålene har ikke fått vann siden mai skriver NrK om professor Dag Jørund Lønning. Han har fått grønnsaker til å spire helt uten vanning. Det samme kan ikke jeg si om mine ulike kåltyper som har vært vannet regelmessig. De har utviklent en spesiell metode som består i et dekke med kompostjord, ingen pløying eller fresing, og å plante forskjellige arter tett. Deretter lar de naturen ordne resten. Resultatet deres er oppsiktsvekkende og dette er framtida for landbruket mener professoren.

Spennende at de har fått til så friske kål og god avling med liten eller ingen vanning. Jeg har vannet en del, men ikke nok. Mine kål ser foreløpig ut som sveitserost og kålsommerfuglens larver har nok kost seg i min lille kålåker i sommer. Som spinat, rukkola og salat, planter som stortrivdes i fjor, har kålplantene ikke trivdes i denne varmen. Derimot har vi opplevd at varmekjære og eksotiske planter som meloner har stortrives og vi hadde den første modne melonen dyrket på friland midt i juli i år. Så det fremtidige norske landbruket er muligens ikke bare nye dyrkingsmetoder, men også nye planter og arter. Variasjon og dynamisk adferd er noen av nøkkelordene. I dag er det 6 september 2018 og hele 11 typer meloner er i ferd med og modnes. Som tomatene er de mye bedre enn de du kjøper i butikken. Tomatene dine er så søte at de smake mer som bær (det er en stor diskusjon om tomat er bær, frukt eller grønnsak) enn tomater sa sønnen min. Mest sannynlig er de også sunnere. Noen av melonene er så små at de kan dyrkes på espalier på tereassen og noen minner mest om de brasilianske med dypt oragne kjøtt. Jeg synes de er bedre. Så har du en (tak)terass kan du dyrke meloner på en takterasse midt i Oslo. Det er varmere og lunere i Oslo om sommeren enn her jeg bor, like ved sjøen på Jeløya.

Nok er nok. Plant skog, beskatt bilen kraftigere og bygg flere bomringer.

Vi kan regne ut hvor mye CO2 som er i atmosfæren og hvor mye CO2 som slippes ut og hvor mye som fanges i verdenshavene. Er det vanskelig å regne ut hvor mye netto skogsareal som må plantes? Man skal ikke leke med ulineære effekter. Man kan komme til et punkt der økosystemer kollapser og dagens flyktningstrøm blir som en blåbærtur. Klimaflyktningstrømmen har kanskje allerede startet. Den kan være en del av den globale flyktningstrømmen som vi i dag overser på grunn av krigs- og økonomiske flyktninger.

CO2 er CO2 og NOX er NOX, mens flere og flere nordmenn masjerer og roper at NOK er NOK. Uansvarlig populisme av flere og flere som gjør at vi virkelig kan ende på bommen om disse ulineære effektene får fortsette å øke. Kurven over CO2 er dramatisk høyere nå enn tidligere de siste en million årene og den peker lodrett oppover. Vi vil ikke kunne kjøpe oss ut av en ordentlig klimakrise med 8 billioner NOK (norske kroner). NOK er NOK, er egentlig et rop om å ta fra andre budsjettposter til den sterkt subsidierte bilen eller trekke på vår felles formue, oljefondet. Noen sammenligner Norge med andre land der det bygges vei. Ta en titt på norgeskartet og kartet over for eksempel Sverige. Uten bompengefinansiering, vil de fleste vei og broprosjekter ikke kunne finansieres. Vi betaler gladelig bompenger i 40 år om vi får bro til øya vår sier nordvestlendingene.

I stedet for å bære plakater med NOK er NOK, burde noen ta til vettet og bære plakater med en grafe som viser CO2 nivået i atmosfæren. Grafen kan gjerne gå en million år bakover i tid. Dette er ikke teori, men empiri og kan måles i isbreer og skjell. Metan, det er farlig det. Har noen helt metan over demonstrantene, siden aksjonene brer ser fortere enn ild i tørt gress? Metan i atmosfæren omtales i noen av videoene nedenfor om du oppdaterer siden NOK ganger, raskest på min pc ved å trykke F5.

To spørsmål til slutt til alle dere som demonstrerer mot bompenger. Hvordan vil du / dere endre adferd (tilpasning) om dere i morgen får vite at alle privatbiler som går på fossilt brennstoff og biodrivfstoff dyrket på arealer hvor man har hugget skog, må stanse umiddelbart for å unngå 3 graders (det kan være for defensivt) oppvarming?

Hvordan hadde dere endret shopping adferd om dere fikk vite at alle skip som går på den mest forurensende tungoljen må stanse umiddelbart? Selv med slike tiltak er privatbilen sterkt subsidiert på grunn av den mengde CO2 i atmosfæren som kan tilskrives privatbilismen. Mange økonomer med E. J. Mishan har stilt spørsmål ved om privatbilismen har vært den velsignelsen som bompengemotstandere og bilelskere mener? Naturlige fenomener er ofte ulineære og står du på kanten av stupet, er et lite (marginalt) skritt nok til at du havner utfor. Om bilens absolutte og marginale bidrag til den menneskeskapte klimakrisen vi nå ser fører til apokalypse og utryddelses, var bilismenes uhemmede liberalisme ingen velsignelse for våre etterkommere. Unormalt varme, våte eller kalde somre er et tydelig varsel om at klimaet (klodens tilstand) er i uorden og må fikses før det er for sent.

Nobelprisen i økonomi 2018, hva betyr den?

Ibsen som aldri fikk litteraturprisen ville kalt det som skjedde med Nobel prisen i litteratur 2018 en pikant affære. Bringer prisen i økonomi for 2018 som fokuserer på hvordan man kan integrere innovasjon og klima med langsiktig økonomisk vekst håp? Neppe i betydelig omfang, så lenge man ikke fokuserer på 1/n effekten og det eneklte menneskes ansvar (adferd) for naturen og omgivelsene. Hvert enkelt menneske må skjønne at deres bidrag betyr noe og at man må endre adferd. I den forstand kan man si at prisen for 2017 til Thaler for hans bidrag til adferdsøkonomi, der han viser hvordan man kan integrere økonomi med psykologi, er viktigere.

Men hva observerer vi? I fjor ble det sluppet ut over 30 milliarder tonn CO2, mens nivået må halveres ganske fort om vi ikke skal oppleve 2 graders global oppvarming. Med 1 1/2 grad oppvarming vil mange av korallrevene i varme strøk dø. Noen mener at alle vil dø ved 2 graders oppvarming. Min intuisjon sier at korallrevene kan være minst like viktige for livet på jorden som regnskogen. Korallrevene er havenes regnskog med et enormt artsmangfold. Er korallrevene den viktigste katalysatoren for livet i havet?

Først nå har vi så smått begynt å oppdage og forstå livet på de store havdyp. Vi vet fortsatt mer om månen enn om livet i havdypet. Mange arter vil dø ut før de blir oppdaget. Det nytter ikke med priser, taler og ord. Det som kreves er handling og endret adferd. Før du kjøper en av de mange nye dippedutter som styres via mobiltelefonen, spør deg selv, trenger jeg dette? Kan det ikke være lurere å investere pengene i grønne skips- eller industriaksjer?

Det er ikke noe revolusjonerened nytt med mange av disse nye dippeduttene som styrer det du gjør i hjemmet ditt og ute. På Tv ser vi personer som snakker til mobiltelefonen eller en boks som "Google home", og robotstøvsugeren begynner å jobbe, kaffekokeren slås på, markisene heises opp etc. Alt som styres mekanisk med en bryter, eller en trådløs fjernkontroll kan styres digitalt (med stemmen). Man trenger programvare som kan omsette ord til handling og en mottaker i tingen som skal styres som kan motta, tolke og utføre kommandoene. Det er ikke noe revolusjonerende nytt.

Kan hende imponerer dine barn sine venner eller du dine venner med at du og barna dine konsumerer disse nye dingsene over en lav sko. Lær barna å bli kreative pordusenter av miljøvennlige dingser og apper før de sitter (ligger) i sofaen, peker på en skjerm og konsumerer farget lys. Mitt vekstlys skrus av og på av en timer. Jeg slår det først på om høsten når jeg trenger de 200 / 400 wattene til den første oppvarmingen av boligen. Den er nesten så godt isolert at den varmes opp av kaffekokeren.

Nå trenger jeg en robot som spar opp rotskudd fra plommetrær, setter dem i vann til de begynner å slå rot, vanner dem, planter dem i potter og deretter ut der de permanant skal stå. Det er nok noen år til vi har en slik robot. Mest sannsynlig hadde den forvekslet plommetreet med ferskentreet som står like ved og som ble sådd som frø. Trær av steinfrukter som plomme, fersken og aprikos er mer frøekte enn epletrær. Er det mulig å "klone" et tre via frø? Svaret er ja, og planter du trær, binder du CO2.

A tree can absorb as much as 48 pounds of carbon dioxide per year and can sequester 1 ton of carbon dioxide by the time it reaches 40 years old.

Hva får du om du sår en eplekjerne (eplets frø)? Mest sannsynlig får du et tre som produserer sure uspiselige epler, men noen ganger kan du få en ny genetisk variant som er bedre enn den frøet kom fra. Det er en av måtene nye varianter oppdages på.

Prøv heller med steinen av fersken eller aprikoser som kan vokse i norsk klima. Får du fatt i steinen av villplommer, er de mer frøekte enn foredlede sorter. Ville planter er som hovedregel mer frøekte enn foredlede sorter.

Der er flere metoder å gjøre dette på. Dette er den jeg bruker. Rens for eksempel 10 steiner av aprikos, fersken eller plomme og legg dem i et syltetøyglass eller plastbeger med lokk i kjøleskapet til midten av januar. Da knuser du steinen forsiktig med en nøtteknekker eller hammer og tar ut frøet. Er du heldig har frøhuset (steinen) flere frø som ofte forkommer hos nøtter og mandler. Slike frø er også kandidater til å reprodusere morplanten, dog ofte med bedre immunforsvar. Det frøet som spirer først og gir størst og kraftigst plante er som regel "frøkloningen" av morplanten. Legg frøene i lunket vann i opptil et døgn og så de i et plastbeger uten lokk i en blanding av sand og jord. Fukt jorden. Den må ikke være så våt at du kan klemme vann ut av den. Da kan frøene råtne. Plasser plastbegeret med frøene i kjøleskapet i minst 2 måneder til midten av mars. Da kan frøene settes i vinduskarmen og når faren for nattefrost er over, kan de sås ut eller oppbevares inne i plastbegeret til du har små planter som kan plantes om i større potter. Hold jorden fuktig, men ikke våt. Gjødsle ikke jorden ved planting.

Du kan få større variasjon, mer hardføre og bredere utvalg ved poding, det amerikanerne kaller "budding" og "crafting". Jeg har hørt at eple- og pæretrær kan podes på rogn, men aldri testet det. Rogn, eple og pære er nemlig i slekt, og podet på rogn, er de mer robuste mot kulde enn trær som ikke er podet. Du kan også pode flere ulike eple- og pæresorter på samme rognstamme. Så har du en liten hage, er det ingen ting i veien for at du kan dyrke flere sorter på samme tre.

Har været noe til felles med kanarifuglen i kullgruven?

Uttrykket å leve som en kanarifugl i en kullgruve brukes for å sende en advarsel til andre. Kanarifuglen som ble plassert i et bur i en kullgruve hadde liten kontroll over egen skjebne, men den fortsatte å synge uansett. Å leve som kanarifugl i en kullgruve vitner om vilje til å oppleve livets farer. Sluttet kanarifuglen å synge eller den ble liggende på bunnen av buret var det fare på ferde. Sjansen for at det var farlige gasser som for ekesempel karbonmonoksid (eller metan) i gruva var stor og det var bare for gruvearbeiderne å komme seg unna fortere enn svint. Så lenge man var i nærheten av en levende kanarifugl var man trygg.

Vitenskapsmenn og politikere bruker uttrykket kanarifugl i en kullgruve for å beskrive fremtidscenarier, spesielt om man ikke reagerer når kanarifuglen slutter å synge. En raskt smeltende isbre på Grønland kan for eksempel beskrives som en kanarifugl i en kullgruve som varsler global oppvarming. En liten hendelse i et isolert område er ikke så uvanlig, men når issmeltingen på breer og nær polene øker og aksellererer kan det være en konkret advarsel om at et større problem utvikler seg. Når et lands delegasjon forlater et klimamøte eller går bort fra en klimaavtale man er blitt enige om, kan det sammenlignes med at man tar kanarifuglen ut av kullgruven.

Med de klimaendringene vi nå ser, vil flere og flere planter og trær trivis i vårt klima. Jeg har små fikentrær platet fra frø og stiklingformert. Nylig fant jeg ut at der finnes fikentrær som kan vokse i vårt klima. Moringa kalles også mirakelplanten, ettersom den skal være sunnere enn blåbær (som jeg også har en rekke sorter av sådd fra frø). Jeg sådde en rekke dvergmoringa frø inne. Ved en feiltagelse ble det for mange. Nå har det første lille treet som står i vinduskarmen min fått hvite hvitveislignede blomster. Alt på planten bortsett fra røttene er spiselig og jeg har laget te av bladene blandet med krydderbassilikum. De 3 sortene fersken som jeg også sådde fra frø er plantet ut på friland. Så gjenstår det å se om de overlever en norsk vinter og binder CO2. Den bindingen aksellerere med treets vekst. Gjør det enkelt, så enklet som mulig, men ikke enklere. Planter menneskene nok trær (der er flere på jorden enn der er stjerner i vår gallakse) sammen med andre tiltak, kan vi komme til å fange så mye CO2 at målet om 1 1/2 grader oppvarming nås, men det er vel for enkelt. Mye mer om dette i den semantiske lenkesamligen nedenfor.

Naturen er den sterkeste og mest kyniske "diktatoren" du noen gang møter.

Det er sportslørdag med ski og jeg sitter og hører på en interessant diskusjon på SVt om at Norge har forbudt C8, mens svenskene venter. Spesialisten som reporterne diskuterer med sier at dette er ikke noe som går sakte og gradvis utforbakke. Man kan fort ramle utfor stupet, for eksempel med over 2 graders global oppvarming.

Dette er bare "peanuts" i den store sammenheng (selv om mange bekker små som kjent blir til en stor å). Miljøfornektere, dere som bekymrer dere bitte litt eller mye. Det er ingen grunn til å bekymre dere. Om noen milliarder år vil jorden brennes opp av solenes utbrenning i det solen går til en kjempenova som sluker jorden og til slutt imploderer. Jorden har gått fra glødende lava og vil muligens ende i et sort hull. Selv med atomkrig og 5 graders oppvarming, vil nok noe liv overleve, kanskje endog mennesker (som lever mer i pakt med naturen og dermed er mer intelligente enn oss).

Man har blitt overrasket over hvordan plante og dyre-livet er kommet tilbake rundt Tsjernobyl etter ulykken der for litt over 30 år siden. Villhesten som var ganske vanlig på Europas stepper før Homo Sapiens etter den industrielle revolusjon har fått boltre seg ganske fritt, har tatt i bruk deler av området rundt kraftverket. Den opprinnelige naturen er med andre ord i ferd med å vende tilbake. Det kan endog tenkes at om homo sapiens dør helt ut, at vi får en enda mer intelligent skapning som dominerer jorden på en bedre måte enn oss mennesker. Den vil kanskje dominere på en helt annen måte enn mennesket og leve i pakt med naturen i økologisk bærekraftig balanse til de kosmiske kreftene ender det hele. Dyr er nok smartere enn de fleste er klar over.

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Plantelys, er godt nok best?

Først publisert 28.06.2017. Sist oppdatert: 27.09.2017

Kjøp i norden eller muligens også fra Tyskland.

Det er min sønns anbefaling som har sjekket dette grundig. En stikkontakt er ikke samme stikkontakt i USA, England og Norge. Han anbefaler ikke å kjøpe plantelys fra USA, da det kan være det samme som å kjøpe seg problemer. Som vanlig har vi en egen videosamling om dette temaet på slutten av artikkelen. Det er dermed ikke sagt at du skal løpe og kjøpe de lysarmaturene, lysrørene og lampene som presenteres i videoene. Videoene er ment som opplæring i temaet plantebelysning.

Egentlig kan du gjøre det helt enkelt. Artikkelen, Lysrør - Vi forteller deg hvilken teknologi du skal velge publisert 25 oktober 2010 sier

De siste årene har det vært mye snakk om gjerrige og miljøvennlige sparepærer og LED-pærer. Men visste du at lysrør - eller lysstoffrør som de også kalles - faktisk fortsatt er den mest energieffektive belysningen du kan kjøpe?

Selv om artikkelen ble publisert i 2010 og der har skjedd mye siden da er den grundig og forteller deg forskjellen på T5 og T8 lysrør. Noen profesjonelle forhandlere oppgir ikke om rørene de selger er T5 eller T8. Det er svært uprofesjonelt og brude være grunn nok til at du ikke valgte en slik forhandler. Der er flere miljøgevinster ved å velge T5 fremfor T8 teknologi og T5 produserer mer lys per watt. T5 har imidlertid én teknisk ulempe da den er dårligere egnet enn T8 for bruk i lave temperaturer, for eksempel i uoppvarmede loft, kjellere, boder og garasjer. På Osram sin norske side finner du det meste om LED teknologi, lamper, lysrør og armaturer.

La oss si at jeg er interessert i T5 lysrør. Da klikker jeg på Produkter + Lysrør + Lysrør T5 og jeg får opp en rekke modeller (hele 10 i slutten av juni 2017). La oss si at jeg vil se nærmere på den første, LUMILUX T5 HE. Da klikker jeg på denne og får en god beskrivelse. Nederst nede er der arkfaner der jeg kan bla på Watt (14 W/827 til og med 35 W/865). Jeg kan laste ned et PDF dokument på hele 6 sider som beskriver produktet i detalj. Jeg ønsker meg noe sterkere. Neste produkt LUMILUX T5 HO har en maks på 80W/865. Det ser ut til at de neste versjonene er forbedrede utgaver av de to første, HE og HO som for eksempel LUMILUX T5 HO XT. Osram selger ikke direkte til forbruker, og jeg søker derfor på osram lysrør lumilux t5 ho tx. Det er ikke mangel på reklame og treff.

Nettsiden lampedirekte.no er bra. Jeg begynner med å velge lysrør og deretter T5 Lysrør. Deretter kan jeg filtrere etter en rekke kriterier som serie, merke, watt, fargekode, lengde, produkttype og lysstyrke (lumen).

Litt enkel fysikk og matematikk: Lysmengden måles i Lumen. Formelen er sånn: Lux = Lumen/m2 (Lux = Lumen delt på kvadratmeter). Eller: Lux x m2 = Lumen (Lux ganger areal = Lumen). Hvis vi skal belyse 1 kvadratmeter er altså antall Lux lik antall Lumen.
Watt og lengde er viktigst for meg om jeg skal lage en egen løsning:

Jeg får opp 55 treff ved å velge mer enn 50 Watt og lengde over 110 cm. Dersom valget av lysrør er viktigst, må jeg altså finne en armatur og henge lysrøret fra taket eller i et (hjemmelaget) stativ (som vist i videoen ovenfor).

Et alternativ til å lage stativet selv er å kjøpe et klesstatvi eller en arbeidsbukk. Bildesøk på klesstativ samt arbeidsbukk og du finner dem i alle størrelser, fasonger og prisklasser. Jula har for eksempel den arbeidsbukken som er vist på bildet:

Arbeidsbukk fra Jula

til 49.90. Den er 65 cm bred og 71 cm høy og veier 1.25 kg. De har også rimelige lysrør og armaturer i ulike størrelser. Klesstativer er høyere som for eksempel dette fra Clas Olhson:

Klesstativ fra Clas Olhson

som er 99 cm langt og 154 cm høyt til kroner 179. Man kan lett henge et bredere armatur fra disse stativene og bukkene i en kjetting der høyden lett reguleres.

Her er to andre komplette lysarmaturløsninger løsninger, den første fra Gardeners.com:

En 3 hyllers løsning fra Gardeners.com

og den andre fra JumpStartSeedStart.com:

The Jump Start T5 Modular System gives you total control of your lighting needs

Under min leting på nettet finner jeg også andre løsninger, som for eksempel ROOT!T T5 lysrør m. reflektor, 122cm, 6400K, 56W til 419 kroner fra Mikrogartneriet. De har også en avansert løsning som kunne vært aktuell om jeg var profesjonell gartner, nemlig Equilight Solar Mass siste generasjons LED, utviklet i Norge til hele 7999 (la oss si 8001) kroner. Jeg finner også ulike løsninger hos Gartnerbutikken som passer bedre til mitt behov som for eksempel Growlight Duo LED vekstlys med stativ til samme pris som på Plantasjen 999 (la oss s 1001) kroner. De har også et stativ til plantelys fra Nelson Garden som passer bedre til mitt behov, men de får man billigere andre steder. Som vist i videoen ovenfor lager man et slikt enkelt stativ billigere (om enn mindre estetisk) og mer skreddersydd til lysrørets dimensjon selv.

Søker du på plantelys på nettet, finner du kanskje denne tråden: Hvor får jeg kjøpt plantelys? Andre svar, signert calypso er kanskje godt nok:

Helt alminnelige lysrørarmaturer 2*36watt, eller bedre 2*58 watt, og helt standard lysrør, duger i massevis. Glem dette reklame-mantraet "plantelys". Da er det ikke så vanskelig å finne, nytt eller brukt.

Det er vel omtrent det samme som min sønn har kommet frem til etter lang tids lesing på nettet. Dersom du vet hvordan det installeres eller har en som kan hjelpe deg med å installere det, anbefaler jeg at du kjøper en standard lysrøramatur på 2*58 vatt som foreslått ovenfor. Du bør også kjøpe en timer som kan slå lyset av i noen timer som du stiller inn på timeren. Planter sover også. Det skal ikke være vanskeligere å installere en timer enn en skjøteledning.

Slike armaturer kan henge fra vanlige S-skruer i taket eller fra et stativ. Hvor langt lyset skal henge over plantene tar vi ikke stilling til her. Generelt kan du henge lyset for nært å skade plantene eller du kan henge det for langt fra plantene slik at de ikke får optimale spire og voksebetingelser. Lyset skal ikke henge like nært frø som små spirer og blomstrende planter. Det varierer også fra planteslag til planteslag, så avstanden til lyskilden og hvor mye lys som trengs per kvadratmeter må du finne ut på egen hånd. Et system der man lett kan variere lyshøyden er dermed svært ønskelig. Du kan få litt hjelp i starten ved å lese disse korte artikler vi har funnet på nettet. Vi lister noen her:

  1. Det norske hageselskap | Plantelys (vekstlys)
  2. Plantelys: den billigere utgaven.
  3. Grønns(m)ak plantedyrking i Midt Troms | Plantelys.
  4. Hydroponi.no | Vekstlys er nøkkelen til en suksessfull innendørs hage.
  5. Det du trenger å vite om plantelys | med plantelys med stativ fra Nelson Garden.
Som det fremgår av den siste lenken ovenfor viser de der også en løsning med stativ fra Nelson Garden som jeg personlig har sans for. Vi mennesker liker ikke samme lys som planter. Som hovedregel bruker plantene blått lys for å spire fra frø og rødt (rødlig) lys til å vokse, enda mer presist lilla og nesten rosa lys når de blomstrer. Lysstoffrør bør henge ca. 20 cm over plantene for å gi god effekt skrives det i artikkelen. Enn videre kan du lese
Du bør ha minst 2 x 36 W, men får du tak i 2 x 58 W er det mye bedre og kan henge lenger fra plantene. Det fine med lysstoffrør er at de varmer lite og vil ikke så lett svi plantene som halogenbasert lys kan gjøre. Siden lyssammensettingen er litt annerledes på vanlige lysstoffrør kan rotutviklingen bli dårligere enn med lysstoffrør spesielt beregnet på planter.
Også her fremgår det at 2 x 58 W er å foretrekke fremfor 2 x 36 W. Man bør om mulig også velge lysstoffrør spesielt beregnet på planter. Skal man bruke LED lys, bør man bruke LED plantelys kan vi lese til slutt i artikkelen. Plantasjen har en enkel LED løsning med stativ til like under 1000 kroner. I 2017 selger de produktet Vekstarmatur GrowLight Duo utviklet med fullspektrumlys - LEDlys med vekt på blå og røde bølgelengder som er tilpasset for planter og fotosyntesen. Høyden/plasseringen av lyset justeres enkelt med kjettingen som medfølger. Effekt: 20W. Livslengde: 25 000 timer. LED lys har lang levetid. Det må tas i betraktning når man kjøper plantelys. Effekten på 20W er mer villedende enn veiledende når det gjelder LED lys. Det må ikke forveksles med de lystoffrørene vi har beskrevet ovenfor på 2x58 Watt. Spesialisten på LED lys in Norge er kanskje ELED.NO. Vi legger ikke inn en lenke til deres løsninger, da vår erfaring er at slike lenker brytes etter hvert. I 2017 kan vi liste opp følgende løsninger:
  1. 45W LED vekstlys panel pris 599
  2. 300W COB LED vekstlys m/ vekstfasejustering. Dette vekstlyset har to lysinnstillinger. En for vekstfase og en for blomstringsfase. Dette endres enkelt med en bryter på siden av lampen (se bilde). Dette gjør at lyset blir enda mer effektivt i forhold til plantenes vekstfase. Pris 1990 kroner.
  3. Spider 4 – COB LED vekstlys pris 2000 kroner
De har også flere løsninger. Er du interessert i dette kan du i 2017 klikke på LED lys menyen og deretter på undermenyen LED Vekstlys. Der er som kjent ikke mangel på informasjon på Internet.

Takarmatur eller stativ. Hummer eller Kanari?

Søker du på takarmatur får du en rekke treff hos en rekke forhandlere, norske som utenlandske. I slutten av juni 2017 har for eksempel Clas Ohlson et på 2 x 58 watt (artikkel nr 36-4835) uten lyskilde til 399 kroner. Men det har T8 sokkel. Raffinerer du søket til lysarmatur 58w t8 eller t5 er også Clas Ohlson blant de første treffene. De skriver "Lysrør Vi har modellene T5-, T8- og kompaktlysrør. De finnes i flere lengder og med forskjellige farge og lysstyrker, velg selv etter bruksområde. Mykt varmhvitt lys eller litt sterkere og kaldere. Passet i kjøkkenbenkarmaturer hjemme eller i kontor eller industrimiljøer. Brukes også ofte i offentlige miljøer". Ja vel, men jeg var ute etter T5, 2 x 58 W plantelysrør om de finnes. Min sønn kjøpte et lysrør på Biltema beregnet på garasjer som jeg ikke vet om er godt nok til mitt bruk.

Jeg søker videre på nettet på "Best LED Grow Lights on the Market" og finner følgende sider:

Ikke bare er de laget med amerikansk teknologi og passer dermed sikkert ikke til norske stikkontakter, el forskrifter og lover, men de er også dyre. Jeg snakket med min sønn på telefonen Jeg kunne gjerne tenkt meg LED lys sier jeg. Det må du ikke tenke på sier han. Du skal ha dem i vinduet i stuen og det blir skrekkelig med blått, lilla eller rosa lys. Det kommer ikke til å se ut og naboene vil grøsse. Jeg vil helst ikke bore hull i taket og henge lysrørene i kjetting. Finnes der ikke en god stativ løsning. Nelson Garden og Plantasjen sin stativ løsning nevnt ovenfor, kan jeg leve med. Willab Garden som jeg kjøpte veldig rimelig fiberduk og fiberduk tunnell fra har også sine løsninger. De har en armatur med høytrykksnatriumlampe 400 W, 55000 lumen med fullt fargespektrum, for bedre utvikling og kraftigere planter. Kan også brukes i rom uten dagslys som i drivhus. Det er en ferdig løsning, men også den skal henges fra taket. Greier man å lete seg frem til følgende side: willabgarden.no/plantebelysning/904 så finner jeg den mest estetiske løsningen for en stue som kanskje er god nok til mitt behov for forkultivering av små blåbærplanter (se artiklene nedenfor om mitt blåbærprosjekt).

Dyrkningsbelysning 2 x 24 w

To slike koster ca 2000 kroner og dekker et areal på 37 x 13,5 x 4 x 2 nesten 4 000 kvadrat cm (10 000 er en kvadrat meter). Det bør holde til mitt behov vinteren 2017 / 2018. Det er estetisk, men er det kraftig nok? Det står ingen ting om at det er T5 eller T8 sokler. Jeg har god tid på meg til begynnelsen av november, da en løsning bør være installert. Dersom man ikke har de samme kravene til estetikk, kan man lage egne løsninger som koster noen hundrelapper. Se videoene for ytterligere informasjon om ulike vekstlys systemer og mer generelt om ulike typer vekstlys. Det er bare tull og en myte, at vekstlys systemer trenger være kostbare. Du kan også plassere dem i boder eller i kjelleren (miljøet må dog være bra for planter), gjerne flere i høyden i en bokhylle eller skreddersy dem etter ulike lysrørs lengde som vist i videoen i innledningen av denne artikkelen. Som vanlig er det fantasien som setter grensene. Jeg vet ikke hva du kan montere selv og hva som krever godkjennelse av elektriker. Det må du selv ha kontroll på.

Willab Garden har også den samme LED løsningen som Plantasjen, Growlight Duo LED men Plantasjens løsning er billigst. Mye mer om vekstlys i den semantiske lenkesamlingen. Fokuser kun på innhold og ikke på produkter da de ikke passer norske stikkontakter, lover og forskrifter.

Semantiske lenker til artikkelen

R.I.P Meloner - det er juni og andre pinsedag sommeren 2017

Først publisert 05.06.2017. Sist oppdatert: 12.06.2017

Av jord er du kommet til kompost skal du bli.

Det er andre pinsedag våren 2017. Det er en nyedelig, men kald sommermorgen her på Jeløya. Jeg har satt meg ut i bakgården med en kopp kaffe, der det er sol nå tidelig om morgenen og betrakter rhododendronen som jeg splittet i to tidligere i vår og som nå står i vidunderlig rosa prakt. En humle surrer innom for å hilse på meg og rhododendron blomstene. For en nydelig liten skapning. Det er et fremtidig prosjekt å lage en enda mer humlevennlig hage og et humlehotell. Jeg har ikke spist frokost. Ved føttene mine vokser der to nydelige løvetenner med de beste salatblader som jeg skal legge på hvitosten til frokost.

På vei inn for å lage frokost, finner jeg en løvetann til og rasker med meg bladene. Bladene jeg får til overs skal jeg koke løvetannte tilsatt ingefær, stjerneanis, litt presset lime saft og kokosa sukker. Noen ganger går vi over bekken etter vann. Friske grønne løvetann blader smaker mye bedre enn vanlig bladsalt på hvitosten og så er de mye sunnere. For n-te gang, de renser leveren. Trim og slim økonomene sier at der ikke finnes en fri lunjs. Jo det gjør det. Etter at jeg har skrevet denne korte artikkelen, skal jeg ta meg en tur langs stranden og gumle på noen strand kål blader. De smaker mye bedre enn hodekål. Finnes der strandreddik og asparges på samme plass der strandkålen vokser? Der skal jeg lete etter vill asparges langs strendene. Når noen amerikanerne mener at norsk asparges er den beste, må jeg supplere de 4 sortene asparges som nå vokser i kassene ute i hagen, 2 hvite sorter med tykk stilk, en purpurfarget og en grønn. Det er jo bare å ta med seg en neve frø når planten visner til høsten, så har man frø man kan så inne, sette ut i en barnehage, plante om i et skreddersydd bed for asparges med tare i bunn, skjellsand og litt kalk så jorden får riktig Ph for asparges. Deretter må man pleie plantene riktig og vente i 3 til 4 år før man kan høste den første aspargesen.

Hva vil det si å pleie melonfrø og planter riktig?

Det har vært en ufyselig kald og regnfylt vår så langt. Sommeren lar vente på seg. I følge langtidsprognosene på Storm, er nå sommeren utsatt enda noen dager om den i det hele tatt kommer. For vel en uke siden, var langtidprognosen at det skulle bli over 20 grader rundt den 10 juni. Nå er den prognosen feid vekk av vinden som løvetann frø på en forblåst mark. I dag 5 juni ser vi ikke 20 tallet før mandag 19 juni. Min påstand er at om den værattraktoren som tydeligvis stekker seg langt og ikke har foldet seg særlig, ikke har flyttet på seg rundt Sankthans, så blir ikke temperaturen høyere enn 19.5 grader den dagen. De fleste plantene trives i det våte og kalde været. Tomatplantene kommer seg omsider, men de er høye og pjuskete og langt fra så frodige som den jungelen av 7 ulike tomatplanter jeg hadde i fjor. Noe har jeg lært ettertrykkelig i år. Man skal ikke så frø for tidelig inne av tomater, gresskar og meloner. Alle gresskar plantene som jeg hadde minst 50 av og som jeg etter å ha gitt bort de fleste av og greidde å ødelegge resten av med mine boksehansker (man skal ikke pelle erter med boksehansker sies det) på ble til kompost. De fleste melonplantene har lidd samme skjebne. Jeg satte dem ut på friland da faren for nattefrost var over. Det ble ikke nattefrost, men melonplanter skal ha høyere temperatur når de settes ut. Nattetemperaturen bør ikke være under 12 grader når de settes ut på friland og selv da vil ikke alle sorter greie seg. Dagtemperaturen har så langt i år, for det meste variert mellom 12 og 16 grader. De fleste melonplantene har dødd. Men noen er i live, men de er ikke kraftige og jeg tviler på at det blir noen meloner på dem. I dag er det 25 juni og de har dødd.

Jeg leste om de frøene jeg hadde av de ulike melontypene og så at de fleste hadde en utviklingstid på 70 til 80 dager. Dermed sådde jeg flere sorter i den siste uken i mai. Men nå har bare ca 15 % av frøene spirt inne i en romtemperatur som har ligget rundt 20 grader. Jeg hadde ikke mer plantejord igjen, så jeg sådde dem i jord jeg hentet ute i hagen. De skal jo snart ut så jeg har ikke sett noen uhumskheter på dem enda. Neste år skal jeg se etter herdige sorter:

  • »Jubilee« - aflang vandmelon med rødt kød og stribet skræl. Stor.
  • »Sugar Baby« - en tidligt moden, rund, mellemrød vandmelon med grøn skal. Middelstor, ca. 4-6 kg.
  • »Sweet Siberian« - aflang vandmelon med abrikosfarvet kød og lysegrøn skal. Middelstor, ca. 3-4 kg.
  • »Small Shining Light« - en tidligt moden rund, rød vandmelon med mørk grøn skal. Lille.
  • »Blacktail Mountain« - en rund vandmelon med mørkerødt kød og mørk grøn skal. 3-6 kg.
  • »Sweet Granite«. Det er en robust og meget tidlig cantaloupe melon. Kun 70 dage fra såning til høst, når vejret er varmt. Sweet Granite kan veje op til ca. 1,5 kg.

Dansken Højlund har tydeligvis greie på dette og da får man lytte til ham og også dekke plantene med fiberduk når det blir dårlig vær. Willab Garden selger fiberduk, som bare veier 17 g/m2 og gjør det mulig å så og plante tidlig på våren, samtidigt som høstsesongen kan forlenges. Regnvann, lys og luft trenger gjennom, og det skapes et kraftig forbedret mikroklima under duken. Samtidig holdes insekter og småvilt borte. Sommeren 2017 må man betale 62 kroner (kampanje) for en rull på 2,1 x 9,6 meter. Denne duker er først og fremst laget for isolering og er så lett at den kan legges rett oppå melonplanter.

Jeg har bestilt 5 ruller med fiberduk og 2 fiberdukstunneler (se nedenfor). Så får vi se hvor varm sommeren blir når jeg setter plantene ut. Foreløpig utvikler de seg raskest ved å stå inne. De må også plantes om noen ganger og til slutt settes i 15 liter potter om man velger å ha dem i potter. Melon- og gresskarplanter spirer og utvikler seg fort.

Willab Garden selger også fiberduktunneler. Det er selvsagt en dyrere løsning enn å dekke plantene med fiberduk. Man kan også lage slike tunneler selv både til busker, små trær og planter som vist på bildet:

Fiberdukstunnel og telt til busker og små trær

Fiberduk der sol og vann trenger gjennom er best. Noen forslår å bruke 15 mm VP-rør (el-rør) og feste med klemmer som kan lages av 20 mm Vp rør. Der finnes også ferdige vekstbuer og noen selger blomsterkasser med buer der man kan trekke plast eller fiberduk over. Man får også kjøpt ferdig plantetunneler i polyplast. Andre bruker bionet som er meget finmaskede nett beregnet på å holde skadedyr ute. Jeg håper den duken jeg valgte er god nok.

Spiringen tidelig i vår var bortsett fra en sort (Hales Best Jumbo - en cantaloup variant) på godt ove 70 prsent. Den gang sådde jeg frøene i plantejord og satte pottene på varmekabler på badet. Var det jorden eller varmen på badet som gjorde at jeg fikk så god spiring i begynnelsen av mars (altfor tidelig)? Mest sannsynelig var det varmen på badet, da melonfrø skal ha høy temperatur for å spire. Jeg antar at temperaturen i jorden er rundt 30 grader når pottene står på varmekablene. Selvsagt, den sommeren jeg skulle prøve å dyrke meloner på friland i Norge, ble det den kaldeste våren på 32 år, og 50 år siden snøen hadde lagt seg sent i mai på Blindern. Denne værattraktoren er stor i utstrekning og det ser ikke ut til at en varmere fra sør greier å flytte på den som ligger her nord. Jeg satt i bakgården og koste meg med morgenkaffen og betraktet, rhododendronen, hvitløksplantene som jeg hadde plantet langs gjæredet til naboen og jordbærbedet jeg plantet i en fart for noen dager siden. Jeg benyttet, "no dig" teknikken til Charles Dowding. Jeg la noen mursteiner i et rektangulært bed på plenen. Oppå jorden la jeg ugress og plentorv jeg hadde liggende. Oppå det la jeg aviser og brun eskepapp esker, for å holde ugress unna. Oppå der, la jeg et lag med jord så godt som fritt fra ugress som jeg hadde liggende. Til slutt la jeg et lag med godt luktende kompost som jeg har produsert i min egen varmkompost binge. I fjor fikk jeg to jordbærplanter av min nabo og to fra min datter som hadde fått dem fra en kollega. I år var det blitt til nesten 50 planter. Lite er så lett å formere som jordbærplanter (se semantisk videolenke på slutten av artikkelen). Om du ikke lar dem forsvinne blant ugress. De greier ikke alltid konkurransen mot veldig aggressivt ugress. Men holder du bedet fri for ugress de første årene, vil plantene bli så sterke at de stort sett greier seg selv. Jeg liker ikke å luke og plantet dem på svart plast. Det har regnet mye de siste dagene og det ventes kraftig regn på onsdag. Plantene kommer seg utmerket, så jeg renger med å få en god del selvdyrkede jordbær fra 4 planter allerede i år.

Vikingprinsippet snu en ulempe til en fordel.

De fleste av mine kjære melonplanter døde altså og de som står igjen ute er så pjuskete at kanskje de også avgår ved døden og havner i varmkomposten. De seks som spirer av andre såing er nå så små at jeg ikke trenger så dem ut før det blir rundt 20 grader. Jeg skal få til melonplanter på friland i Norge i en varmere sommer, ihvertfall ved å dekke dem med plast på dager der det er meldt dårlig vær slik noen frøhandlere anbefaler. Jeg satt der i bakgården og funderte på dette. Det er 3/4 skygge der om sommeren. Hva med et drivhus til neste vår med innlagt strøm og selvluftende luker? Jeg tror jeg investerer i et bra drivhus neste år om jeg ikke får for mye å gjøre i mine døtres hager. Noen melonplanter ble plantet ut i hagen til min eldste datter. Jeg har ikke sett på dem de siste dagene, men det så ut til at de 5 plantene kom seg bedre oppe ved Vansjø enn her nede ved stranden der asparges, strandkål og strandreddik trives. Etter det jeg har lært om meloner i år tviler jeg på at de vil greie seg. Selv om det var de siste plantene som ble plantet ut, altfor tidelig så var heller ikke de så sunne og kraftige som de burde være. Neste år sår jeg ikke frø av meloner og gresskar (jeg har kjøpt noen spennende fra USA - melonfrø greier seg i opptil 7 år, så det er ikke for tidelig å kjøpe dem nå og så dem til våren) før tideligst 20 mars og kanskje ikke før første april. Med maks 90 dagers utviklingstid bør det holde. Melonene kommer jeg neste år ikke til å plante ut før i perioden 1 - 20 juni. Sommeren 2017 er det så kaldt her på Jeløya at det fortsatt er for tidelig å sette ut melonplantene. Ihvertfall prøvde jeg med en av de syv plantene som nå har spirt, 3 froskeskinnsmeloner, 1 Herma, 1 Sweet Granite og 1 Suga baby. Den ene froskeskinnsmelon plante som jeg satte ut den 8 juni henger med nebbet og ser ikke ut til å greie seg, selv om nattetemperaturen nå har vært nede 12 grader og over. Muligens ble regnværet og vinden for kald for denne typen. Jeg tok den inn og den greidde seg. Nå, 25 juni står den fortsatt inne sammen med de andre plantene. Neste år skal jeg også være mer selektiv med hvilke typer jeg eventuelt prøver å få til på friland. Noen skal settes under plast eller i drivhus, mens de mest hardføre sortene skal jeg prøve å få til på friland. Får jeg det til av de plantene som lever, men ikke trives eller av de 5 (7 spirte og en ble brukt til å teste været nå i begynnelsen av juni) små nye plantene? De syv plantene vokser og trives fortsatt inne. Jeg bærer dem ut om dagen. Med 80 dagers utviklingstid menes det i varm sommertemperatur, så nå når det er de eneste plantene jeg har inne kan jeg ta meg spesielt av dem. I det dette skrives skinner sola ute, selv om det ikke er mer en 14 grader, så har jeg satt dem ut på terassen. De tas inn i kveld. I morgen 26 juni melder Yr om en minimumstemperatur på 12 grader som faller til 11 grader på tirsdag den 27 juni. Ingen hete med andre ord og under grensen på 12 grader for melomer. Jeg kjøpte fiberduk og to fiberdukstunneler fra Willab garden, så når plantene settes ut må de nok settes i de tunnelene.

Mens jeg satt der i bakgården lurte jeg på hvorfor det ikke var en eneste brunsngle i det høye gresset og blant steiner og rusk som ligger der. Er det fordi jeg har rhododendron i hjørnet mot to naboer og nå enda en plante der skvalderkålen prøver å innvadere min hage fra nabotomta. Skvalderkål og brunsnegler, nå er det krig. Rhondudendrum er som siktagranen. Den dreper nesten alt under seg og brunsenglene liker den ikke. Hvitløken som står langs gjerdet liker den heller ikke. Hageblåbær hører til samme slekt som rhododendron. Skyr brunsneglene dem like mys som rhododendron? Mest sannsynlig gjør den det siden den ikke liker planter med hard stilk. Er hageblåbærplanter like effektive som vern mot ugress? Dør alt under dem også? Ihvertfall skal jeg nå plante en hekk av blåbærplanter langs gjerde mot naboen i nordvest og i nord. Jeg har bestilt ulike frø fra utlandet som jeg skal begyunne å dyrke inne. Nå lærer jeg meg å dyrke hageblåbær av ulike typer. Det er sannelig ikke lett og sår man dem sommeren 2017 trenger man ikke ha ørsmå planter før våren / sommeren 2018? Rhododendron skal som hageblåbær ha sur jord, Ph mellom 4.5 og 5.5? Kaffegrut eller gjødsling med kaffevann gir sur jord sier ryktet. Jeg drikker mye kaffe og har hatt en god del kaffegrut i varmkomposten som nå er ferdig. Den er kanskje sur nok. Noen sier at man skal ha svovel eller aluminiumsulfat i jord der man dyrker blåbær. Jeg går ikke på et plantesenter og kjøper dyr sur speialjord til ca 150 kroner sekken. Min sønn som er utdannet jurist er visst nå blitt en bedre økonom enn meg. Så de 15 frøene du kjøpte på eBay for under 20 kroner i kompostjorden du har. Men det tar jo opptil 2 måneder før de spirer sier jeg og ikke vet jeg om de er kaldstratifisert som frø av hageblåbære skal være. Han som sendte frøene fra Tyskland er nok mer redd for bunnlinjen enn meg, for de kom i en liten blank plastpose inni en konvolutt som denne gang ikke var åpnet av tollvesenet uten noen merknad om stratifisering.

Mest sannsynlig er de kaldstratifisert ble vi enige om og jeg har flere sorter i køen fra eBay. Selv om man kan så frø av hageblåbær hele året og det tar opptil 2 måneder før de spirer, har jeg egentlig ikke dårlig tid og han har helt rett i at det er mye billigere å bruke kompost og hagejord enn å kjøpe skreddersydd jord som sikkert koster over 100 korner for en liten sekk på et plantesenter. Det er jo bare å kjøpe nye frø om de ikke spirer sa han. For hundre kroner har jeg jo råd til 5 sorter hageblåbær. Det er også en fordel om man sår flere sorter ved siden av hverandre siden krysspollinering kan gi dobbel avling av begge sorter. Pink Lemonde Blueberries frø er det ikke lett å få sendt til Norge. Jeg trodde en stund at det var en "fake" sort som selges på eBay, men nå har jeg sett flere videoer på YouTube, der kjente YouTubere omtaler den typen. Omsider har frø av 6 sorter blåbær ankommet fra henholdsvis Tyskland, USA og Skotland. Der kom syv poser, men en av de jeg fikk fra USA og Skotland var samme sort. For en gangs skyld var tyskeren minst grundig, da han ikke opplyste om førene var kaldstratifiserte. For sikkerhets skyld valgte jeg og kaldstratifisere dem slik skotten fortalte at det skulle gjøres. Jeg gikk en tur i granskauen, tok med en plastpose og en liten spade. Under grantrærne der det vokser blåbærris, fylte jeg halve plastposen med jord. Denne jorden ble sterilisert ved å legge jorden i en ildfast skål som jeg satte i en stor gryte med et par cm vann og så koke opp med lokket over. Jeg lot jorden putre å koke i en halv time. Samme dag la jeg samtlige frø i lunkent vann i ca 20 timer. Den jorden jeg hentet i skogen var min ide alene. Så om det blir en fiasko er det min feil alene.

Dagen etter, den 11 juni, sådde jeg frøene fra skotten og tyskeren på følgende måte. I bunn av de små pottene hadde jeg den steriliserte jorda. På, den øverste cm, ble førene sådd ca 1/2 cm dypt, i en blanding av kattesand og kugjødselkompost. Kattesand fikk jeg kjøpt på Coop Extra for 19 kroner for en pose på 8 liter. Sanden er ikke tilsatt parafume eller andre stoffer i følge bruksanvisningen. De profesjonelle kjøper sand på et grustak. Kattesand gjør jorden luftigere. Den mest usikre av disse tre kompoentene er kugjødselkomposten, selv om det står på posen at den er selvskreven ved planting av rhondodendron. Da bør den også være selvskreven ved planting av blåbærplanter siden begge planter trives i sur jord. Betyr det at den også passer til å så frø av blåbærplanter i, er det store spørsmålet? Mitt håp er at det gir god spiring for frøene i den luftige jorden og jeg håper at de små planten vokser ned til en jord norske blåbær trives i. Frøene ble sådd i plastikkbegre man får når man kjøper druer på Kiwi og plassert nederst i kjøleskapet med en lapp om at de sås ut om 90 dager, dvs den 10 august 2017.

Noen av frøene til amerikaneren var allerede kaldstratifiserte, så de ble sådd i små potter på samme måte som beskrevet ovenfor, vannet nedenfra og plassert i vinduskarmen. De andre som ikke var kaldstratifierte, ble lagt på fuktet toalettpapir, brettet sammen og lagt i rektangulære isbokser med lokk over. De skal stå to uker i kjøleskapet (høst), deretter 2 uker i dypfryseren (vinter) og så 2 uker i kjøleskapet (vår) før de plasseres i samme jordblanding som den som er brukt ovenfor. Dermed får jeg sjekket om de frøene som er kaldstratifiserte spierer om noen uker og hvilken av de to kaldstratifiseringsmetodene som er best.

I går 12 juni 2017 fikk jeg frø fra tre andre amerikanere hvor frø fra den ene kom i en liten plastpose uten noen instruksjoner i det hele tatt. Det var imidlertid mange frø, sikkert 50 eller mer så de vil jeg behandle på de tre måtene som er beskrevet ovenfor. Hos den ene var der kun 10 frø. Såinstruksjoen som fulgte med frøene, sier at de skal legges 1/2 cm (1/4 tomme) dypt i en flat boks med fuktet torvmose, tildekket med avispapir på toppen og plassert på et varmt sted - ideelt fra 15 til 21 grader celcius. Frøene skal ligge i boksen i en måned tildekket av avispapiret til de spirer. Etter en måned fjernes avispapiret og man sjekker om det er kommet øsmå skudd. Når frøene spirer skal de plasseres i et solfylt vindu og vannes regelmessig. Jeg har ikke torvmose, så jeg bruker i stedet metoden med sterilisert granskogsjord, kugjødselkompost og kattesand som beskrevet ovenfor. For øvrig følges instruksjonen med å dekke jorden med avispapir. Spirer ikke disse føren, må det skyldes at jeg har brukt feil jord.

Den tredje frøhandleren skriver at frøene skal såes 1/4 tomme (0.635 cm) dypt i fuktet torvmose. Frøene må holdes konsistent fuktet og man må være tolmodig. Blåbærfrø kan ta fra 6 til 8 uker til de spirer og noen så lang tid som tre måneder. Dette minner meg veldig mye om rosmarin frøene som jeg sådde inne i januar og som er beskrevet i nedenfor. Det tok tre måneder før de spirte og til å begynne med var plantene ørsmå. I dag trives de utmerket på den vindfylte terassen. De 4 plantene er dypt grønne, den minste 1 cm, mens den største er ca 2 1/2 cm nå midt i juni. Han skriver også at frøene skal stå solfylt i en temperatur på 15 til 21 grader celsius. Dersom man ikke har sollys, plasseres et fluoriserende kunstig lys omtrent 14 tommer (35 cm) over skuddene. Han skriver også at de små skuddene vil se ut som gress med noen små blader på toppen (godt å vite) når de kommer opp. I løpet av det første året vil plantene ikke bli større enn 12 til 15 cm høye. Straks de små plantene er store nok til å plantes om, plantes de i potter som plasseres på et solfylt varmt sted og holdes regelmessig fuktige. Plantene kan gjødsles med flytende gjødsel 2 til 3 uker etter at de er plassert i pottene (det var overraskende sent). Plantene vil få bær det andre året når de er omtrent 1 til 2 fot (30 - 60 cm) høye. Frøene har en holdbarhet til oktober 2020 som er ganske lenge og lengre enn svarrot og havrerot, men ikke så lenge som melonfrø.

Han skriver altså ikke noe om at blomstene skal plukkes av de første årene for at plantene skal bli kraftigere og utvikle et bedre rotsystem slik det fremgår av noen videoer vist på YouTube. Du anbefales å ta en titt på de videoene, der det også vises hvilken jord blåbærplanter trives best i og hvordan plantene skal behandles når de er satt ut på friland. Man brø stadig sjekke jordens pH verdi som ideelt ligger i intervallet 4.5 til 5.5 og eventuelt forsure jorden om den blir for alkalisk. En pH måler er dermed nødvendig redskap i en blåbærdyrkers verktøyskring.

Alle frøhandlere er enige om at frøene skal såes 1/4 tomme dypt, men metodene varierer en del. Alle bruker også torvmose (sphagnum peat moss). Det er bare to av frøhandlerne som skriver at frøene skal legges i lunkent vann i et døgn før såing. Det har jeg gjort for alle frøene. Det er bare en frøhandler som sier at man skal simuler høst, vinter og vår ved å legge dem kjøleskapet, fryseren og så kjøleskapet igjen. Skotten skriver at frøene skulle plasseres 3 måneder i kjøleskapet. Bare to av frøhandlerne skriver at frøenes skal kaldstratifiseres. Det burde stå på frøposene til samtlige forhandlere om de trenger kaldstratifisering (og på hvilken måte) eller ikke.

Men nå (første versjon av artikkelen skrevet i begynnelsen av juni) er det tid å ta seg en tur ut i det fine, men kalde sommerværet. Turen kommet til å gå langs stranden der jeg vet det vokser strandkål og grantrær. Jeg tar med meg ryggsekk med plastposer og en liten hagespade, får nå skal jeg ha sur jord som gjødsles av grannåler (som jeg siden har funnet ut ikke er den riktige måtene å forsure jordene på) som skal være bedre enn andre barnåler som for eksempel furunåler. Du som leser denne korte artikkelen. Unnskyld alle trykkleif, men nå har jeg sittet nok foran skjermen. Klokka er snart 10.00 og nå skal kampen mot skvalderkål og brunsnegler intensiveres. Det skal plantes en hekk av hageblåbær og rhondodendrum, langs en del av grensen der det ikke er satt opp en glatt mur jeg ikke har sett hverken skvalderkål eller brunsnegler forsere. På Jeløyas sør og sørvestside vokser det strandkål flere steder og noen steder strekeninger på flere hundre meter. Mange av dem står med hvite blomster i begynnelsen av juni. Det blir spennende å se om blåbærfrøene spirer i kumøkkompost blandet med kattesand og sterilisert skogsjord i bunnen. Hvis ikke får manf frøene så billig på eBay, at jeg får prøve igjen til våren. Dersom jeg har små planter til høsten, må jeg finne ut om de må settes inne under vekstlys eller om de kan settes i uteboden. Hageblåbær plante kan dyrkes alt etter type i herdighetssone 2 - 8, der 4 - 6 er vanligst. Dermed kan eventuelle småplantene settes rett ut om de ikke spirer for sent. Hva som da er for sent må jeg finne ut av.

Hagl så store som erter 12 juni 2017.

Klokka er 17.55 12 juni 2017. Jeg har akkurat tatt inn den siste av de seks melonplantene sådd i10 liters bøtter kjøpt på Europris for kroner 22.90 per bøtte. En god økonom er en gjerrig person mener noen. Min definisjon er en gjerrig person som gjør de rette investeringene. Min tereasse og leilighet er ikke noe utstillingsvindu. Urtene kommer seg som bare det. De har jeg slitt med tidligere, så i år har jeg lært at urter er tingen å dyrke på den vindfylte terassen.

De svarte plastbøttene er ikke fine sier min datter som kjørte meg til Europris. Nei, men etter at jeg har båret hull i dem fungerer de og det er det viktigste. Bøttene ble litt over halvfyllt med kompost fra varmkomposten. Oppå det la jeg et lag med plantejord og oppå den et tynt lag med kukompost. Jeg gjødslet de 6 bøttene med en neve fullgjødsel B før plantene blevannet. Disse plantene bør ihvertfall ikke mangle næring i starten. Etter endt omplanting, skal sette meg ut og ta et glass vann. Da hører jeg et bråk på tereassen. Dette er da ikke regn. Og ganske riktig, det er en saftig byge med haggel store som erter. Ute skinner nå sola og haglene som lå i et par minutter har tint. Bra at jeg akkurat hadde fått melonplantene i hus, for muligens hadde de ikke tålt den kalddusjen som andre planter åpenbart trives i. For nå eksploderer det virkelig i hagen. Tomatplantene har omsider lagt på seg og begynner å ligne på de jeg hadde i fjor. Svarrot, havrerot og jordskokk vokser som bare det. Det var antagelig bare tull å så havre- og svartrøtter inne. De må elske denne fuktige våren og forsommeren. Fortsettelse (oppdatering) følger.

Semantiske lenker til artikkelen

Kom mai du iskalde vindfylte!

Mai 2017 Under arbeide og oppdateres fortløpende.

Mai kulde gjør bondens lader fulle.

Ja, det er hevdet at mai kulde gjør bondens lander fulle. Ikke vet jeg hvorfor, men mest sannsynlig vil en kald mai herde noen planter og gjøre dem sterke. Jeg skrev noen planter, ettersom den norske bonde nok ikke dyrker tomater, chilli, paprika, gresskar, squash, auberginer og meloner på friland. Det er frigjøringsdag, 8 mai 2017 og jeg trenger ikke tenke på å sette ut noen av disse plantene. Da jeg har mer enn nok planter av de fleste sortene, har jeg satt ut noen prøvekaniner. De ser pjuskete ut og bladene er ikke slik de skal være på friske grønne planter som trives i maisolen. Klokka er snart 8 om morgenen, solen skinner, men disse plantene står fortsatt innendørs og vokser og vokser og blir ikke så kraftige som jeg hadde ønsket. Selv i en lys topplelighet er det for varmt og for lite lys til at forholdene er optimale innendørs. Plantene strekker seg etter lyset og blir for tynne og hengslete. I fjor hadde jeg satt ut tomatplantene på denne tiden. To av tomatplantene som er satt på det luneste stedet i hagen lever, men trives ikke. De er nok heller satt tilbake i forhold til de som får vokse innendørs.

De tyske krauterbedene, har nå også slått an i Norge. Der er mange fordeler med krauter spiralbed. Videoene nedenfor viser ulike måter man kan lage spiralbed på: (se semantisk video lenke på slutten av artikkelen).

Som du ser av videoene får du utnyttet plassen i hagen bedre, du kan bli kvitt stein og leire (som legges i bunn av spiralen) og du lager "ulike klimasoner" der ulike planter trives. Hagen og bedet kan bli en harmonisk mosaikk (se semantisk video lenke på slutten av artikkelen)

om du tar utgangspunkt i det gylden forholdet 1 : 1.618. Hele tomten kan endog deles i et gyldent rektangel som deles inn i mindre gyldne rektangler og spiraler. Noen av disse rektanglene er enkle å bruke til å lage (logaritmiske) spiralbed.

Se for deg et større eller mindre rektangulært område i hagen din. La oss si at du har plass til en langside på ca 16 meter. Da måler du opp en snor på 10 meter som er siden i et innskrevet kvadrat og en snor på 16.18 meter. Langsiden i rektangelet blir dermed 16.18 meter. Vil du maksimere arealet av det største gyldne rektangelet du kan ha i tomten, så finner du maksimal langside som kan deles på 1.618 som da gir siden i det innskrevne kvadratet. La oss si at du har en stor tomt der du kan ha en maksimal grunnlinje i rektangelet på 40 meter. Siden i det innskrevne kvadratet blir da 40:1.618 = 24.722 meter. Verre er det ikke. Dette deles lett i mindre gyldne rektangler hvor du kan lage (logaritmiske) spiralbed der du vil ha bed, gjerne på en lun plass om du dyrker varmekjære planter. Spiralen skal være orientert syd nord som vist på bildet:

Kreuter spiral urtebed

Bilde URL

Mer om mulighetene til å lage harmoniske former og mosaikk i den semantiske lenkesamlingen til slutt i artikkelen.

Paprika og chilli førene kan jeg så tidligere. Noen mener at man i vårt klima kan (bør) så paprikafrø inne under vekstlys allerede i slutten av desember, da paprikaplanter trenger lang tid på å utvikle seg. Jeg sådde paprikafrøene inne i slutten av januar. Plantene er grønne og kraftige, men ingen har satt blomster nå i begynnelsen av mai. Noen av chilliplantene som jeg sådde samtidig har vakre hvite blomster. De eneste plantene jeg skal så frø av tidlig neste år er altså paprika, chilli og auberginer. Aubergineplantene er store og kraftige og i går 16 mai så jeg den første vakre fosa blomsten på en av plantene. Jeg har plantet ut en testplante som ikke trives, der den står i den iskalde maivinden, men 16 mai ble alle satt ut. Nattemperaturen er steget til 10 grader. Det blir spennende å se om den som står utendørs overlever og om den utvikler seg raskere enn de som står lunt inne og som tideligst settes ut på friland etter 17 mai. Jeg satte dem altså ut den 16 mai like før det begynte å regne. Med andre ord, er tidelig herding utendørs i kaldt vær mer optimalt for auberginplantens utvikling enn fortsatt utvikling innendørs og utplanting når temperaturen stiger godt over 10 grader? Den planten jeg satte ut som testplante er fortsatt pjuskete og jeg er usikker på om den kommer seg. Nå står den der sammen med de grønne kraftige plantens hvor en har fått blomst og vil neppe ta igjen disse som jeg har holdt igjen inne.

I følge langtidsvarslene på Yr og Storm vil temeperaturen falle de nermeste dagene. Kaldest blir det onsdag 10 mai med en minimumstemperatur på 2 og en maksimumstemperatur på 8 grader. Minimumstemperaturen heves fra og med torsdag den 11 mai til 5 grader, men maksimumstemperaturen blir i følge Storm ikke over 13 grader før den 17 mai. Siden jeg har mest arfaring med dyrking av tomater på friland, vet jeg av erfaring at tomatplanter ikke trives i et så kaldt vær, særlig om det blir sol og kald vind. Men fra og med torsdag den 18 mai (10 dager frem i tid er prognosene usikre) ser det ut til å skje noe. Minimumstemperatur gjør i følge prognosen et byks til 15 grader de tre neste dagen og maksimumstemperaturen kommer opp mot 20 grader. Det ser altså ut til at jeg trygt kan vente med å plante ut disse plantene til etter 17 mai. Så sent kan jeg ikke huske å ha plantet ut tomatplanter på friland i hardighetssone 2 (H2) her i Østfold. Naboen som fikk noen tomatplanter av meg har ved selvbestøving (ofte er det nok å riste på plantene) opplevd å få små grønne tomater i slutten av april. Hadde de kunne stå ute nå i en varmere maisol, ville han nok kunne høstet egne tomater midt i mai. En ting har jeg lært i år og det er at tomat-, squash-, melon- og sylteagurk planter kan man vente med å så innendørs til slutten av mars eller endog begynnelsen av april.

Siste avsnitt ovenfor ble skrevet i går 8 mai 2017. I dag 9 mai har prognosene endret seg like mye som været kan endre seg fra time til time på Vestlandet. Langtidsprognosen 10 dager frem i tid er endret fundamentalt. Torsdag 18 mai er minimumstemperaturen på Storm senket med hele 5 grader til 10 grader. Imidlertid ser det ut til at faren for nattefrost er over og begge stasjoner er enige om om at det blir lite sol og litt nedbør fremover. Dermed tar jeg sjansen på å sette ut en ny (test) tomatplante i kveld. Den står der oppbundet, ca 1 1/2 meter høy med blomster og nyvannet nå like før dagsrevyen på NrK tirsdag den 9 mai 2017. Jeg er svært spent på hvordan den utvikler seg de neste dagene. Resten av tomatplantene som har blitt altfor høye, kan muligens settes ut allerede mandag den 15 mai som begynner med regn og en minimumstemperatur på 8 grader i følge begge værstasjoner. Da har jeg flere dager å forholde meg til værprognosene på. Blir prognosene ikke verre og testplanten greier seg bra de neste dagen, blir ihvertfall minst en tredjedel av tomatplantene satt ut på friland. Overskyet og regn er etter min erfaring bedre utsettingsbetingelser for tomater enn sol og vind. Det samme gjelder muligens meloner som jeg ikke har erfaring med å dyrke på friland. Som nenvt nedenfor er melonplantene de siste jeg setter ut. Chilli og paprika plantene er ikke så store, så de kan godt stå inne en stund til. Et par av dem har også fått en svak gråfarge (solbrente?) etter å ha stått ut i forrige ukes intense vårsol. Jeg har imidleritd så mange at det ikke er noe problem om noen planter stryker med. Backup, både når det gjelder frø og planter er viktig.

Onsdag den 10 mai. På en tur til Moss by tidelig om morgenen kommer en bil kjørende med snø på taket, mest sannsynlig fra indre Østfold. Temperaturen varierte i Moss og Jeløya mellom 1 og 2 grader med sludd og regn om en annen. Utrolig nok ser det ut til at tomatplanten som jeg sådde direkte ut, uten å gå via drivhuset, har klart seg fint i en våt og relativ kald natt. Men det gjorde den ikke. Den greidde ikke utplantingssjokket og døde. De to mindre tomatplantene som står lunere, men mindre solfylt i bakgården er det fortsatt liv i, men de trives åpenbart ikke i begynnelsen av mai 2017. De greidde de kalde nettene, da de var plantet ut tidligere og derav herdet til å tåle nattemperaturer ned mot null grader. Så lenge minimumstemperaturen ikke faller under null grader bør de klare seg som de altså har gjort så langt. Som allerede nevnt tyder alt på at det er bedre å sette tomatplanter ut på friland i overskyet og relativt kaldt vær med lite vind fremfor i skarpt sollys og vind.

Da værprognosene for miniumstemperatur ble bedre enn ventet dristet jeg meg til å sette ut flere tomatplanter den 13 mai som lever i beste velgående nå klokke halv 7 om morgenen 17 mai. Det er mildt men vått og det regner. Nesten alle planter inkludert melon-, aubergine-, squash,-, paprika-, chilli- og tomatplanter av ulike sorter ble satt ut på friland i går 16 mai ettersom nattemperaturen i følge prognosene de nærmeste dagene ikke skal falle under 10 grader. Yr har en minimumstemperatur for søndag den 21 mai på 9 grader, mens Storm har en minimumstemperatu samme dag på 10 grader. Tirsdag den 23 mai viser Storms værprognose en minimumstemperatur på 7 grader, mens den lørdag 27 mai er falt til 6 grader på samme værstasjon. Da bør plantene være så herdet at de ikke bør ha problemer med å greie nattetemperaturen om den skulle bli et par grader kaldere. Skulle det bli kaldere (frost) og de fleste av de varmekjære plantene stryker med har det meste av mitt arbeide vært forgjeves. Da får jeg vel søke landbruksdepartementet om erstatning, eller er det bare for bønder og ikke pensjonister? Etter at jeg har skrudd av panelovnen har innetemperaturen nå tidelig om morgenen falt til 18.1 grad, mens utetemperaturen har steget til 10.5 grader. Det bør plantene grei og jeg slipper å gå rundt å vanne planter de nærmeste dagene, da resten av mai ser ut til å bli relativt våt. Tomatplanten som jeg satte ut 9 mai greidde seg altså ikke, men de jeg satte ut den 13 og 16 mai ser ut til å greie seg fint. Dette er kanskje å gamble vel mye vil du som leser dette si. Jeg vil heller kalle det å balansere på knivseggen, så vil tiden vise om jeg faller utfor den eggen. Da får jeg trøste meg med at jeg også lærte noe i år og prøve på nytt neste år som jeg vil ha langt ferre planter innendørs. Bortsett fra de små plantene av hvit asparges med tykke stilker som skal være mer ettertraktet enn de med tynn stilk, ser alle de plantene som tåler norske vintre ut til å stortrives. Havrerot planene har reist seg og frøene jeg satte av havre og svartrot har små planter nå. De ble sådd som frø under plast de første dagene. De 6 sortene gulrot som ble sådd samtidig spirer, men de kommer seg ikke så fort. Jeg gleder meg til å smake ovnsbakt, grillet eller stekt havrerot som var noe av det beste Marie, forloveden til min sønn hadde smakt. Hva med svartrot? Du får tips om tilbereding samt vin som passer til det glasserte svartrot måltidet med røkelaks og hollandaise som vises i neste video. Hellstrøm har kanskje bedre forslag?

Skrevet før ovenstående avsnitt (så forhåpentligvis forstår du at denne artikkelen ikke er skrevet i kronologisk rekkefølge). Siden tomatplantene ser ut til å greie seg og nattetemperaturen ikke skal falle neste døgn har jeg dristet meg til å sette ut mini tomat plantene som var blitt solbrente i mini drivhuset. Gresskarplantene som var i ferd med å ta over leiligheten min, er det verre med. Jeg gav og gav bort planter og plutselig hadde jeg bare 4 planter igjen. De var viklet inn ihverandre så jeg trodde jeg hadde flere. De to beste og sterkeste som var de første som ble skilt fra resten av spirene, er heldigvis fraktet til min sønn i Bergen der han har satt dem ut på friland. De fikk hver sin potte med over 10 liter plantejord. De andre gresskarplantene har nok blitt litt oversett i forhold til de andre plantene, så det er min egen mangel på stell og omsorg som gjør at jeg selv kun har en plante igjen og den er langt fra den beste. Den er satt i drivhuset i dag og ikke vet jeg om den kommer seg. Da jeg satte den i drivhuset sammen med en annen plante greidde jeg med mine 10 tusen tommeltotter å knekke stengelen på en av de to plantene som var igjen. Bruddet er under nederste bladfeste, så den overlever nok ikke. Så lett er det altså å halvere en potensiell avling om man ikke er forsiktig nok. Noen planter må behandles som man behandler den dyreste porselen. I løpet av natten til den 11 mai har jeg sjekket nattetemperaturen et par ganger og i tidelig om morgenen 11 mai er temperaturen 3.8 grader som den så ut til å ligge på hele natten. Såvel gresskarplanten som minitomatplantene ser ut til å ha greidd denne natten i mindrivhuset brukbart. Det har nå regnet i over et døgn og det er jo bra for de andre plantene som greier seg fint ut og frøene som nå har spirt. Det samme gjelder stiklingene av solbær og rotskuddene av ripsbærbusker som jeg har satt i jorden. Alle har fått en ordentlig rotbløyte som må vare minst en uke når (om) solen igjen titter frem. Sammen med de små isop og tagetes plantene som er satt ut for snart 14 dager siden trives de godt i den våte og kalde maijorden. Resten av plantene som står inne, er mørkegrønne, noen litt lange og tynne men de greier seg bra etter at panelovnen er stått av. Temperaturen inne varier om dagen mellom 17 og 21 grader. Noen av tomatplantene har små grønne tomater så om alt går bra har jeg de første modne kirsebærtomatene i slutten av mai eller begynnelsen av juni.

Jeg gav bort mye bedre gresskarplanter enn den ene litt pjuskete som nå står og herder seg i minidrivhuset. Jeg håper mottakerne får mer glede av sine gresskarplanter enn den ene jeg har igjen og som jeg håper kan komme seg såpass når den kommer ut på friland at den gir modne gresskar til høsten. Slik kan det gå når man sår frø for tidelig inne og ikke passer godt nok på plantene som vokser en over hodet. Egentlig ville jeg prioritere det begrensede arealet i min hage til melon-, aubergine-, squash- og sylteagurplanter så jeg hadde planer om å sette gresskarplanter i min datters hage på over ett mål. Nå har jeg bare en plante igjen og jeg er ikke sikker på at den utvikler frukter. Planten er rett og slett mishandlet der den har stått i en diger potte sammen med andre planter til det var i seneste laget å skille dem fra hverandre. Min erfaring er at det ikke er bra å skille planter som står filtret innihverandre i en hard (endog stor) jordklump. Ofte stryker noen med uansett hvor forsiktig man er når man skiller dem. Muligens ville det vært en fordel å satt plantene i en bøtte med vann et par timer og så skilt dem. Det får jeg prøve neste gang. Det beste hadde selvsagt vært å skille plantene mens de var mindre, men da jeg har begrenset plass i min leilighet, var ikke det en opsjon. Det var også hovedgrunnen til at jeg gav bort så mange gresskarplanter at jeg mistet oversikten over hvor mange jeg hadde igjen og dermed kan gresskareksperimentet i min datters større hage falle i fisk. Det eksperimentet står og faller nå på en enslig, ikke for vital plante.

Melon- og tomatplantene har prioritet og nå står alle melonplanter som jeg er mest redd for i egne 1.75 liter melkekartoner. Selv de kan være for små, nå som varmen ser ut til å vente på seg. De plantene trenger plass for å utvikle seg. Værvarselet onsdag ettermiddag 10 mai viser at lørdag 13 mai er Yr og Storm enige om at minimumstemperaturen stiger til 5 grader på lørdag og natt til søndag vil den stige ytterligere til 7 grader (Yr) og 9 grader (Storm). Tidelig onsdag morgen 11 mai er minimumstemperaturen lørdag den 13 mai justert ned til 2 grader (Yr) og 4 grader (Storm). Dette er kortidsprognoser som bør (burde for nå 12 timer senere er de justert ned) være ganske sikre. Alt (?? skrevet 12 timer senere) tyder dermed på at jeg kan forsøke å sette ut noen melonplanter på lørdag ettermiddag. Ingen av stasjonene gir langtidsprognoser om noen sommertemperatur i tiden fremover. Mye tyder imidlertid på at tiden er inne for omsider gradvis å tømme leiligheten for planter og få den ut på friland der de trives best om været ikke er for dårlig. Overrasker mai som måneden kan gjøre, med kuldgrader og snø, risikerer jeg da de varmekjære plantene som er plantet ut. Værprognoser vil følges med argusøyne fremover og når jeg nærmer meg slutten av mai bør (burde??) det være ganske sikkert å ha alle plantene på friland. Sikker kan man aldri være, særlig når været er dårlig og det faktisk blir enda verre enn kort og langtidsprognosene antyder.

Jeg opplevde en gang jeg bodde i Askim (indre Østfold) at det lå 10 cm våt snø på bakken da jeg gikk på jobb om morgenen. Putt sa snøen og det ble den innen jeg var hjemme fra jobb. Jordtemperaturen var imidlertid godt over null, så jeg husker ikke om jeg hadde tomatplanter ute det året. Uansett, opplevde jeg aldri at alle tomatplantene jeg dyrket fra frø inne og sådde ut i Askimn døde. Jeg fikk endog et år så stor avling fra to planter at jeg kunne gi selvdyrkede tomater til naboer.

Langtidprognosen for Jeløya onsdsag 10 mai sier for eksempel på Storm at temperaturen søndag den 21 mai skal variere mellom 5 og 13 grader. Den prognosen får vi ta med en klype salt og håpe på at den ikke justeres ned med 6 til 7 grader som åpenbart kan skje med langtidsprognoser. Kald luft fra Nordpolen eller Sibir kan ta knekken på de fleste varmekjære planter som står ubeskyttet på friland. Jeg minnes noen av somrene i Haugesund (herdighetssone 1 - H1) med skyfri himmel, strålende sol og bitende kald nordavind fra polhavet. Det er åpenbart ikke et sted å dyrke tomatplanter ved kysten i Haugesund. Man skulle bare noen kilomter lenger inn i landet til for eksempel Skåredalen før temperaturen var en helt annen og den iskalde tåka som ofte lå som en ulldott over Karmsundet var borte. Så i Skåredalen kan man sikkert dyrke tomater på friland, men kanskje ikke like ved sjøen i sundet eller ved Haraldstøtten og i havvinden ved Kvalsvik. Dypt inne i Tysvær, i Skjold, enkelte lune steder i Sveio og inneover mot Nedstrand og Sauda, ville jeg personlig ikke hatt problmere med å prøve tomatdyrking på friland. (Se egnet kart om du lurer på hvor disse stedene er). Jeg har sagt at jeg skal få til å dyrke meloner på friland her i Moss i en normal sommer. Så langt tyder ikke dette på å bli en normal sommer, så om jeg mislykkes i år, prøver jeg igjen neste år. Våren er ihvertfall den kaldeste på 32 år og gjør at de mange melonplantene av ulike sorter som ble sådd inne, ikke får utvikle seg optimalt.

Alle planter som tåler kulde som for eksempel rarbabra plantene som jeg sådde fra frø er satt ut på friland. Og de trives, så muligens kan jeg allerde første året høste noen stilker før Sankthans. Dermed kan man så rarbarbra planter fra frø inne, og høste første sesong om man har flere planter enn jeg. Barbara døde som ventet.

Om å bruke testplanter av ulik type som referanseplanter for andre typer.

Jeg har som nevnt lenger nede på denne siden satt ut to små tomatplanter som gir søte sorte tomater som min sønn kjøpte frø av på eBay fra China. Den ene greier seg fint, mens den andre har fått de grå flekkene på blandene som jeg ikke liker. Jeg har nok planter av denne typen til eventuelt å ofre disse to. Det samme gjelder tidelig kirsebærtomatplanten som er kommet mye lengre. Den har jeg satt i den mer vindfylte forgården. Vil denne større og kraftigere planten som er plantet ut i dag greie seg bedre enn de to mindre som vi kan kalle sorte kina tomatplanter som ble plantet ut rundt første mai? Jeg satte også ut alle plantene på terassen i forrige uke da det var nesten 30 grader i solen og lite vind. Allikevel har noen få planter fått de grå flekkene som er et tegn på at de mistrives. Tomatplanter ken jo bli solbrent, så den intense vårsolen kan ha vært for sterk. De plantene som greidde seg definitivt dårligst er dvergkirsebær tomatplantene Tiny Tim. De ble så misfarget (solbrent?) at jeg måtte klippe bort halvparten av bladene. Etter å ha stått nonen dager innendørs ser de ut til å ha rehabilitert seg. På denne måten bruker jeg tomatplanter som jeg kjenner godt som referanseplanter for andre tomat- og melonplanter.

Hvitløkløken som jeg sådde høsten 2016 har allerde voskt seg stor og kraftig. Den har ingen problemer med det kalde været. Ramsløken som jeg sådde samtidig har enda ikke spirt, men det kan ta tid før den spirer, så her gjelder det å være tolmodig. Jeg sådde også frø av vårløk, purreløk og rød kepaløk innendørs som jeg plantet ut i begynnelsen av mai. Tja er vel det beste vi kan si om de små plantene. Sådde jeg dem for tett? Det hadde kanskje vært bedre å spandere noen kroner på setteløk av kepaløken som ble satt ut høsten 2016 fremfor å tulle med frø innendørs? Hvordan ser de plantene ut etter 17 mai? Har ramsløken spirt til 17 mai, eller må jeg vente til neste år før den spirer? Da må ihvertrall ugress holdes borte fra settestedet.

Og vil du ha dine lader fulle, nytter det ikke alltid å kjøpe frø fra nordiske frøbutikker der du kan få så få som 5 frø i en pose. Til samme pris kan du få flere hundre frø på Internet som spirer minst like bra. Les mer om dette når det gjelder min erfaring med fire sorter asparges nedenfor.

De små aspargesplantene jeg har plantet ut ser ut til å trives i den kalde havvinden. Det er ikke så rart, da asparges som strandnelliken er en plante som trives nær stranden i en frisk havvind. Jeg er allikevel litt overrasket over at de små plantene som hadde stått innendørs greier seg så godt utendørs. Det samme gjør de store svartrot plantene. Det samme kan ikke sies om havrerot plantene som jeg plantet ut samtidig. De ligger litt flate etter at de kom ut på friland. Det kan skyldes at de ble vannet for mye før jeg plantet dem ut. Jeg tok dem bort fra vinduet der de sto og jeg merket at plantene straks mistrivdes. Jeg trodde det skyldtes vannmangel og gav dem rikelig med vann, men det var nok lys de manglet. Hadde de fått stå ved vinduet som svartrotplantene, hadde de nok greidd seg like bra. Det luktet vassjuk jord da jeg tok dem ut av pottene og satte dem i jorden. Svartrot og havrerot har lang utviklingstid leste jeg et eller annet sted, så derfor sådde jeg ca 15 frø av hver sort inne for å gi dem en tidelig start. Resten av frøene ble sådd i samme kasser ute og de spirer fint i den kalde jorda. I dag over en uke etterat jeg satte ut havrerot plantene, begynner de og reise seg. Redningen for de plantene var nok å bli satt ut på friland rundt første mai.

Man kan gjødsle og vanne planter ihjel, særlig innendørs. Det sies at det er best for oss mennesker å ha små og hyppige måltider fremfor store og sjeldnere. Det sammme gjelder planter. Det er bedre å gjødsle dem lite og oftere enn mye og sjelden. Noen ganger kan jorda også være så næringsrik at (noen) plantene fint greier en sensong uten gjødsel i det hele tatt og planter er som mennesker. Noen trenger mer næring enn andre. Vanning av frø og planter har jeg opplevd er en kunst. Ulike frø og planter skal ha ulik mengede vann. Tenk over hvor plantene kommer fra. Urter som vokser naturlig ved Middelhavet trenger ikke så mye vann som planter som trives på Vestlandet i Norge. Et unntak når det gjelder urter, er kanskje basillikum som trives sammen med toamtplanter siden begge typer liker mye sol og også relativt mye vann. Tomatplantene sier fra når de trenger mer vann. Planten begynner å henge å se dårlig ut. Noen timer etter vanning ser den like frisk ut. Vanning er så viktig at vi nedenfor skriver mer om vann og vanning.

Vannets fire faser. Er vann bare H2O?

Vi er i mørket når det gjelder vann, vi vet så lite om vann. Tviler du på det kan du kose deg med denne videoen (se semantisk video lenke på slutten av artikkelen)

Verdens første filosof, Thales, sa at alt er vann. Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i alle samfunn, til alle tider, har måttet forholde seg til. På skolen lærte vi om gurglevann, H2O2, og de som kjenner sin krigshistorie har hørt om tungtvann D2O. Her er vi imidlertid ikke så opptatt av ulike typer vann og vannets fire faser, men om vanning av planter. Ikke alle er like godt forsynt med vann som vi nordmenn. Kunstig vanning er ikke et vanlig syn i Norge. Vann er relativ billig i Norge, men det er det ikke andre steder i verden. Derfor må man utnytte vannet optimalt eller her er vel maksimalt et riktigere ord. Graver jeg ut et nytt bed, graver jeg så dypt som mulig inntil 60-70 cm dypt og fyller bunnen med grener som jeg sager i mindre deler. Har man en kompostkvern, er det kanskje enda bedre å bruke denne til å finmale grenene. De vil imidlertid råten fortere enn større grener. Over grenene har jeg aivser eller papp om jeg har det. Aviser og papp holder på fuktigheten. Amerikanerne har som de neste videoene (se semantisk video lenke på slutten av artikkelen) viser utviklet en såkalt "core gardening method"som ligner på min metode.

Den består i å grave en to fot (65 cm) bred grøft i midten av et fire fot (130 cm) bredt bed og fylle grøften med råtnende halm ("straw") som vil holde på fuktigheten som en svamp. Merk at man prøver å unngå benytte tørkede planterester ("hay") som inneholder mye ugress. Det er også viktig, men ikke nødvendig at råtningsprosessen er igang for å få maksimalt utbytte av metoden. Halmen som ligger i midten av bedet pakkes godt sammen og det fylles mold over slik at midten hever seg i forhold til kantene. Denne forhøyningen vil falle sammen utover sesongen slik at bedet blir flatt. Metoden, som ikke har noe spesielt navn i Afrika der den naturlig har vært brukt i årtusener, gjør at behovet for å vanne kan reduseres betydelig. Naturen sørger selv for at det blir likevekt mellom fuktighenten i midten av bedet og langs kantene. Halmen i midten vil altså avgi jevn fuktighet når bedet langs kantene tørker.

Semantiske lenker til artikkelen

Det er april og jorden er vel snart bekvem??

April 2017 Under arbeide og oppdateres fortløpende.

Hva menes det med at jorden er bekvem?

Hvor ofte har du ikke lest på en frøpose at førene kan såes ut på friland straks jorden er bekvem? Hva i all verden menes med det? Jeg har alltid tenkt at det betyr når jorden er varm og fri for frost og faren for nattefrost er over. Det er den ikke her i midten av april. I følge værmeldignene på Yr og Storm vil temperaturen falle under null de nærmeste dagene, og da kan vel ikke jorden være bekvem? Det er ikke bare å slenge førene i jorda når sola varmer en vårdag og vente på spiringen. De fleste frø tåler lav temperatur og mange også kuldegrader. De profesjonelle frøsamlerne noterer, dato og latinsk (vitenskapelig navn) på frøene de samler og legger dem i et kjøleskap eller i dypfryseren. De frøene som tåer å oppbevares i dypfryseren kan ofte oppbevares lengre enn i kjøleskap. Frøsamlere har ofte en backup av de frøene, gjerne ulike årganger av de som tåler det i dypfryseren. De fører altså et kartotek over frøene de samler. Men om frø tåler frost og kulde må (bør) noen forkultiveres inne, mens andre ikke må (bør) såes ut før jorden er bekvem. Så hva i all verden betyr det at jorden er bekvem? En av de bedre forklaringene fant jeg på det danske nettstedet gourmethaven.dk som også har en rekke andre lesverdige artikler, for eksempel om hvorfor man skal avle frø selv.

Begrebet bekvem dækker over mange ting. Måske er det i virkeligheden nemmere at forklare, hvordan jorden ikke er, når den er bekvem. Jorden må ikke være for fugtig. Dette er især vigtigt i leret jord. En leret jord, der bearbejdes, vil klaske sammen, og give en fast, klæg masse, der ikke er nem at dyrke noget i. Så hvis jorden er for våd, som den ofte kan være i det tidlige forår, så må man vente, til sol og vind har tørret den lidt.

Omvendt må jorden ikke være for tør. En tør jord, der bearbejdes er også ødelæggende for jordstrukturen og livet i jorden. Om foråret kan jorden i drivhuset ofte være knastør, når man beslutter, at NU er det tid at gå igang. Derfor må man give en ordentlig grundvanding, og vente et par dage, inden man gør drivhuset klar. Nåede man ikke at vaske og rengøre drivhuset i efteråret, kan det passende gøres inden grundvandingen.

Det er ikke mangel på informasjon på nettet. Det gjelder bare å finne informasjon som er god nok, da god nok kan være best om man også tar i betraktning at tid er penger. Nettstedet Agropub, nettside for økologisk landbruk har det meste om plantedyrking av kjente norske planter.

Ompotting av planter.

Planter skal gro i optimale og ikke maksimale potter. Sår du frø i for store potter, kan de drepes av mugg og andre organismer. Av den grunn må plantene pottes om i større potter når de vokser. Men ikke alle planter liker ompottingen like godt. Tomatplanter tåler det meste, mens noen melonplanter skal man være mer varsom med. I år vokser 8 typer meloner innendørs. Jeg tok kald, men ikke frosset jord fra en sekk som hadde ligget inne og pottet om de 6 Jenny Lind melonplantene jeg hadde drevet frem. Den minste svake klarte ikke ompottingen og det gjorde heller ikke en annen, så nå har jeg igjen fire planter som får det beste stellet. De må stå lyst og vannes optimalt, altså ikke druknes. Straks plantene var satt i jorda vannet jeg dem med vann på ca 40 grader. Dermed vet ikke jeg om det var ompottingen eller den kalde jorda og vanningen med lunkent vann som gjorde at to døde. Min sønn som bor i Bergen fikk en Jenny Lind melonplante med seg over fjellet for en uke siden, dvs. 10 april. Planten var plassert i en henger og med temperatur ned mot null på dagtid over fjellet gjorde det at den hang med nebbet da planten var i hus. Nå har den kommet seg. Planter og særlig noen melonplanter skal ikke behandles for røft. Selv persillen som jeg satte ut på terassen den 15 april begynte å henge med nebbet og bli grå så jeg måtte ta den inn da jeg var redd for at den skulle dø eller settes altfor kraftig tilbake. Nå kommer den seg igjen.

Uhumskheter som mugg, plantelus, banan- og blomsterfluer.

Har du dårlig syn, bør du innimellom sjekke plantene dine med forstørrelsesglass. De små relativt hamrløse blomsterfluene som svirrer rundt i stuen er heller ikke så delikate. Har du slike uhumskheter på plantene dine, bør du ihvertfall ikke oppbevare dem på soverommet som vi skriver om i neste avsnitt. Den beste måten å unngå parasitter og små fluer på er:

  1. Benytte sterile potter og jord.
  2. Ikke ta jord utenfra som du bruker inne.
  3. Være varsom med blomster og urter du kjøper. Hva du selv kjøper har du kontroll på.
  4. Ideelt sett sier du at du ikke mottar planter og blomster i gave så lenge du dyrker planter inne.
  5. Det samme gjelder planter og blomster. Ikke ta planter og blomster utenfra inn når du dyrker planter inne.
  6. Kommer et barn med en bukett ville blomster, har du vel et forklaringsproblem, eller har du en god løsning?
  7. Driver du egen kompostering, kast matavfall og fruktrester direkte i varmkomposten ute.
  8. På kalde vinterdager, er et kompromiss å legge det som skal komposteres i en lukket beholder som rengjøres så ofte som mulig.

Bananfluer er noe av det letteste å bli kvitt. Man fyller en skål med eplecidereddik og har oppi et par dråper zalo, så vil de drukne. Andre relativt harmløse (de kan drepe små spirer) små blomsterfluer kan du ta knekken på ved å kjøpe kjøttetende små planter eller henge opp en strimle på noen cm med fluepapir.

En gang har jeg hatt lus på chilli planter og det var den gang jeg tok dem inn om høsten for å prøve å holde liv i dem om vinteren. Jeg prøvde med en oppløsning av bakepulver og noen dråper zalo, men dosen jeg brukte var så sterk at plantene strøk med. Siden har jeg aldri hatt blomsterlus på planter inne, som noen mener man enklest kvitter seg med ved å spøyte med grønnsåpevann (en kork / liter er jeg blitt fortalt). Jeg har aldri prøvd, men vet at kjerringråd mot lus på rosene som sto ute, var å dunke dem med nettopp grønnsåpevann. Hvis ikke dette virker, må du gå til anskaffelse av mer effektive midler, men spøyt for all del ikke urter og planter du spiser frukt av med giftige stoffer. Det er bedre med noen relativt (alt er som kjent relativt) harmløse skapninger enn å forgifte jord og planter med giftige stoffe som ikke er synlige for det blotte øyet.

Naturmetoden, ideelt sett å ungå problemer ved å være føre var er alltid det beste. Så husk å sterilisere (kokende vann holder) og rengjøre (med ikke gifitge stoffer) potter og kar som skal brukes inne godt til neste sesong. Bruk steril jord innendørs. Følg godt med på de små plantene når de utvikler seg. La oss si at det er ca to til tre uker til utplanting og du observerer blomsterfluer som flyr rundt plantene dine. Du kan holde dem godt i sjakk ved manuelle tiltak som forklart ovenfor om du ikke har tolmodighet til å vente til plantene settes ut. Da forsvinner nemlig problemet. De små fluene plager ikke store godt utviklede planter, men som sagt kan de ødelegge rotsystemet på små planter og planter som nettopp har spirt. Eggene kan ligge (legges) i jorden der de utvikler larver du knapt ser. Derfor er det også best å vanne planter nedenfor, da fluene ikke liker den tørre overflaten på jorden som plantene vokser i.

Snegler som vi skriver om et annet sted på denne siden får du sjelden inne, men de kan være en pest og en plage ute og kan ødelegge avlinger. Du søker på stikkord på denne siden ved å trykke på (CTRL + F + stikkord). Søker du på alle ord som inneholder snegle, holder du altså nede kontroll tasten og trykker F. Oppe på siden skal det da komme opp et felt der du skriver snegle og trykker enter. I dag 23 april 2017 får jeg 18 treff der jeg kan trykke meg nedover med nedover pilen og lese det som skrives om snegler på denne siden. Da skal du også lett finne et avsnitt med overskrifen Forebygg å unngå snegler i hagen før du må gå mer drastisk til verks. Noen har takket meg for den korte beskrivelsen.

Setter du potter med fuktig jord i under plast på et varmt fuktig rom for å oppnå hurtigere spiring, må du daglig sjekke om det har utviklet seg mugg og eventuelt ta bort plasten den siste perioden.

Konklusjon, forebygging og føre var prinsippet er alltid bedre enn å måtte gå mer drastisk til verks ved å benytte (giftige) kjemikalier.

Planter på soveværelset?

Gjør du det riktig når du avler frem planter inne, kan planter være den beste luftrenseren du kan få. Setter plantene blomster mens du har dem inne, kan de selvsagt være et problem for allergikere. Tar du jord ute fra hagen, kan jorden ha med seg skadeinnsekter og andre organismer du ikke vil ha innomhus, så det beste er å kjøpe steril jord og vaske pottene grundig til neste sesong og så frøene i de sterile pottene med steril jord. Du kan også vanne plantene for kraftig slik at jorden utvikler sopp. Slike ting må du unngå om du skal ha planter innendørs og ihvertfall på soverommet. Naturfaglæreren din har kanskje fortalt deg at planter driver celleånding om natten. Under celleånding

Mens fotosyntese foregår i de grønne delene på en plante og er avhengig av sollys, foregår celleånding i alle celler, både dag og natt.

Celleånding er en kjemisk reaksjon der organiske forbindelser brytes ned til enklere stoffer. Samtidig frigjøres energi. Dette er energi som plantene trenger til vekst, dannelse av nye stoffer, transport, m.m. De enkelte cellene trenger også energi.

Celleånding hos planter krever oksygen, og i tillegg til at energi frigjøres, dannes vann og karbondioksid. Nedbryting av glukose kan skrives med følgende formel:

Glukose + oksygen -> vann + karbondioksid + energi

omdannes som vi ser glukose og oksygen til vann, karbondioksid og energi. Dermed er det ikke rart at en fjær blir til fem hømns og man bruker uttrykk som celleånding og fotorespirasjon til å skremme mennesker fra å ha planter på soverommet. Noe griseri vil noen si. Opplegg til høysnue og det som verre er for allergikere vil andre si. Ok, men visste du at noen planter som for eksempel Aloe Vera produserer oksygen om natten? Selv om CO2 er 1.5 ganger tyngere enn luft, så blander CO2-molekylene seg med de andre molekylene i luften. Først når mengden er stor nok til å svare til likevektstrykket over fast eller flytende CO2 ved den temperaturen luften er i, vil luften være mettet med hensyn på CO2. Da vil CO2 bli liggende langs bakken eller gulvet. Vi sover sjelden på gulvet og man drukner før av vanndampen plantene produserer om natten før man kveles av CO2. Har du noen gang sett et fareskilt ved inngangen til en skog om at man ikke skal sover der om natten? Har du noen gang hørt om indianere i regnskogen som har druknet av vanndamp eller blitt kvelt av CO2 fordi de sover der om natten? De som virkelig studerer ulike planter er NASA. Søker du på uttrykk som nasa plants to purify air - nasa plants indoor air quality - nasa plants clean air og lignende kan du lese til øyet blir vått om hva Nasa har forsket på om planter i rommet. De dyrker sikkert planter i kunstig lys der det trengs og tar alt som kan spises av plantene de ikke trenger.

Dyrking av planter under kunstig lys.

Min sønn har undersøkt dette en del, da han har en langt mørkere blokkleilighet i Bergen enn min lyse leilighet her på Jeløya og han ønsker å dyrke sine egen urter og muligens også minitomater og chilli inne hele året. Han har kommet frem til at der for hans behov er tre ulike lysteknologier:

  • Fluoriserende lys
  • LED lys
  • HPS lys

Estetikk og sikkerhet betyr noe. Han kom også frem til at han fikk mest igjen for pengene ved å kjøpe en lampe med fluoriserende lys fra Biltema. HPS lys mente han ble mer brukt av profesjonelle i drivhus, mens den lampen han kjøpte fra Biltema med plass til to lysrør var god nok og som kjent er godt nok (ihvertfall for ingeniører - se den en time og kvarter lange BBC videoen om du tviler på dette) best i mange tilfeller. Planter trenger blått lys for å spire og gro og rødt lys for å sette blomster. Dersom han kun velger å dryker urter inne om vinteren blir ikke rødt lys så viktig, så han har foreløpig ikke bestemt om han skal kjøpe et lysrør som gir blått og et som gir rødt lys eller om han kun kjøper lysrør som gir blått lys. Oppdatering følger om hans erfaringer og om hva jeg selv velger til høsten. Neste år har jeg nemlig tenkt å fråtse i bassilikum og chilli.

Kalde netter hindrer bøndene fra å så våren 2017 i Østfold.

Ovenstående ble skrevet på formiddagen i går tirsdag den 18 april. På kveldsnyhetene 21.00 i går ble den kalde våren på Østlandet nevnt og bøndene venter på en varmere vår.

Det er ganske spesielt med så mye kulde. Det er på en måte å dra på håndbrekka på natta og gi på gass på dagen når sola kommer.

Nå trenger vi varme.

Og han som ber får, avslutter NrK kommentatoren.

Dette må sjekkes grundigere. I natt (til 19 april), klokken 04.00 våknet jeg og sjekket samtidig termometeret. Det viste -0.2 grader. Det stemmer godt med observasjonen på Storm.no for Jeløya Moss 73 m over havet som viste en minimumstemperatur på -1 grad. Jeg bor vel 4 meter over havet. Storm har prognoser for temperaturen helt frem til Onsdag 3 mai. I det tidsvinduet har mandag den 24 april lavest nattetemperatur på 1 grad og maks dagtemperatur på 6 grader. Det kaller jeg personlig ikke varme. Skal man i det hele snakke om at varmen kommer i denne perioden skjer det ikke før første mai og da med en minimumstemperatur på 3 grader og en maksimumstemperatur på 11 grader. Onsdag den 3 mai har prediksjonsintervallet økt til (4,15) grader.

Jeg dobbelsjekker temperaturen på Yr.no som ikke gir prognoser lengre enn til fredag den 28 april. De kan dermed ha en sterkere oppfatning av at været er kaotisk med eksponensielt avtagende presisjon (som en funksjon av tiden) enn Storm som muligens bruker Navier Stokes ligninger og databaser i sine værprognoser. Minimumsintervallet (1,7) har Yr på mandag den 24 april. I resten av deres tidsvindu ligger minimumstemperaturen, som jeg er mest interessert i, på 2 grader, altså en grad høyere enn på Storm den 27 april.

Men Yr går mer i detalj når nettstedet samtidig oppgir i "Probability forecast for Jeløya" at prediksjonsintervallet mandag den 24 april tangerer 0 grader som nedre grense med en sannsynlighet på 30 %. Som rimelig er, kan vi da anslå at sannsynligheten for at minimumstemperaturen denne dagen faller under null grader er 15 %. Noe tilsvarende skjer omtrenesten torsdag den 27 april med en nedre grense så vidt over 0 grader.

Figurene over sannsynlighets prognosene stemmer for øvrig ikke helt med minimumstemperaturen man får ved å holde musepekeren over bunnpunktene som oppgir (0.4,3.5) og (0.6,3.1) grader for henholdsvis 24 og 27 april. Væratraktoren er langt fra en stabil kaotisk mengde, så det skal ikke store uteliggeren (nedre grense for prognoseintervallet) til før temperaturen faller under null grader de nærmeste dagene.

Jeg ser ingen mulighet for at man kan plante tomat, melon og andre varmkjære planter ut før ut i mai. Endog persilleplanten som jeg har i potte inne, likte ikke å bli satt ut og for at den ikke skulle visne måtte jeg ta den inn i varmen med en sterkt mishandlet plante. Selv om den overlevde utplasseringssjokket, er den nok satt minst 10 dager tilbake. Noen hevder at disse varmekjære planten ikke kan plantes ut før bjørka har fått museører og det har den definitivt ikke fått her jeg bor.

Hva med å så frø? Bonden som ble intervjuet i dagsnytt 21 sendingen observerte at jorden klistret seg under skoene når han trådte i den fremtidige konrnåkeren og at jorden var kald da han tok et stikk med spaden og kjente på den. Han mente åpenbart ikke at jorden var bekvem nok til å så korn. Hva med gulrøtter og noen andre plantefrø? I 12 tiden i går var været så varmt at jeg tok sjansen på å så ut i hevede kasser, 6 sorter gulrøtter, noen gule, andre lilla og røde og noen orangerøde.

Jeg sådde også ut gule (er det rødbeter om de er gule?) rødbeter og vanlige rødbeter samt palmekål ("Nero de Toscana") og Svartrot og Havrerot. Under halvparten av frøposene ble sådd ut, så jeg har bakckup om noe skulle gå galt. Antagelig skjer ikke annet enn at Vår Herre trekker kraftig i håndbrekka noen netter. Vind betyr lite når det gjelder frø, men må tas i betraktning når man planter ut planter. Alle frø ble dekket med et tynt lag jord og vannet. Frøs det til is i natt? Jeg er mest redd for havrerot og svartrotfrøene, så de ble satt under gjennomsiktig blank plast mens sola skinte. Muligens var det nok til å holde temperaturen så vidt over 0 grader. Det gjenstår å se om frøene spirer i begynnelsen av mai.

Avhengig av temperatur, spirefuktighet og sort tar det ca. 10-14 dager fra såing til spiring av gulrota.

Har de ikke spirt før den 10 mai, må jeg vel ty til backupen og så på nytt. Det blir spennende og se hvilken av de 6 sortene jeg sådde som spirer først og om noen over hode ikke vil spire.

I dag er det fredag den 28 april 2017 og bonden i Østfold fikk ikke det han ba om, varme, selv om det var NrK som serverte godsakene. I dag våknet jeg på Jeløya i Østfold til sludd. Natt til lørdag den 29 og søndag den 30 april er Yr sin miniumstemperatur prognose på 0 grader. Prediksjonsintervallet har mandag den første mai en nedre grense på ca minus en grad. Yr gir prognoser lenger frem i tid. Torsdag 4 mai til og med søndag 7 mai blir det fint vær på Jeløya hovedakelig med strålende sol og høye dagtemperaturer. Men mandag den 8 mai til og med onsdag den 10 mai vil temperaturen synke igjen. Ikke før fredag den 12 mai blir minimumstemperaturen 8 grader i følge Storm. Da må det vel være trygt å sette ut tomat, chilli, aubergine, squash. agurk og paprikaplantene? Bjørka har ikke museører og jordtemperaturen er definitivt ikke over 10 grader. Selv om noen av plantene ikke har optimal størrelse, så er det bedre å la dem stå inne, selv om de kanskje ville overlevd på friland. Lav temperatur og sterk vind kan for tomaplanter være nesten like skadelig som nattefrost. Noen av plantene tåler ikke den kombinasjonen om de ikke står i le for vinden. Noen av tomatplantene er over en meter høye og blomstrer så bare det. Kombinasjonen varm leilighet når sola står på og ikke så godt lys som ute produserer lange, forholdsvis tynne planter som strekker seg etter lyset. Min erfaring er imidlertid at de kan gi like god avling og tomater som mer strømlinjede planter.

Aldri har jeg hatt så fine chilli og paprika planter som i år, og jeg risikerer ikke hele eller halve avlingen ved å sette ut plantene for tidelig. Våren 2017 er den kaldeste på 32 år sier nyhetsoverskriftene. Det beste er å teste selv. I dag har jeg satt ut noen planter i to minidrivhus uten oppvarming med plast over. Jeg har kun satt ut planter jeg antar greier kulde bedre enn andre. Ingen tomatplanter har jeg satt ut for testing. Det ser ut om som jeg i år må være mye mer varsom enn jeg var i fjor, da alle plantene ble satt ut rundt 10 mai og ingen strøk med. Når plantene overlever i minidrivhuset vil de første testplantene plantes ut på friland. Deretter kommer nye testplanter inn i drivhuset, en tomat, chilli, aubergine, squash, agurk og paprikaplante. De siste plantene som vil settes ut er gresskar og melonplantene, selv om de har blomstret lenge inne. Muligens settes de fleste plantene ikke ut på friland før etter 17 mai og kanskje ikke før i begynnelsen av juni for de mest varmekjære melonene.

For øvrig har jeg fått flere asparges planter av typen Pacific Purple til å spire inne. Jeg ofrer ikke noen av de 4 plantene som kom fra 10 frø så langt, men har satt en Mary Whasington grønn asparges ut i mini drivhuset for å teste om den greier nettene her i slutten av april og begynnelsen av mai. Spennende og litt vanskelig vår for oss hobbydyrkere våren 2017. Uansett vær kan man gjøre mye for og i hagen. I dag brukte jeg tiden på å omorgansiere plantene inne, slik at de som trenger mest lys ble plassert ved vinduet. Jeg har store havre- og svartrot planter. De faller sammen om de flyttes lenger inn i leiligheten. Melonen blir lysegrønne om de ikke får nok lys. Det er altså mangel på lys og ikke nitrogen som gjør at mine melonplanter blir lysegrønne. Straks de får en plass nærmere vinduet, blir de grønnere. De andre plantene som chilli og paprika planter trives godt lenger bort fra vinduet. Planter kever alstå svært individuell behandling. Fordelen med regnet er at rips, solbær og rhondodendron stiklingene jeg har plantet ute ser ut til å stortrives. Solbærstiklinger er de letteste avleggerne å jobbe med. Det er bare å skjære av noen grener med skudd, kutte av toppen og sette dem i jorden så spirer som regel noen. Ripsstiklingene kan være mer krevende. Det beste er å bøye ned en gren (om man har egen busk) på bakken og legge jord og en sten over så slår den rot som kan kuttes fra morplanten neste vår. Jordbærplantene sprer seg også utover i bakgården så å formere jordbærplanter er svært enkelt. Det ser også ut til at hvitløkene som jeg sådde ut høsten 2016 spirer nå i slutten av april. Jeg kan ikke se at ramsløkfrøene som jeg sådde samtidig har spirt, men jeg har lest meg til at det kan ta nok en sesong før de spirer, så jeg må være varsom når jeg luker i ramsløkbedet. Å ta stiklinger av rhondodendron kan være litt mer komplisert. Jeg ser etter bladskudd nede ved roten av planten tidelig om våren. Blomsterskudd bør ikke brukes. Jeg kuttet av 4 slike bladskudd, kuttet av alle bald bortsett fra tre som jeg kuttet på midten, slik at kraften i stiklingene skal kosentreres om å sette nye blad. Det ser ut til at alle fire stiklingene kommer seg. Mye regn ute er jo en fordel nå når de skal sette rot, så selv om været er kaldt og det regner en del, er det aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Jeg har også satt en boks med amerikanske blåbær i fryseren der de skal stå til ca 10 mai (4 uker). Da tar jeg dem ut, heller dem i blenderen med litt vann og kjører den i ca 10 sekunder. Deretter skilles frøene som er for små til å ødelegges av mikseren, fra vann og juice i flere omganger med vann og sil. Forhåpentligvis sitter jeg igjen med noen hundre frø som legges i flere lag med brettet tørkerull (toalett) papir som fuktes og legges varmt inni en plastpose. Dersom frøene ikke er steriliserte av stråling, bør jeg kunne få noen titalls planter som kan koste opptil 6oo kroner per plante, avhengig av hvor store plantene er. Den lille bosken med blåbær kostet 14 kroner. Ulempen med å ta blåbær jeg kjøpte i butikken, er at jeg ikke vet hvilken type det og hvilken herdighetssoner de tåler. De typene jeg har sett som selges på norske plantesentre tåler herdighetssone fra 4 til 6, så da er jeg kanskje sikker her i herdighettsone 2. Det beste hadde nok vært å kjøpe en plante som tåler høy herdighetssone, dyrket fram bær selv og brukt metoden som er skissert ovenfor til å masseprodusere egne planter. Dersom du planter amerikanske blåbærplanter, skal du være klar over at de som rhondodendrum trives i relativt sur jord. Mer om sur og basisk jord og pH for ulike planter lenger nede i denne artikkelen.

I dag sådde jeg også frø fra egen avling inne av prydbønne og bønnevikke. Jeg er spent på om de frøene spirer, da jeg greidde å søle veske på dem slik at de ble fuktige der de var oppbevart i papirposer inne i kjøleskapet. Frøeposene var så vidt begynt å utvikle mugg. Jeg tørket frøene og la dem forsvarlig i små plastbegre. Man lærer stadig noe nytt når man driver med planter. Siden har jeg alltid plassert frøposene på øverste hylle i kjøleskapet. Barnebarna mine liker bønner fra bønnevikke minst like godt som sukkererter. Jeg har satt dem inne så sent for å gi dem en flying start. Egentlig kan de såes direkte ut på friland i mai. Man ser nesten umiddelbart at de spirer og de vokser så fort at man kan se forskjell fra dag til dag. De skal straks ut i drivhuset eller på friland når de er blitt 15 - 20 cm høye.

Aspargestid. Det er 20 april 2017.

I dag skulle det bli varmere og nå klokken 09.30 er det 7.7 grader ute. Det er overskyet og regn i luften. I den tredje av mine 8 kasser har jeg nettopp sådd ut to sorter hvit asparges, Argenteuil og Blanco de Navarra som er ankommet fra Ukraina og Lithauen. Begge frøposer kommer i en felles konvolutt åpnet for kontroll av tolletaten. Frøposene er ikke åpnet, så de kunne teoretisk sett inneholde cannabis frø, frø av opiumsvalmue eller det som verre er, frø fra dødelig giftige planter. De to frøforhandlerne videreselger muligens frø fra en forhandler i Spania, da det på forsiden av den ene posen står siembra og på den andre siembra primavera. Dette er spansk tenker jeg, men lar Google translate (Gt) gjøre jobben for meg og Gt oppdager ganske riktig spansk som språk. Siembra primavera oversetter Gt med våren såing og siembra med såing. Disse sparer ikke på frøene slik nordiske frøforhandlere bortsett fra Solhatt.no gjør. For ca (jeg burde kanskje være mer presis) 10 dager siden sådde jeg innendørs den kjente grønne aspargessorten Mary Washington og den New Zelandske varianten Pacific Purple begge kjøpt på internet fra den danske frøbutikken.dk som enda ikke har spirt. Jeg får gi dem noen dager til før jeg prøver med stratifisering. Samme dag som jeg skrev dette, satte jeg pottene ut på badet på varmekablene. I dag er det søndag den 23 april og for to dager siden så jeg den første spiren av Mary Washington. I dag ser jeg at flere frø har spirt og nå kommer også de første spirene av Pacific Purple. Jeg tenkte at jeg måtte gå mer drastisk til verks å kjøpe frøjord, og prøve med plantehormoner (se eget avsnitt lenger nede) og sette nye frø av Mary Washington. Det trengte jeg altså ikke. En stund med varmekablene på på badet, ser ofte ut til å gjøre underverker med gjenstridige frø. Jeg har satt lyset på for å få maksimalt antall frø til å spire før jeg tar dem ut. 11 små planter av Mary Washington har sett dagens lys, men bare 2 av Pacific Purple har dukket opp. Det er for dårlig når jeg sådde 10 frø av Pacific Purple, så jeg får gi dem noen dager til på badet frø jeg tar dem ut i "stuas vårsol". Jeg har jo sett utallige videoer på YouTube der amerikanerne bruker en spesiell jord til frøene, så jeg burde kanskje ikke vært så gjerrig at jeg ikke brukte frøjord til gjenstridige frø og frø jeg hadde få av. Alle de 10 bjørnerot frøene er brukt opp, så om de ikke spirer etter stratifisering, har det vært bortkastede penger. Får jeg heller ikke flere frø av aspargessorten Pacific Purple til å spire, vil også de plantene få en dårlig start når de settes i det danskene kaller en børnehave før de endelig plantes ut på voksestedet der noen typer kan stå i flere decennier og gi god avkastning. Merk at asparges som spinat er en plante som liker kalkholdig jord (merk at det er det som i tabellen lenger nede i avsnittet om pH kalles slightly acid (pH 6.0 - 6.8).

Yields will be highest in full-sun sites, but asparagus will tolerate partial shade. The optimum pH range is 6.5 to 7.0. Test for pH the fall before establishing a new bed of asparagus as an average of six months is needed to raise pH.

Siden nøytral pH er 7 (rent vann, men ikke saltvann som har høyere pH) er det en naturlig grunn til at det engelske begrepet slightly acid er mer presist enn det norkse begreptet kalkholdig jord. Der er noen planter som for eksempel agurk, timian og oliventrær som trives i virkelig kalkholdig jord, det som i tabellen nedenfor kalles very alkaline (pH 7.0 - 8.0). En pH måler og et jordtermometer er derfor naturlige redskaper i en hobbydyrkers verktøyskasse. Fagmannen vil også undersøke jordstrukturen nøyere, ikke bare i overflaten der man har benytter blomsterjord eller torv (som ikke bør brukes om torven hentes fra våre torvmyerer - "svamper" som holder på fuktigheten i varmt vær). For eksempel, siden sandjord inneholder mye mindre lett tilgjengelige mineralpartikler enn leirjord, tåler plantene noe lavere pH når de vokser i sandjord.

Asparges panter har også et meget spesielt horisontalt rotnett, så man skal være meget varsom når man luker. Jorden må ikke hakkes og man skal være varsom om man deler eldre plantene for å gi til venner. Det beste er å la noen planter gå i frø, selv om det er tre fire år fra frø settes til man kan høste asparges.

Danskene opererer også med begrepet grøn stue

Planter du i potter, bør du bruge pottemuld. Havejord klasker sammen, så rødderne ikke kan ånde. Lerpotter er pænere end plastpotter, men de kræver mere vanding, da der fordamper meget vand fra pottens sider.

Neste år vil jeg imidlertid se om den dyrere frøjorden man får kjøpt på plantesentre er bedre enn plantejorden jeg kjøper på Euro Pris til 100 kroner for 4 sekker a 40 liter. Så langt har den vært god nok, men jeg har ikke testet om førjord gir bedre spireevne. Jeg har heller ikke testet om frøjord, litt grov sand, plantehormoner (se nedenfor) og å legge frøene inni en plastpose inne et fuktig kaffefilter er enda mer effektivt for gjenstridige frø. Det vil jeg teste neste år. Det er jo dumt å sløse med jord og frø og ideelt sett er det langsiktig optimal kostnad per plante som maksimerer profitten (jeg er økonom og hobbydyrker).

De eneste frøene jeg har gitt opp i år er (upresist) Mexikansk Chilli som jeg la i komposten. Der var jeg nok for utolmodig. I år har jeg sådd flere typer chilli, og de spirer ikke like fort som tomat, melon og paprikafrø. Man må være tolmodig med chillifrø er en av årets erfaringer. Jeg har heller ikke fått bjørnerot og en type tagetes til å spire. De er satt i kjøleskapet (for å stratifiseres) i en tre ukers tid. Så får vi se om de spirer når de tas ut rundt 5 mail. Det er ikke for sent, da jeg fortrinnsvis er interessert i å få frem planter i år.

Å dyrke asparges fra frø er et tolmodighetsprosjekt. Første år sår man frøene inne eller ute. Jeg leste et eller annet sted på nettet at det skilles mellom to typer forsendelser (frøhandlere), de som sender poser som inneholder flere hundre frø som de to hvite aspargestypene jeg kjøpte på eBay på internet og de som selger frø i pakker med ferre frø bør såes inne. Jeg tar utsagnet med en stor klype salt, men velger å la tvilen komme tiltalte tilgode til det motsatte er bevist. Min erfaring nå i begynnelsen av mai er at det selvsagt er reklame, mest sannsynlig plantet av nordiske frøhandlere som vanligvis er svært så gjerrige med frøene.

De to hvite sortene som jeg sådde ute har enda ikke spirt, mens de jeg sådde inne, er i dag 9 mai plantet ut som små planter i samme kasser som der jeg sådde frøene. Dermed får jeg testet hvilke planter som utvikler seg først. Så ta det du leser om frø på internet med en stor klype salt. Ikke alltid trenger du dyr jord og ikke alltid trenger du frø fra store nordiske frøhandløere som gir deg 5 til 10 frø i hver pose. Den beste gjødselen (jordforbedringen) lager du også selv av egen varm og kald kompost. Bor du nær sjøen finner du ikke bedre jordforbedring til asparges planter enn tang og passe mengde sjellsand.

Typen Pacific Purple kom fra den danske frøhandlereen i en frøpose med 10 frø, så samtlige av de frøene ble sådd inne. Mary Washington kom i en frøpose med 40 frø, så der sådde jeg ca halvparten inne og beholdt resten for backup.

De to posene med hvite (det er også litt villedende veiledende da fargen på produktet som høstes om (n >=) 3 år, kan avhenge av dyrkingsmetode - for eksempel mørkt under svart plast eller lyst under blank plast elle på friland). For å gardere meg ble halvparten av frøene fra de to hvite sortene sådd i en felles kasse adskilt av en 15 cm rad med persille ute og ca 20 frø inne i potter som ble satt varmt og mørkt på baderomsgulvet dekket med blank plast. Asparges trives visst bra sammen med persille, men dårlig sammen med løk så de jeg sådde ute er sådd i forgården, mens ulike løkarter dyrkes i bakgården..

Jeg har enda ikke lest meg opp på om de to sortene trenger en annen form for stratifisering og lys eller mørkebehandling. Men da frøene jeg har kjøpt fra den danske frøhandleren enda ikke har spirt og jeg har hatt stor suksess med å drive frem tomat-, chilli-, paprika- og melonplanter som har vært satt under plast på varmekablene på badet, valgte jeg den metoden for de få frøeme som ble sådd inne av de to hvite typene. Da det tar opptil 3 til 4 år før man kan høste asparges, burde jeg kanskje sådd alle frøene. Det hadde jeg ikke plass til så resten blir oppbevart til senere. På frøposen med Argenteuil sto det at frøene burde brukes innen 05-2019 og Blanco de Navarra innen 06-2019. Da har jeg frø til neste år om jeg mislykkes i år og samtidig har jeg tid til å finne bedre plass. På frøposen til Blanco de Navarra kan man på engelsk lese:

Variety that produces thick fruit with a white compact, high quality head that at times can turn a very light rose color. Very profilic. Sow in nursery in February or March. Transplant after 1 year, placing rhizomes in 1.5 m rows, separating plants 40-45 cm within the same row. Cultivation for the same plant can last more than 10 years beginning production two years after transplant.

Sow in nursery in February or March. Direkte oversatt til norsk betyr det - Så i barnehage i februar eller mars. Jeg vet ikke om det dyrkes asparges i norske barnehager :-), men oversetter vi det engeksle uttrykket til spansk, blir det Siembra en vivero en febrero marzo. På frøposen står det Se establece el semillero de febrero a marzo som oversatt til engelsk blir The seedling is established from February to March og til Februar såbed er satt til mars på norsk, som til tross for dårlig norsk, var mer opplysende. Til tross for egen såtabell for Clima Mediterraneo og Clima Continental, tok jeg altså sjansen på å så vel halvparten av frøene ute uten plast eller stratifisering den 20 april 2017. Selv om det åpenbart er i seneste laget, får vi ta sjansen på at det dannes små planter i såkassen ute i år. Neste år skal de om de spirer uansett settes over i et lengre og dypere bed der det i år settes tomater av ulik type. Potetplanter og andre planter i samme familie som for eksempel tomater, bør ikke såes på samme sted år etter år. Poteter som er ganske sensitive overfor ulike til dels svært alvorlige sykdommer som for eksempel potetål, bør ikke sås på samme sted oftere enn hvert 7-de år. Det er straffbart å ikke plante sertifiserte settepoteter. Så varsom skal man være med poteter at man endog ikke skal bruke egne settepoteter fra fjorårets egen avling, men kjøpe nye hver år. (Er det som så mye annet et markedsføringstriks fra sertifiserte forhandlere eller er det virkelig sant?) I Norge er vi ikke så strenge som i Austraila, der det er forbudt å ta med seg frukt kjøpt på flyplassen eller i en kolonialbutikk inn i landet. Det er imidlertid forbudt å ta med seg avleggere eller planter som ikke har et eget sunnhetssertifikat inn i landet.

Ryktene sier at tykk hvit asparges gir høyere pris, om du produserer asparges for salg, enn de med tynnere stengel. Opplysningene på frøposen for Blanco de Navarra er ganske detaljerte. Den har opplysninger på 8 språk, men ingen skandinaviske.

Argenteuil har ikke like stor grad av detaljer på frøposen. Den har opplysninger på bare 6 språk og teksten på engelsk sier:

Variety that yields thick, white, fleshy asparagus without fibres, slightly pointed at the end. In appropriate soils this variety is very productive. CULTIVATION: Sow February- March. Transplant roots after one year, leaving enough distance between the rows to make ridges. Harvest tasparagus until the middle of May, then leave the vegetation to develop freely.

Også den typen er tykk hvit, som man skal la utvikle seg fritt. Det vil de ikke få i min hage, da de vil avgrenses av en mur og veien inn til leiligheten. Ryktet sier at asparges trives ved sjøen og de skal kunne gjødsles med tang og tare som det finnes nok av langs strendene her på Jeløya. Det er det langt fra alle planter som tåler. Om plantefrø som for eksempel gulrøtte anbefales å såes i sanholdig jord, skal man unngå sjøsand som kan inneholde for mye salt.

I Norge vokser strutsevinge, en bregne, som også kalles vill asparges, i ulike deler av landet. Smaken omtales som en mellomting mellom okra og asparges. Konsistensen er fast og planten egner seg derfor bl.a. til orientalske retter. Søker du på nettet, vil du finne at noen endog hevder at det vokser vill luksus-asparges, strutsevinge, i Norge. Nrk hevder i en artikkel at strutsevinge er en kokkenes 6 favorittsmaker fra naturen. I artikkelen, kan vi lese

OBS! Flere NRK.no-lesere mente at bildet vi brukte viste ormetegl, en annen bregne. Derfor er bildet fjernet.

Ja, det stemmer at planten kan forveksles med en annen bregne som vi på Vestlandet kaller ormegress. Siden ormegress er giftig, er det kanskje ikke så rart at NrK fjernet bildet.

Alle bregner har spermceller med flere flageller. Bregnene har høyt innhold av garvestoffer. Rhizomet til sisselrot inneholder osladin , et steroidsaponin som gir en søtaktig lakrissmak. Ormetelg som har vært brukt som middel mot innvollsorm inneholder acylfloroglucinderivater bl.a. albaspidin. Einstape inneholder et giftig og kreftfremkallende sesquiterpen kalt ptaquilosid.

Som mangeårig sopplukker vet jeg hvor viktig det er å kjenne de giftige typene, i dette tilfellet planter. Jeg vil derfor ikke så eller plante en eneste giftig plante i min hage.

Det skal imidlertid ikke være vanskelig å skjelne strutsevinge fra ormegress. Ser du en plante som er mer symmetrisk, formet som en badmintonball, har bredere blader mot spissen og ikke minst de veldig karakteristiske årsgamle sporebærende skuddene, har du mest sannsynlig funnet strutsevinge. Du anbefales å la en speisialist artsbestemme planten før du eventuelt spiser den.

Asparges trives åpenbart i norsk klima, da den er funnet i gamle hager og i vill flora. Aspargesplanter har vært dyrket i Norge i over 400 år og det er en flerårig plante som kan bli svært gammel, så det er bare å sette i gang med egen dyrking eller lete etter "vill asparges", strutsevinge i naturen. Hvordan det går med mitt asparges prosjekt vil bli oppdatert etter hvert som det skrider frem. Mange italienere er flinke til å bruke det naturen har å by på når de lager mat og det er ikke uvanlig å se folk som står langs veien og selger bunter med "asparagini" de har plukket selv.

Til slutt noen videoer om hvordan man dyrker asparges om det er noe du fortsatt tviler på (se den semantiske lenkesamlingen for ytterliger tekstlig informasjon og den semantiske videolenken for video utdypinger).

Litt om Ph verdier og planter?

De som har levd noen år, husker tiden da ørreten i fiskevannene på Sørlandet døde på grunn av sur nedbør. Vi har også sett hvordan man har fløyet over vann med helikopter for å kalke dem slik at ørreten forsatt kan leve i vannet.

Noen har også hørt utsagn som at det blir ikke kreft i en basisk kropp. Det er ikke alltid lett å skille fakta fra myter. De som driver med seriøs matdyrking kjenner pH-skalaen. Jeg er hobbydyrker, men vet at pH verdien går fra 1 - 14 hvor verdien 7 ansees som nøytral. Jeg har også hørt at planter som spinat og asparges skal ha kalkholdig jord, det vil si jord med relativt høy pH verdi. Dermed skal man ikke overkalke og det er lettere å forbedre jord som er for sur enn å forsure jord som er overkalket. Bildet nedenfor viser at vanlig vekstområde for planter ligger i intervallet 6 til 7.5, men at der også er planter som trives i området fra 4.5 til 6 og fra 7.5 til 8. Utover disse områdene er der ingen planter som ser ut til å trives.

pH-skalaen for planter i grove trekk

Neste bildet illustrerer pH-vekstområdet for planter i større detalj,

pH-skalaen for planter mer detaljert

mens det siste bildet viser hele ph-skalaen illustrert med kjente stoffer og vesker. Om et barn får syre i øynene, skal du ikke skylle dem i lut for å nøytralisere syren. Du skal skylle lenge og godt i lunkent rennende vann. Hvor mye lut skulle du eventuelt skylle oynene med? Skyller du med for mye lut, får du et annet problem, nemlig for mye base i øynene. Dette har jeg selv kjent på kroppen, selv om det var formalin og ikke syre. Jeg jobbet på kaien på en taremelfabrikk i Haugesund og skulle helle formalin fra en slange på et 250 l fat. Ung og dum hadde jeg ikke tatt på meg vernebriller og da slangen beveget seg som en slange kan gjøre, fikk jeg en ordentlig sprut formalin i øynene. Heldigvis lå det alltid en slange med rennende kaldt vann der vi jobbet på kaien, så jeg kom meg fort bort til slangen og pøste på med kaldt rennende vann. Det iskalde vannet var ikke behagelig, men det var nok langt mer behagelig å få det i øynene fremfor virkningene av formalin som ikke straks ble skyldt bort. Jeg undersøkte aldri om det kunne vært farlig for synet, da jeg fikk skylt bort formalinens så raskt. Så husk vernebriller og hold barn borte fra slike og lignende vesker.

pH-skalaen illustrert med kjente størrelser.

Selv om der er myter om for eksempel pH-verdi og kreft

Vi anbefaler et variert, plantebasert og sunt kosthold. Det kan bidra til å redusere risikoen for kreft. Cirka en tredjedel av alle krefttilfeller kan forebygges, men det er ingen enkeltmatvarer eller enkeltstoffer som kan gjøre det alene.
så er det et faktum at ulike planter trives i jord av ulik surhetsgrad. Grunnen til at plantene dine ikke trives, kan simpelthen være at jorden er for sur eller for basisk for akkurat den typen planter. Det kjente nettstedet Agroup skriver

Viktige ting å huske på ved kalking

  • Intensiv kalking kan utarme jorda, vurder derfor behovet for kalking nøye.
  • Jord som tilføres organisk gjødsel, tåler sannsynligvis lavere pH enn det som generelt anbefales ved konvensjonell drift.
  • Kalkbehovet varierer med jordart og plantekultur.
  • Sparsom kalking er i overensstemmelse med idégrunnlaget til økologisk landbruk, der en tilstreber å bruke et minimum av tilførte ressurser.
  • Rask og stor forandring i pH-verdi er uheldig for jordlivet.
  • Ved lav pH kan innhold av plantetilgjengelig aluminium og mangan bli så høyt at plantene skades og tilgjengeligheten av molybden blir dårlig.
  • Ved høy pH reduseres tilgjengeligheten av fosfor, jern, bor, sink, nikkel og kopper.
  • Sjekk om kalkingsmiddelet er godkjent for bruk i økologisk drift.

Lett skal det altså ikke være. Jeg har siden ungdommen visst at barnåler forsurer skogen. Dermed kan barnåler også benyttes til å redusere pH-verdien av overkalket jord. Det forskes på dette i Norge. Av den anerkjente gartneren Bjørlykke som jeg jobbet for i studietiden i Oslo, lærte jeg da jeg planted Rhondodendron i en hage i Holmenkollåsen at Rhondodendron liker sur jord. At planter som Rhododendron, Pieris, og Amerikansk blåbær regnes som surjordsplanter betyr ikke at man skal vanne dem med saltsyre. Der er hov på hesten, selv om den er langt nede, men muligens vil de trives i jord du henter (om du har lov) fra barskogen der du bor.

Der er også sammenheng mellom hvor høy pH verdi planter liker (tåler) og jordtype. I myrjord, som har et svært lavt innhold av mineralpartikler, er for eksempel ikke aluminiumforgiftning noe problem, så her kan det være god plantevekst under pH 5,5. Blir pH over 6,5 på myrjord, kan plantene derimot lett få jernmangel. Siden sandjord inneholder mye mindre lett tilgjengelige mineralpartikler enn leirjord, tåler plantene noe lavere pH når de vokser i sandjord. Planter i sandjord er derimot mer utsatt for mangel på mangan og sink når pH nærmer seg 7, enn planter i leirjord. Dette kan være viktigere enn du tror og i noen tilfeller kan en pH test redde hagen din. Du får kjøpt en pH-måler til under 100 kroner på nettet, hos Clas Ohlson, kanskje også på Bil Tema og på plantesentre hvor de bør vite hva de driver med, men hvor du også må betale for kunnskapen deres. Det hevdes at kaffegrut har en sur ph-verdi (5 på bildet ovenfor), og noen påstår at brunsnegler ikke liker kaffegrut. Har du brunsnegler i bedet ditt, samtidig som du har overkalket det. kan du muligens (uten at jeg har testet det) slå to fluer i en smekk ved å helle kaffegrut rundt plantene.

Hva om frøene ikke vil spire selv ved stratifisering?

Du tenker kanskje, at frøene er i hvile og trenger å lives opp på den ene eller andre måten. Pussing med sandpapir, ulike typer stratifisering nytter ikke og selv om du har vannet optimalt (jorden skal for de fleste frø være fuktig, men ikke våt). Det kan også skyldes jorden du bruker. Det står kanskje plantejord på posen du har kjøp. Det kan være problemet. Plante- eller blomsterjord er ikke ideelt for fruøutvikling. For noen går det fint, mens andre frø krever mer. Du bør bruke frøjord på de vanskelige frøene, men selv det trenger ikke hjelpe. Litt grov sand kan hjelpe til å gjøre jorden litt mer fuktig og du kan prøve med plantehormoner. Søker du på plantehormoner for bedre spiring foreslår Google suggest for meg også:

  • plantehormoner
  • auxiner
  • cytokininer
  • gribelliner

Dette er alle begreper som jeg ikke kan nok om i skrivende stund og som du bør undersøke nærmere. Du finne kanskje også navnet abscisinsyre.

Jeg spurte en gartner som arbeidet på Plantasjen om hva han ville gjøre med frø som var svært vanskelige å få til å spire. Bruk GA3 på frøene, legg dem i et fuktet rent kaffefilter inni en plastpose i noen dager ideelt ved en temperatur på 25 grader (for de fleste frø). Det kan hjelpe. De små plantene sår du i potter med frøjord på vanlig måte. Blomsterjord kan noen ganger bli for kompakt og fet.

Semantiske lenker til artikkelen

Eksotiske og lite kjente frukter og planter.

Mars 2017 Under arbeide og oppdateres fortløpende.

Valnøttrær og mini-kiwi et alternativ til siktagran og eføy?

Noen steder er det fornuftig å ikke plante igjen med gran hevdes det i NrKs dagsnytt 18 sendingen 27 mars 2017. Skogloven er ganske tydelig, her har man en plikt til å forynge. Pøbelgran, siktagran er jo omsider svartelistet selv om skogseierne elsker den da en vokser så fort og gir trevirke og materialer i rekordfart. Men har du vandret i en skog med siktagran, vil du se at nesten alt liv under grana dør. Den vokser så tett og raskt at lyset ikke kommer til. Noen sopper ser ut til å trives i dette mørket. Det er mange måter å dele inn sopper på. En økologisk inndeling tar utgangspunkt i soppenes levevis: De fleste sopper er saprofytter («råte-» og «strøsopper»), som bryter ned dødt organisk materiale. Andre sopper er parasitter på planter eller dyr (det vil si «snyltesopp»). En tredje kategori er hvor soppen lever i symbiose med røttene av landplanter. Sopp er en av de får organismene som trives i granskogen, men det gjør ikke trøfler. De beste, de hvite italienske,

All types of truffles are related to mushrooms and are known as hypogenous fungi. Like mushrooms, truffles have a system of root-like structures but unlike mushrooms, truffles never emerge from the surface. Instead truffles are formed below the soil close to a tree's root systems and similar to how porcini mushrooms live off a nearby tree's nutrients, truffles are the "fruit" of another fungus/tree relationship. The truffle could be considered a parasite, since it's not known if the tree receives any benefits from this relationship. The fungus that makes truffles can only survive in certain soil conditions such as those created in stands of oak, willow and linden trees. Once attached to a root, the fungus will produce one truffle per year, with each type of tree lending a distinctive aroma and flavor to the truffle.

som bevoktes av væpnede vakter bak høye gjerder vokser under eiketrær. De billigere franske ser du i denne videoen: (Se semantiske videoer til slutt i artikkelen)

Kan de eller beslektede trøfler vokse under valnøttrær? Er ikke det en oppgave for forskerne på Norges Landbruksskole? Tenk deg småbrukere på Vestlandet som dyrker trøfler under valnøttrær der eksotiske mini kiwi planter slynger seg oppover stammen. Det må da kunne erstatte noen jobber i oljenæringen? Verdensmarkedet skriker etter trøfler, så tilbudet vil her skape sin egen etterspørsel. Nå er ikke trøfler en plante, men mugg. Som noen sopper vokser den altså i symbiose med trær.

Italienere betaler over 500 kroner kiloen for steinsopp, men det er en annen historie selv om det er en eksotisk sopp, så mild at det er en av soppene som kan brukes i råkost. To andre er mandel- og nøttekremle.Sildekremle konkurrerer antagelig med havrerot (også kalt grønnsaks-østers) men den smaker best stekt og minner om hummer og det lukter sild i huset når du steker den. Jeg personlig ville ikke benyttet sildekremle i råkost da den nok er mye bedre stekt. Nedenfor og i den semantiske lenkesamlingen skriver vi også om gigantiske planter og frukter. Sopper kan spre seg i hekse-ringer og bli kilometer lange, visstnok mye større enn noen annen levende organisme her på jorden. Sopp regnes ikke lenger som en plante og denne artikkelen var om planter med et fokus på eksotiske planter.

Hva med valnøttrær? Kan de vokse i Norge?

I oktober høstet jeg et par bøtter med valnøtter. De fleste vasket og skrubbet jeg før jeg la dem til tørk, men noen lot jeg ligge i ei skål utenfor huset. På ettervinteren flyttet jeg dem inn i drivhuset, og nå, den siste uka i mars, har de begynt å spire. Det er sikkert flere måter å gjøre det på, og slett ikke sikkert at jeg gjør det på den beste måten, men jeg pleier å la nøttene ligge i fuktig sand/jord, uten å være dekket, slik at jeg ser når de begynner å sprekke opp og den lille, hvite rota begynner å vise seg.
Det er altså fullt mulig å dyrke valnøtter i Norge, selv om det tar tid. Det er også mulig å ta stiklinger (ikke det samme som avleggere) av trær, såkalte hardved stiklinger:
En av de aller enkleste måtene å formere bladfellende trær på. Stiklinger fra hardved taes i treets dvaleperiode, normalt seint på høsten rett etter bladfelling, eller tidlig på våren rett før knoppskudd. Jorda er da varm og gir et godt grunnlag for rotdannelse. Hardvedstiklinger kan i mange tilfelle også taes i løpet av hele vinteren. Disse stiklingene tas fra greiner med en diameter på 0.6 til 1.5 cm, med det laveste kuttet rett under et bladskudd og det øverste kuttet rett over et bladskudd. Lengden på stiklingen er normalt 15-30 cm. Stiklingen bør umiddelbart puttes i rothormonveske og deretter i sand, med 5 cm av greinen stikkende opp av sanden. Man kan også lage en bunt med opptil 10 stiklinger. Sand helt uten jord beskytter bedre mot temperatursvingninger på vinteren. Sanden må holdes noe fuktig gjennom vinteren. Rett før knopputspring på våren settes stiklingene i individuelle potter eller rottrenere.

Her brukes sand som rotmedium, mens man for andre planter kan bruke 1 del perlite, fin sand eller vermiculitt og 1 del torv som rotmedium. Man kan endog bruke rockwool som rotmedium. Siden man bruker sand, betyr det at det er viktig at jorden ikke pakkes for tett rundt stiklingen som skal danne rot og det er viktig å holde rotmediet fuktig. Efferus har en god lesverdig artikkel om planteformering for den som trenger grundigere informasjon. Rothormoner kan kjøpes eller man kan lage rothormon veske selv. Bladavskjær slår røtter etter ca 3 uker, mens treaktige planter kan bruke (opptil 10) måneder på å slå rot.

Ved stiklingformering får man raskere et nytt tre enn om man går via et frø (i dette tilfellet en valnøtt). Skal vi heller plante valnøttrær der siktagranen har drept all annen vegetasjon? Ta deg en tur i botanisk hage i Oslo, så vil du se at valnøttreet stortrives i Oslo, dvs. i klimasone 2 (H2). Der kan du også plukke valnøtter som har falt ned fra treet om høsten og lage dine egne trær ved frøformering slik det er forklart ovenfor. Lytt gjerne til den interessante debatten i dagsnytt 18, der man også tidligere i sendingen diskuterer biodisel fremstilt av palmolje som dyrkes på arealer der man har hugd regnskog.

Nå vil også FrP legge avgift på biodiesel fremstilt av palmeolje. Biodisel fremstilt av palmeolje er verre enn å la bilen gå på fossilt brennstoff og bør boikottes og forbys. Det begynner snart å bli pinlig hvor lite politikere vet om (bio)diesel. Først var det den forrige rødgrønne regjeringen som subidierte biler som gikk på diesel, da man trodde det var bedre enn biler som gikk på bensin. Snart kom man til motsatt konklusjon og mennesker som hadde kjøpt dieselbiler følte seg lurt. Så får vi den blå-blå regjeringen støttet av "miljøpartiet" Venstre som ved sin avgiftspolitikk vrir bruken over på biodiesel. Prismekanismen er en meget sterk kraft, så sterk at det er den beste måten å få Herr Marked til å endre adferd på. Vips, så er målsettingen om 20 % bio råstoff i dieselen oppfylt. Palmeolje er ikke fobudt tenker den smarte profittmaksimerende produsent og det er billig. Undervurder ikke Herr Marked i å finne smutthuller. Blå-blå politikere, dere kunne spurt meg om hjelp (tidligere finansminister Rolf Preshus gjorde det selv om han sto og trippet og kunne ikke få min løsning - dataprogrammet som styrte den norske rentekontrollen - raskt nok).

Arroganse, eller miljøkriminalitet (for det burde det hete og ikke smutthull lagd av inkompetente politikere), jeg vet ikke hva som er verst. Jeg har for lenge siden skrevet om at biodiesel produsert på arealer der det før har stått regnskog er mer miljøfiendlig enn fossilt drivstoff. Jeg har lenge før den stakkars hvalen som døde av plast i magen skrevet om hvor farlig plast er for miljøet. Jeg og andre før meg, har skrevet at plastforsøplingen i havet kan bli et større problem enn de gassene som slippes ut i atmosfæren av forurensende biler. Plast man ser med øynene, kan man sende Dr. Fridtjof Nansen ut på tokt til å forske på. Spesialtsydd trål til å fange opp plasten, det blir som "et spøtt i havet" som min avdøde mattelærer kalte det. Slike prosjekter kalles et radikalt alibi for å sanke stemmer og gi inntrykk av at man gjør noe for miljøet! Hvor finmasket er den trålen? Hva med mikro- og nanoplast som man ikke ser? Blå-blå politikere, dere kunne spurt meg før dere villedet innbyggerne. Om ikke jeg kan svare, kan jeg ta en telefon til noen som kan svare. En av dem er fra Miljøpartiet De Grønne. Måtte de bli det største partiet ved neste stortingsvalg og sende et grønt sjokk gjennom det norske folk som ryster verden. Søk på uttrykket genteknologi "for tidlig kan være for sent" og du finner noen tankevekkende artikler, blant annet skrevet at professoren som har ansvar for MDGs program.

Nei, jeg ønkser ikke nye invadrende trær og busker som etter hvert blir svartelistet. Men hvor lang tid må man forske på om valnøttreet og mini kiwi planten kan plantes på isolerte øyer på Vestlandet? Kan frø spres som frø av løvetannen med vær og vind, av fugler og tobente primater? Eller vil det være vanskelig å spre plantene til områder på fastlandet. Har man sånn noenlunde kontroll på dem på isolerte øyer? Jeg skriver sånn noenlunde, for tobente primater har man liten kontroll på og jeg personlig ønsker ikke en politistat.

Begrepet innvaderende art, mer villedende enn veiledende?

Jeg ville ikke spurt (med unntak av noen som kan telles på en hånd) en politiker om hvilke arter som skal (bør) forbys. Er personene i Mattilsynet kompetente nok til å vurdere dette, eller kan de ta en telfon til en vitenskapsmann for å søke råd? Jeg tenker ikke på litteraturen til kvasi vitenskapsmennene Carl I Hagen kommer dragende med til NrK for å sanke lettkjøpte stemmer. Hvor fruktbart er begrepet innvaderende art? Er vitenskapen kommet lenger i 2017? Du bør ikke søke på en vanlig søkemotor på uttrykket invasive species, men stå på skuldrene til kjemper og søke på uttrykk som invasive species too narrow OR paradigm shift.

Men da finner du kun de artiklene professor GoogleBOT har indeksert og de trenger ikke være de beste og nyeste. De nye kan drukne i gammelt rusk og rask og ikke minst SEO manipulerte nyere kvasi litteratur. Man kan komme enda dypere ved å søke på spesialiserte portaler eller på universitets sider. Ønsker du en popularisert skraping av overflaten, kan du begynne her:

I siste instans er det et spørsmå om hvilke arter vi vil at skal dominere vår natur. Personlig ville jeg mye før vandret i en skog med valnøttrær der mini kiwi plantene snor seg oppover stammen enn i en furuskog (siktagran skogen er for tett til at eføy, mini kiwi og andre slyngplanter kan sno seg oppover stammen) der eføyens snor seg oppover stammen. Geirfuglen er utryddet. Den får vi aldri tilbake om man da ikke kan finne arvemateriale i et eller flere individer som har ligget i permafrost. Mitt barnebarn har nemlig en ide om hvordan vi skal få tilbake mammuten ved å ta arvemateriale fra eksemplarer man finner i permafrosten i Sibir og injisere det i en (eller helst flere) elefant(er) som da føder en mammut. Fiksjon eller virkelighet? Selv om han hele dagen er opptatt av spill, vet han nok mer om dette enn mange politikere, men ... . Tenke seg til, noen vil ha mamutten tilbake, mens man i skrivende stund sloss som fillene fyker med ulven. Ulven slukte som kjent rødhette (Ap har en rød rose som logo) og Sp (har en firkløver som logo) blir nok potte sure om MDG fosser forbi dem i innspurten. Bergenseren Ole Torp som kommer fra samme by som statsministeren, har også han en skjult agenda, eller liker han som min eldste datter best gråmaling på karmene til de hevede bedene mine, enn den antikkbrune jeg malte dem med? Den fargen er ihvertfall betraktelig bedre enn den lysegrønne jeg malte dem med opprinnelig. Der er vel ikke noe parti som har grå logo? Det måtte i så fall være Pp. Litt politikk fikk vi også lurt inn her og noen ganger kommer man ikke utenom politikerne, siden de ofte har det siste ordet når det gjelder hvordan vi vil at planeten vår skal se ut. Krig er politikkens forlengelse sa Mao og den aktiviteten bruker vi langt flere milliarder for ikke å si billioner på enn å redde planten.

Nye arter får vi om vi vil eller ikke som følge av bevisst (se semantiske videoer til slutt i artikkelen) og ubevisst menneskelig aktivitet og noen kommer rett og slett fordi kloden og havet varmes opp. Eldøya i Østfold, der må man for all del ikke bygge bro over til Slagentangen fikk jeg vite av en lokalkjent østfolding. Skal forbindelsen gå der, må man bygge tunnel mener estetikerne eller de som vil forsvare et spesielt norsk planteliv. På en fottur rundt den vakre Jeløya kom jeg i snakk med en lokalkjent om ny forbindelse over Oslofjorden. Jeg mente at den samfunnsøkonomisk optimale plasseringe av en ny forbindelse måtte være fra Eldøya over til Slagentangen. Der kan den ikke plasseres sa han. Kjenner du ikke Eldøya med sine mange sjeldne og unike planter spurte han? Nei sa jeg, jeg er innvaderer fra Vestlandet.

Ved Eldøya sa han var det før i tiden en havn der (seil)skip (skuter er vel et bedre ord) lå til anker. Der tømte de også sine ballasttanker og i dem var det vel frø fra alle himmelstrøk. Nå er det vernet "norsk" fauna på Eldøya. Slik går det når politikere ikke blander seg i fagfeltet til botankere (de plantene ble nok spredt lenger før der var noen fokus på miljøvern). Man kan bygge en vakker bro der sa jeg. Nei, sa han, skal forbindelsen gå der må den legges i tunnel. Men miljøbevisste ungdommer som min sønn mener det også må være et sykkelfelt over fjorden. MDG vil kanskje ikke ha en ny forbindelse i det hele tatt. Vil de for å redde jorda, tilbake til hest og kjerre eller vil de også slippe hesten løs og mener de forbindelsne over fjorden allerede er god nok? Det får holde med at seilbåter forstyrrer dyrelivet i Ytre Oslofjord. Min sønn har også et annet trefffende uttrykk for seilbåten. Vet du forskjellen på en sei- og en motorbåt spurte han meg for noen år siden? Nei sa jeg. Det er nesten som å si at man ikke vet forskjell på en elefant og et tyttebær og da kan man som kjent ikke gå på tyttebærtur. Motorbåten bruker man for å komme fra A til B sa han, mens i seilbåten er man der man skal være.

Men planter kan da flyttes til de nærliggende øyene sa jeg og da Øresundbroen ble bygget på sine kunstige øyer (forhåpentligvis uten å bruke forurensede masser) ble det en gevinst for miljøet. Nå er de kunstige øyene tilholdssted for nye arter. Noen av plantene kan endog flyttes dit om de absolutt må flyttes. Der hadde vi diskusjonen gående og noen enighet kom vi selvsag ikke til. Slike inngrep går det minst 20 år og fatte og da ender man opp med hybride ferjer i stedet for E-ferjer. Tilsynelatende smarte politikere ender med å planlegge dumme byer. Skitt la gå sa kjerringa og trakk i snoren nær havna i Moss sentrum der plasten i 2016 førte til det blå flagget ble fjerne fra Jeløyas beste badestrand, Sjøbadet. I stedet ble det blå flagget flyttet til Vansjø der abboren og gjedden kommer ferdig krydret. Ja Vansjøs badetstrand nær Nesparken (der vannet er brunt) var faktisk renere i 2016 enn Sjøbadets. Tilbake til valnøtter og eksotiske sunne kiwi frukter.

Valnøtter er god og sunn mat. Noen hevder at man skal spise en neve til dagen og valnøttolje skal være en av de beste oljer og er ikke alltid lett å få fatt i. Det er lettere å få fatt i oliven- og avokadoolje. Og når man først nevner eksotiske planter og trær, hva om det er mulig å plante mini kiwi som er en slyngplante som klatrer oppover stammen på valnøttreet uten at treet tar skade av det? Er valnøttreet invaderende? Er mini kiwi planter invaderende? Vil de kunne spre seg til andre områder om de plantes på relativt isolerte øyer som det er nok av på Vestlandet? Tenk deg en høstddag i en valnøttskog der man plukker valnøtter fra bakken og mini kiwier som vokser oppover stammen? Det hadde vært en drøm for en snart 70 år gammel mann, men det skjer nok ikke i min levetid om det noen ganger skjer i det hele tatt. Det vil nok uansett om forskere gir grønt lys, møte så mye motstand, at vi får nøyes oss med små hasselnøtter og B-sorteringen av kiwi som vi finner i lite spennende grønt butikker i Norge. Det kan vel ikke skade å prøve på en isolert øy på Vestlandet? Valnøttrærne i Botanisk Hage i Oslo har ihvertfall ikke tatt over granskauen i Nordmarka. Kusymre, ville bjørnebær, kristorn, lerketre, kaprifol (som vi i Haugesund kaller vivendel) vokser vilt i min barndoms skog på Sør Vestlandet. Så muligens vil valnøttreet og mini kiwien innvadere Vestlandet. Da har vel Mattilsynet et delikat problem som jeg har med jordskokk i min hage der den står i en og snart to kasser. Foreløpig har den ikke invadert hagen utenfor kassen. Snart får den også besøk av en kasse med bjørnerot, en med havrerot og en med svartrot, alle norske kulturplanter der noen selges på de beste gourmetrestauranter i større byer.

Jeg husker turen til Borgøya innerst i Tysværfjorden, en fjordarm av Boknafjorden. Lars Hertervik og Niels Henrik Abel bodde i Tysvær / Nedstrand. Var det noe som inspirerte dem? Der vokser varmekjære planter vi ikke finner andre steder i landet. Jeg er også kjent med eføy som slynger seg oppover trærne i skogen uten at trærne dør av det. Er det en gjensidig komplementær symbiose? Hva om mini kiwi som vi skriver om lenger nede i denne artikkelen kan plantes ut og slynge seg opp de digre valnøttreene? For digre er de, langt større enn hasselkratt. Noen av dem som vokser i Botanisk hage i Oslo er større enn Kastanjetrærne på Bygdøy allé og nøttene som lå på bakken i September så ut til å være av vanlig valnøttstørrelse.

Så, Mattilsynet, Norges Landbrukshøgskole og Nofima (tidligere Matforsk) kan dere ikke sjekke om valnøttreet vil trives og vokse på Sør Vestlandet, gjerne sammen med mini kiwi? Da flytter jeg gjerne tilbake eller kjøper en hytte der, men det blir nok ikke aktuelt i min levetid. Jeløya utenfor Moss er et godt kompromiss. Den har ikke den granskauen jeg forbinder med deler av Østlandet og Jeløya har et spennende fugle- og planteliv.

Dersom jeg får en riktig pris (det meste er til salgs om prisen er riktig) for noen av mine nettsteder, kan jeg komme til å selge noen slik jeg gjorde med DigitalNorway.com å kjøpe hytte på Borgøya i Hervik i Tysvær. Der livnar det no i lundar og tideligpoteten er vel godt i gang ytterst på øyene i Boknafjorden. Poteten kan som kjent brukes til det meste og de første tideligpotetene får Hans Majestet Kongen. Gresskaret er visst like anvendlig som poteten, men det må du lese om nedenfor.

Du kan produsere dine egne sunne søtsaker i (drivhuset i) kjøkkenhagen.

Noen kaller hvitt sukker gift, andre den hvite djevelen. Derfor leter man etter alternativer til sukker.

Chemists have been fascinated by sweet-tasting things in nature ever since there have been chemists.

Best kjent er kanskje stevia, men der finnes en rekke andre alternativer. Nedenfor har vi skrevet om meloner. Visste du at der er en melon lignende frukt, monk fruit (latinsk siraitia grosvenorii) som vi på norsk må kunne oversette med munk frukt

The plant’s fruit is often called in English language publications luo han guo or lo han kuo (from the Chinese luóhàn guǒ, 罗汉果/ 羅漢果). It may also be called la han qua (from Vietnamese la hán quả), arhat fruit, Buddha fruit, monk fruit, or longevity fruit (although this last name, longevity fruit, has been used for several other fruits.)

Frukten er ikke bare en erstatning for sukker, men den er også svært sunn og har lenge vært benyttet av munkene i Kina. I følge denne videoen fra nettstedet monkfruit.org, er frukten en melon: (Se semantiske videoer til slutt i artikkelen)

Det er kanskje ikke så rart at frukten er en melon eller minner om en melon, da meloner i seg selv er svært sunne og smaker søtt. Meloner deles i to hovedgrupper i følge denne artikkelen fra frukt.no

Melon deles inn i to hovedgrupper. Den ene er sukkermeloner og den andre er vannmeloner.

Sukkermeloner er kalorifattige og inneholder lite sukker tross den søte smaken. Den inneholder noe A- og C-vitaminer samt kalsium og andre mineraler.

Som forklart i den neste artikkelen nedenfor, produserer jeg mine egne meloner, hele 8 typer som jeg håper å få til å vokse på friland. Jeg har fått så mange små melonplanter at jeg har måttet gi til venner og naboer. Siden jeg i mange år har hatt suksess med å plante ut tomatplanter som jeg har drevet frem innendørs, akter jeg å prøve det samme med meloner. Jeg vil plante dem ut i mai (den ene halvparten før og den andre halvparten etter 17 mail) når faren for natteforst er over, i et hevet bed dekket med svart plast for å unngå ugress og som hever temperaturen med et par grader når solen skinner. Tomater, auberginer og endog meloner kan i en liten hage dyrkes som vist på bildet nedenfor. Under meloner må man henge et nett eller en strømpe slik at de ikke faller ned og blir ødelagt når de er modne. Dette er forklart og illustrert i noen av videonene nedenfor.

Plante ale

Det ideelle hadde nok vært å plante dem inntil en mur- eller steinvegg i sør, da også stein reflekterer varmen fra solen utover natten. Slik (se semantiske videoer til slutt i artikkelen)

kan du også intensivere dyrkingen av tomater. Greit om du planter dem rundt en stor bøtte som fylles med vann og du har automatisk vanning om du reiser på ferie en uke om sommeren. På varme sommerdager må du noen ganger vanne tomatplantene 2 ganger for at de skal trives. Jeg har en en industridrill og bruker alle slike plastbøtter og små spann til blomsterpotter ved å bore ett eller flere hull i bunnen og fylle dem med jord. Nå fant jeg sannelig enda et argument for å ta vare på plastbøtter.

Melonplanter, særlig vannmelon kan også ta opp store arealer. Her er en effektiv måte å beskjære og dyrke vannmeloner på om du ikke har utstyr til å la dem klatre, for det kan også vannmeloner. (se semantiske videoer til slutt i artikkelen)

I dag 20 mars har jeg forresten sådd stevia innendørs. Solhatt økologiske der jeg kjøpte frøene skriver om stevia:

Stevia er en flerårig plante som kommer opprinnelig fra Sør Amerika. Stevia må forkultiveres og plantes ut tidlig på sommeren. Den liker ikke temperaturer under 10 grader. Planten blir 50 cm høy og gir masse søte blad som kan tørkes. Overvintring i potter innendørs.

De skriver videre at såtid / forkultur er april-mai. Siden planten også kan dyrkes innendørs hele året, er det bare (kunstig) lys og varme som avgjør om en får frøene til å spire innendørs. Det skader ikke å være tidelig ute, selv om leiligheten min mer og mer minner om et drivhus. Jeg skulle hatt en vinterhage.

Det med varme er viktig når man sår frø av varmekjære planter innendørs. Gresskar og tomatplantene mine er nå så store at jeg har måttet sette dem på et kaldt lyst rum for at de ikke skal vokse meg over hodet. Da slår jeg to fluer i en smekk. Plantene blir kraftige og veksten stagnerer og de forberedes på å plantes ut på friland. Det er ikke rart at gresskarplantene hadde tatt over leiligheten om de hadde fått utvikle seg fritt. De ble sådd inne altfor tidelig.

Gresskar kan sås ut når jordtemperaturen har nådd 10˚C, men det krever meget lunt klima for at etableringen blir optimal ved såing. Utplanting er mer sikker etableringsmetode enn direkte såing.

Det anbefales derfor utplanting, særlig for sorter med lang vekstsesong.

Planter til utplanting ales opp i 6-10 cm jordpotter i veksthus. Det sås 1 frø per potte i starten av mai. Omtrent 3 uker etter, når plantene har fått 1-2 varige blader, kan de plantes ut etter avherding.

Utplantingen kan skje i slutten av mai. Utplanting senere på sommeren kan føre til lavere avling og at fruktene ikke rekker å bli modne.

Man lærer så lenge man lever eller omvendt. I fjor satte noen av tomatplantene blomster innendørs og jeg hadde de første tomatene i juni. I år er jeg minst en måned tidligere ute. Såvel de tre tidelig kirsebær tomatplantene som jeg skal ha på terassen som gresskarplantene som er holdt tilbake og melonplantene har fått blomster nå i midten av april. Tomatplanter er det lett å bestøve selv ved å riste litt i snoren eller pinnen som holder planten oppe eller enda mer avansert å pirke borti blomstene med en Q-tip. Fagmannen skriver:

Blomster og støving

Tomatblomane er tvekjønna. Det må støving (pollinering) til om ein skal få frukt. Tomat støvar seg for det meste sjølv, men dei kan og verta støva frå naboplanter. Støvinga går sikrast når plantene er i jamn og god vekst. Varmen må ikkje vera for høg og lufta ikkje for turr.

Støvinga vert fremja ved å banka på snorene med ein stokk eller nytta ein vibrator (skakestav) fleire gonger i veka. Kvar klase må røra seg.

Jeg har sett et par tre humler nede i hagen, men ingen oppe på terassen, så det nytter ikke å sette plantene ut midt i solsteiken og håpe på at innsektene gjør jobben med de tre tomatplantene. Når det gjelder gresskar og melonplantene tar jeg blomstringen med ro. Når de settes ut, vil de antagelig få så mange blomster at noen må klippes av for å gi et optimalt antall frukter.

Om jeg har vært for tidelig med å så frø inne, akter jeg ikke å ødelegge halve eller hele avlingen ved å sette plantene ut for tidelig. Derfor får noen av plantene bare blomstre i vei inne. Jeg er ikke allergiker.

Det er siste dag i mars og gresskarplantene blomstrer.

I dag, 31 mars 2017 voknet jeg og gikk inn i stua der den ene av de to gresskarplantene jeg gir spesialbehandling (mer om det nedenfor) har fått en stor vakker gul hannblomst. Det er en meget vakker plante, med sine irrgrønne blad og en krftige gul blomst. Så vakker er planten, at den fint må kunne brukes som en prydplante inne til den settes ut på friland rundt 17 mai. Du kan altså slå to fluer i en smekk om du sår gresskarfrøene tidelig nok inne. Du får en vakker prydplante og du får en plante du siden kan plante ut som til høsten gir store frukter som kan brukes til det meste. Se oppgskrifter i neste avsnitt.

Den ene gresskarplanten, Eksperimentussom, som jeg satte ut på verandaen og skriver om nedenfor ser ut til å ha dødd. Så selv om det ikke er kuldegrader her på Jeløya, er det altfor tidelig å sette ut gressplanter. Noe annet var heller ikke å vente. Jeg er heller ikke sikker på om rarbabraplanten greier seg. Og det gjorde den ikke. Den tålte ikke utplantingssjokket. Imidlertid har jeg no i midten av april flere store kraftige planter, som plantes ut straks været har bedret seg. Muligens blir ikke det før i mai. April våren 2017 har vært svært lunefull slik den ofte kan her på Jeløya. Det samme kan jo også mai være selv om det hevdes at mai kulde gir bondens lader fulle. Kulde er ikke det samme som frost og i kulde herdes mange planter som trives i vårt klima, slik at de blir kraftige og sunne.

Den foreløpige konklusjon på dette eksperimentet er at det ikke bare er temperaturen som avgjør om en plante som plantes ut greier seg, men måten det gjøres på. Det er et sjokk for en plante som har stått inn i varmen og bli satt direkte ut. Jeg skulle nok gjort to eksperiment samtidig. I det andre eksperimentet skulle jeg samme dag som jeg plantet ut Eksperimentus og Barbara også plantet ut en gresskar og en rarbarbra plante som var blitt herdet før de ble satt endelig ut. De kunne herdes ved for eksempel først å settes ut 1 time første dag, neste dag 2, så 3 og deretter 5 - 7 timer. Det ville gitt plantene en større sjanse til å greie seg i det kjølige, dog frostfrie marsdøgnet.

Min mangeårige erfaring med tomatplanter er at de ikke må settes ut før i begynnelsen av mai. Helst bør de ikke settes ut før etter 17 mai her i herdighetssone 2 (H2). Har du god plass inne, kan du endog vente til begynnelsen av juni, særlig om du bor i høyere herdighetssoner. Det verste tomatplanter og sikkert også gresskarplanter som det er første år jeg dyrker liker, er kald vårvind. Da kan de stryke med selv om temperaturen ute er rundt 5 - 10 grader. Om de ikke stryker med, kan de bli gråhvite på bladene, skades og settes kraftig tilbake.

Aldri har jeg hatt så kraftige og grønne tomateplanter som i år. De skal jeg ikke ta knekken på ved å sette dem for tidelig ut. Dersom været er usikkert planter jeg ut halvparten før 17 mai og den andre halvparten etter 17 mai. Setter du dem i små plastdrivhus, i kald vind men stekende sol må du også være varsom. Det kan bli så varmt under plasten at plantene også stryker med selv om det er iskaldt ute. Derfor må du følge med på plantene og la det være en åpning der det kommer inn kjøligere luft som senker temperaturen under plasten.

Heldigvis har jeg sett at gresskarplanter som tomatplanter sier fra når de trenger vann. De begynner å henge med bladene, men retter seg opp en time eller to etter at du har vannet dem. Planter trenger omsorg og pleie, særlig i den første kritiske utplantingen. Siden trenger du ikke følge dem så tett. Tomatplanter trenger mye vann om det er varmt og du bør klippe bort tyver og endog hele grener om du vil ha kraftige planter med gode tomater. Øvelse gjør som kjent mester. Registrer deg på et hageforum og spør før du gjør noe du tviler på. I den digitale tidsalder er hjelpen aldri langt unna.

Jeg lærer som alle videoene på dette nettstedet viser svært mye på YouTube. Jeg har datamaskinen min i stuen. Inne på soveværelset har jeg en Tv med en Google cast mottager som jeg plugger inn i den eldgamle Tven. Så logger jeg meg inn på YouTube, søker på et tema, for eksempel tynning av melon planter (how to prune melon plants) og setter opp en spilleliste på for eksempel 10 videoer som virker interessante. Deretter er det bare å sette seg i senga med morgenkaffen og følge med og bli en spesialist på tynning av melonplanter. Har du en smarttelefon kan du med Wi-Fi styre det hele fra mobiltelefonen.

To gresskarplanter er i ferd med å ta over leiligheten.

Nedenfor har jeg skrevet litt om gresskar. Jeg hadde en diger potte med over 50 planter. Halvparten greidde jeg å gi bort. To fikk spesialbehandling og sådd i hver sin 1.75 liter melkekartong og satt i stuen. Resten holdes nede ved at de er satt kaldere på et rom uten kunstig varme. Men de to plantene ble satt lyst i vinduet i stuen. Men også disse måtte jeg sette på samme rom som de andre da de vokste for fort. I går 26-03-2017 tok jeg en titt på dem og tror du sannelig ikke at de hadde satt knupper i slutten av mars. Jeg fikk en neve med gresskarfrø av min sønn og den grønne eksplosjonen som jeg skriver om nedenfor var et faktum. Jeg snakket med ham på telefonen og han sa at jeg straks måtte plante dem over i større potter, ellers ville plantene bli misdannet. Tenk, de skal danne kjempe frukt. Hvor mye plass trenger røttene da til å suge opp næring fra jorda? Som sagt så gjort, jeg satte hver av dem i to store esker inni to plastposer i hver eske, der det er plass til en halv 40 liter sekk med jord. Gresskar kan som vist i videoen nedenfor bli opp mot ett tonn (1964 pounds = 890.8 kg) og ta over en liten kjøkkenhage. Gresskar planter vokser også så fort at de fortrenger ugress, så da er det kanskje bare å plante dem i den overgrodde skråningen til min eldste datter slik jeg har tenkt å prøve. Noen mener at også brunsnegler liker gresskarplanter. Er du så uheldig å få snegler i hagen, greier de ikke å ødelegge plantene om de er store når du planter dem ut på friland. (Se semantiske videoer til slutt i artikkelen)

Jeg forbinder gresskar med sukat som er en av de få spiselige ingrediensene fra planter jeg ikke liker. Men prater man først om en plante får man vite mye. Jeg nevnte alle de gresskar plantene som tok overhånd i min leilighet for min datter, Helene. Gresskar forbinder jeg med sukat og det liker jeg ikke sa jeg på telefonen. Vet du hva pappa svarte hun, da jeg og Helge kom til Ali Cante i Portugal sent om kvelden var den eneste maten vi fikk fatt i et digert gresskar. Hva kan de brukes til lurte vi på og spurte professor Google? Han foreslo gresskarsuppe og det er en av de beste suppene jeg har smakt. Gresskar kan også syltes og brukes i paier. Frøene kan også spises

Fett i flytende form kalles oljer. Kalles også frøolje når de ekstraheres fra frø.
og dette kan du bruke Halloween-innmaten til.

Noen mener at greeskar er like anvendelig som poteten som kan brukes til alt. Fra denne store diskusjonstråden om dyrking av gresskar, kan man blant annet lese hva gresskar kan brukes til:

Råkost med finsnittet kål smaker veldig godt med syltet gresskar, som tilbehør til spagetti og kjøttdeig i tomatsaus med timian.

Gresskar kan brukes til stortsett alt potet kan brukes til. Kok stykker, ovnstek de, fyll de, kok/stek og hakk i stykker til pasta og noe pesto, uendelige mange suppeoppskrifter, som nevnt syltet, marmalade, listen er uten ende. Men pas på, de er farlige og én god dose er nok til å bli hektet og avhengig..

Jeg vurderer å prøve den romerske rett: gresskarblomster, fylt med potetmos med ost og løk, dyppes i pannekakerøre og stekes.

Jeg laget en søt dessert: gresskarblomst fylt med farinsukker og banan, dyppet i sukkerfri pannekakerøre og fritert. Dryss på sukker til slutt.

 Men jeg skal prøve med noen dråper lime i pannekakerøren neste gang. Det er viktig at pannekakerøren er sukkerfri, ellers blir det veldig fort brunt og svart og da synes ikke den lekre lysegrønne fargen så godt. Sunnt og godt ja, jeg liker karbo jeg.

Det er en ganske interessant tråd om gresskar og jeg leste hele den 20 sider lange tråden. Der finner du det meste om dyrking og bandling av (digre) gresskar(planter).

Man skal ikke uten videre ta frø fra planter man kjøper i butikken, men jeg mener å ha kontroll på gresskarfrøene jeg fikk. De er nok minst like sunne som frøene man får i de maksimalt 50 frøposene man kan kjøpe fra utlandet.

Bonden vet at pest kan knekke en avling og fiskeren vet at farlige alger kan spre seg fortere enn kolera og ta knekken på (deler av) livet i havet. Vi er godt i gang med å spre nanoplast og bruke havet som en gigantisk søppelbinge. En bakteriekultur under eksponensiell vekst kan dø i sin egen dritt. Hva med mennesket? Kan forsøplingen av havet være verre enn en atomkrig?

Naturen tar livet tilbake rundt Tsjernobyl. Vi kan leve av brennmaneter, krill, blåskjell, andre muslinger og kråkeboller, men ikke om de inneholder dødelig giftige stoffer av kjent eller ukjent kjemisk binding. Man skal som kjent ikke brenne sitt lys i begge ender og endre snille kjemiske bindinger som for eksempel C18H34OO til C18H36OO og det som langt verre er. Vi vet ikke hvilke kjemiske bindinger, hvilke gener, hvilke mutasjoner og organismer vi får om vi for eksempel via forurensing tukler for mye med naturen.

For øvrig, siden jeg har så mange gresskar og rarbabra planter som jeg også sådde inne fra frø, bestemte jeg meg for å gjøre et eksperimemnt 26 mars 2017. Jeg bor i herdighetssone 2 (H2) ved sjøen på Jeløya og plantet i går mens sola skinte ut en rarbarbra og en gresskarplante. Selvsagt falt de straks sammen av den kalde vårluften og det sterke sollyset. Man skal jo ikke plante om planter når solen er på sitt sterkeste, men dette var et eksperiment. Egentlig burde jeg da gitt plantene en bedre sjans og plantet dem ut om kvelden når solen var borte. Jeg nevnte eksperimentet for min sønn. Jeg mente at kun rarbarbra planten ville overleve. Han mente at gresskarplanten også ville overleve så lenge det ikke var frost. Jeg var ute og sjekket temperaturen klokken 04.30 på natten og den viste 2,2 grader så nattefrost var det ikke. I den ovennevnte gigantråden om gresskar på Hagepraten kan man lese at gresskarplanter tåler svak nattefrost. Men det er ikke sikkert at de tåler er så sterkt omplantingssjokk som det jeg gav de to plantene. Planter som tåler frost gjør det fordi de produserer "frostveske". Det bør en rarbarbra plante utviklet inne av frø fra en norsk rarbarbra plante tåle tenkte jeg. Men hva med gresskarplanten? I dag morges våknet jeg til tåke og rarbarbra planten hadde reist seg, men gresskar planten henger fortsatt med nebbet. I det dette skrives har tåken lettet og solen skinner som i går. Hvordan vil det gå med gresskarplanten som vi kan kalle Eksperimentus mens vi kaller rarbarbraplanten Barbara?

Nå klokken 10.53 er det 7 grader der plantene står i skyggen på tereassen, men solen er der om noen minutter og blir det like varmt som i går vil det nok bli over 20 grader i solsteiken. Spennende å se om solen og varmen får gresskarplanten til å reise seg. Om den overlever, vil den overleve eventuelle fremtidige frostnetter? Klokken 16.23 har gresskarplanten enda ikke reist seg, mens rarbarbraplanten lever i beste velgående. Jeg venter med å konkludere til gresskarplanten eventuelt har begynt å visne. (Oppdatering følger).

Gode tips om ekstra varme i bed, er å legge steiner og skjell rundt planten. Man kan så dem inntil en varm vegg og / eller i en sørhelling. Hevede bed med sort plast over jorden gir ekstra varme. Noen fyller også flasker med vann som varmes opp om dagen når sola skinner og legger dem rundt plantene.

Tilbake til temaet om søte frukter, bær og urter.

Pentadiplantra brazzeana, nicknamed l’oubli, meaning forgetfulness.

Der er et annet bær, mye søtere enn stevia, nemlig oubli frukten som gorillaen vil at barna skal glemme om de har smakt dem ellers glemmer ungen moren:

But there’s one fruit you won’t catch a western gorilla eating: Pentadiplantra brazzeana, a bean-sized berry that resembles a red plum, nicknamed l’oubli, meaning forgetfulness, because, as the story goes, the fruit tastes so sweet that in seeking it out, children may forget their mothers.

Mer om den frukten i den semantiske lenkesamlingen der du også finner lenker til artikler om import av planter og hvordan man skal unngå å spre skadelige plantesykdommer og organismer til Norge.

Eksotiske og ukjente frukter og planter - noen videoer.

Der er en viss overlapping mellom det som vises i de ulike videoene. Vi begynner med denne som også viser noni frukten. Det hevdes at den kan bra for personer med høyt blodtrykk. Om hypotesen er vitenskapelig testet og forkastet eller akseptert kjenner ikke forfatteren av denne artikkelen. (Se semantiske videoer til slutt i artikkelen)

Om sunnheten av granateple. (Se semantiske videoer til slutt i artikkelen)

Eksotisk slyngplante - kiwi i Norge er det mulig?

Den jevne nordmann kjenner stort sett en type kiwi, den vi kjøper i butikken. Det er ikke den beste kiwien og ofte er det en B-sortering, da japanerne betaler mer for A-sorteringen som de kjøper opp på verdensmarkedet. Der er også en svært hardfør mini Kiwi slekt som blant annet dyrkes i Sibir. Som med pæretrær, må noen typer bestøves av andre typer. Du kan ha pæretrær som aldri setter frukt. Grunnen er at om du har en hunplante, er der ikke hanplanter i nærheten (nabolaget) til å bestøve hunplanten. Det samme kan gjelde for noen typer kiwi. Hunplanten har altså hunblomster som bærer frukt om de bestøves av hanblomster som produserer pollen. Der finnes selvbestøvende (selvfertile) typer som for eksempel sibirsk Anniki som dermed kan bestøve seg selv. Vanlgvis vil det være sikrere å plante en eller flere hanplanter sammen med flere hunplanter. Der er mange ulike typer sibirsk kiwi hunplanter som for eksempel:

  • Dr. Szymanowski (Actinidia kolomikta)
  • Aromatnaya (Actinidia kolomikta)
  • Edible Landscaping (Actinidia kolomikta)
  • Krupnoplodnaya (Actinidia kolomikta)
  • Matovaya (Actinidia kolomikta)
  • Nahodka (Actinidia kolomikta)
  • Pautske (Actinidia kolomikta)
  • September Sun (Actinidia kolomikta)
  • Vitakola (Actinidia kolomikta)

som alle må bestøves av en sibirsk kiwi hanplante for eksempel Adam (Actinidia kolomikta). Som alle sibirske kiwi typer trives den best i halvskygge eller endog skygge, gjerne mot sørvest.

Du lurer kanskje på om det går an å krysse sibirsk mini kiwi med andre typer mini kiwi, og det går tydeligvis siden der allerede er en krysning, Favorit (Actinidia arguta), mellom en for meg ukjent mini kiwi av typen Actinida arguta med en sibirsk også ukjent type Actinida kolomikta. Siden en sibirsk kiwi hunplante må bestøves av en sibirsk kiwi hanplante, tyder alt på at den kryssede mini kiwien Favorit, er fremkommet ved å krysse en sibirsk kiwi hanplante med en annen ikke sibirsk mini kiwi hunplante.

Han mini kiwi planten Amandus (Actinidia arguta) kan bestøve samtlige av disse hun plantene:

  • Ananasnaya (Actinidia arguta)
  • Arbor-Eat-Um (Actinidia arguta)
  • Berliner Luft (Actinidia arguta)
  • Bojnice (Actinidia arguta)
  • Fresh Jumbo (Actinidia arguta)
  • Cherry Bomb (Actinidia arguta)
  • Cinderella (Actinidia arguta)
  • Dumbarton (Actinidia arguta)
  • Frenchman's bay (Actinidia arguta)
  • Jade (Actinidia arguta)
  • Julie (Actinidia arguta)
  • Geneva (Actinidia arguta)
  • Jumbo (Actinidia arguta)
  • Ken's Red (Actinidia arguta)
  • Kiwei Rouge (Actinidia purpurea)
  • Kokuwa (Actinidia arguta)
  • Marmelada (Actinidia arguta)
  • Meyer's Cordifolia (Actinidia arguta)
  • MSU (Actinidia arguta)
  • Petermann (Actinidia purpurea)
  • Purpurna Sadowa (Actinidia purpurea)
  • Red Jumbo (Actinidia arguta)
  • Rote Potsdamer (Actinidia arguta)
  • Rogów(Actinidia arguta)
  • Super Jumbo (Actinidia arguta)
  • Twist (Actinidia arguta)
  • Verona (Actinidia arguta)
  • Urodnaya Michurin (Actinidia arguta)

Der er også noen selvbestøvende mini kiwi planter som for eksempel:

  • Issai (Actinidia arguta)
  • Kokuwa (Actinidia arguta)

Den mest vanlige kiwi sorten (da snakker vi ikke om mini kiwi), er Hayward (hunplante) som bestøves av Tomuri (hanplante). Atlas er en annen hanplante. Boskoop og Jenny er selvbestøvende (selvfertile). Så har du kjøpt en plante av Hayward, er det ikke rart om du ikke får frukter om der ikke er en hanplante i nærheten. Du trenger ikke like mange hanplanter som hunplanter. Regn gjerne med en hanplante per 10 (5) hunplanter på friland (i drivhus). Merk at du ikke uten videre kan ta med deg eller importere planter fra utlandet (Lenker til flere artikler i den semantiske lenkesamlingne).

Som vist i denne videoen (se semantiske videoer til slutt i artikkelen) er det fullt mulig å dyrke hardføre (spesielt mini) kiwi planter på friland ikke bare i England, men også i Norge. Typen vist i videoen er mini kiwien Issai som er selvfertil (selvbestøvende). Leser du på nettet, vil du se at det er mange som får kiwi planten til å gro, og sette blomster uten å gi frukt. Planten, en han eller en hun plante er endog brukt som prydbusk. Søker du på youtube, vil du også se at der er mange viedeoer fra Øst Europa og der virker det som de får den til. Som vist i den neste videoen (se semantiske videoer til slutt i artikkelen) er der noen meget hardføre mini kiwi arter, Actinidia arguta. Den sibirske mini kiwien, Actinidia kolomikta, er sikkert minst like hardfør. Dermed må man plante minst to planter for å få frukt. For en vellykket kiwi kultur, er en humusrik dyp jord ideell. Tung leieholdig jord er det verste, mens lett sandholdig jord ikke vil oppfylle vannbehovet til kiwi planten. Kiwi liker svakt sure miljøer og burde dermed trives der det før har stått grantraær. Optimale betingelser er Ph verdier i området 4,5 til 5,5. Faller Ph verdien mye under det må jorden tilsettes kalk. Jorden kan godt tilføres torv (om man ikke har annen jordforbedring). Sibir mini kiwi trives som beskrevet ovenfor best i halv og helskygge og kan gjerne såes mot sydvest. Ut fra det forfatteren av denne artikkelen har lest i ulike artikler på nettet, vil annen mini kiwi og vanlig kiwi tries best ved å plantes i nord syd retning. Planten er en slyngplante. En 2 meter høy T i hver ende av en rad, strekkes gjerne med streng eller wire (ståltau) med 30 cm avstand mellom strengene. Det er ypperlig å la hanplanten vokse ca 30 cm over hunplantene, slik at blomsterstøvet føres med vinden ned på hunplanten. Kiwi kan plantes opp langs en vegg med et espalier eller som passe høy alé, der plantene danner et tak som fruktene henger ned fra. Da går man under taket og plukker de modne fruktene. La deg også inspirerer ved å bildesøke på det tyske begrepet "Unter den Linden". Taket i aléen må selvsagt ikke være så høyt at det gjør det arbeidskrevende å plukke kiwi bærene. Merk at mini kiwi har glatt skall så de trenger ikke skrelles som den kiwien du kjøper i butikken. Du spiser dem altså med skallet på. Mange planter er frøekte, men ikke kiwi. Sår du kiwi frø får du altså en annen plante som kan variere svært mye fra morplanten. For noen arter vil du kunne oppdage at det spirer to planter fra et frø. Det skal du være særlig oppmerskom på, da den første og største planten som spirer kan være en kloning av morplanten. Dette kalles polyembryonisk formering. Vi har skrevet en artikkel om polyembryonisk formeringKulturArvPlanter.no. Den klonede planten fra morplanten, kan til tross for samme genmateriale være en bedre plante enn morplanten. Blant annet skriver noe om at den kan ha bedre immunforsvar enn morplanten. Jeg er ikke botaniker så jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte om det er riktig.

 

Semantiske lenker til artikkelen

Melonene spirer - våren er i anmarsj.

Mars 2017 Under arbeide og oppdateres fortløpende.

Litt om begrepet invaderende planter.

De som har fått skvallerkål inn i hagen vet hva en invaderende plante er. I Norge er disse plantene svartelistet. Vi har skrevet litt om invaderende planter i artiklene nedenfor. Noen mener at det er et omstridt begep (se i den semantiske lenkesamlingen på slutten av denne artikkelen for ytterligere informasjon).

Bygg ditt hus inni et drivhus

Dersom du er redd for invaderende planter, skulle du greie å holde greie på de ulike plantene om du bygger huset ditt inni et drivhus. Der kan du også dyrke eksotiske planter du ikke kan dyrke i den nordiske hagen. Dersom du tviler på at dette er mulig, kan du la den neste videoene inspirere deg: (Se semantiske videoer til slutt i denne artikkelen)

Dersom du mener det holder med å bygge eget drivhus, er neste video for deg: (Se semantiske videoer til slutt i denne artikkelen)

Jeg har i flere år dyrket ulike typer tomater og chilli på friland. Nå vil jeg prøve å dyrke mer eksotiske planter på friland. Det kan også bruke drivhuset ditt til å varme opp eget hus med overskuddsvarme som vist i den neste videoen: (Se semantiske videoer til slutt i denne artikkelen)

Melonene spirer.

Av de plantesortene som jeg skriver om i neste artikkel, venter jeg fortsatt på at rosmarin frøene skal spire. Det kan ta tid. og det tok det sannelig. Jeg sådde dem innendørs i slutten av januar. Rundt ca 10 mars fikk jeg den første spede lille planten som jeg plantet over i en større krukke, vannet og satte den i vinduskarmen mot sørøst.

En sålåda i en för varm fönsterkarm är ett effektivt sätt att ta död på dina sådder.

Frön med tjocka skal kan hjälpas till grodd om du repar skalen med ett fin sandpapper innan sådd. Ställ aldrig sådden i frysbox med lägre temp. än -4 grader.

Det ble selvsagt et sjokk for planten og den døde etter noen dager. Noen dager senere kom 3 ørsmå planter til. Dem var jeg mer varsom med. Først flyttet jeg dem litt bort fra den mørke kroken ved varmeoven. Deretter plantetet jeg dem om i større potter uten å vanne og flyttet dem nærmere vinduet, men ikke helt ut i vinduskarmen. Nå, 22 mars, ser de ut til å trives i bedre lys og de ser ut til å ha kommet over omplantings sjokket. I dag 23 mars 2017, vel 7 uker at jeg sådde frøene har nok en ørliten sped plante sett dagens lys der den står i korken ved panelovnen. Jeg venter noen dager til jeg planter den om i en større potte.

Noen planter tåler omplanting mye dårligere enn andre. Tomatplanter tåler det meste. Er stengelen lang og tynn, kan de nederste bladene med fordel klippes bort og stengelen snos ned i den større potten og dekkes med jord. Det kan bare være en fordel. Planten får en kortere og kraftigere stengel og et kraftigere rotsystem siden stengelen som er dekket med jord danner røtter. De fleste andre planter kan man ikke plante om på den måten. Det ideelle er å ha samme nivå på stengelen i den opprinnelige og den nye potten. Stengelen skal med andre ord ikke settes dypere i jorden i den nye potten. Som alltid er optimal størrelse på potten det ideelle. En for liten potte hindrer planten i å utvikle seg, mens en for stor potte letter utvikler sopp og sykdommer. I dag pottet jeg også om tre tidelig kirsebær tomater. Jeg satte tre planter i en ganske stor potte. Plantene var ca 40 cm høye, så jeg reduserte høyden til det halve ved å klippe av de nederst blandene og sno stengelen i potten og dekke den med jord. Man skal være varsom med å gjødsle små planter, men disse var så store og kraftige at jeg blandet litt fullgjødsel B i jorden. Nå er jeg spent på om de får blomster i april. Da får jeg prøve å bestøve dem selv ved å prikke borti blomstene med en Q-tip. Kanskje har jeg tidelig kirsebær tomater på terassen allerede i slutten av mai eller begynnelsen av juni i år. (Oppdatering følger).

Av de andre frøene jeg sådde er det bare grønn chilli som ikke har spirt. Jeg har sådd tre andre chilli sorter, Hot Lemon, Jalapeño M og Black Jalapeno så jeg regner med å ha nok chilli til sommeren og høsten. Jeg håper spesielt å få til typen Hot Lemon som er en spennende art. Rød chilli er den 22 mars 2017 blitt til små kraftige planter. De andre sortene som jeg sådde senere kommer seg fint.

Jeg har også sådd frø av kummin samt 8 sorter meloner som jeg bør kunne få til i en sydhelling på friland på min datters tomt nær Vansjø ved Moss (et av de stedene i landet som har flest dager med sol i en normal sommer). Får jeg dem ikke til der, får man dem neppe til på friland andre steder i Norge uten å sette dem under plast, i drivbenk eller i drivhus. Når jeg setter plantene ut like før eller etter 17 mai, bør de ha fått en god start til å blomstre å gi frukt i slutten av september / begynnelsen av oktober. En av grunnene til at jeg dyrker så mange sorter, er at jeg vil se hvilken sort som kommer seg best her i nord-vestre del av Østfold. (Oppdatering følger til høsten).

  • Jenny Lind - opprinnelig fra Armenia, men forbedret og navngitt i USA rundt 1850. Nattergalen fra Sverige, Jenny Lind, gav navn til denne unike melonen med sitt saftige lime grønne kjøtt, så søtt og aromatisk at du vil synge. Fruktene er ganske små, rundt 0,5 kg. Nattergalen regnes til en av Norges beste sangfugler, så vi får håpe denne melonen trives her i landet også.
  • Sweet Granite - En melon med orjansje kjøtt som kan bli 1 - 1.5 kg utviklet for nordiske forhold.
  • Herma - En tradisjonell svensk cantaloup med et rosa kjøtt som kan bli opptil 1.5 kg.
  • Charentais - Den opprinnelige franske, en god dessertmelon som kan bli 0.7 til 0.9 kg.
  • Hale's Best Jumbo - En av de mest dyrkede varianter på 1900-tallet i Sverige med et fast søtt lakserødt / orange kjøtt.
  • Sugar Baby - En veldig tidlig vannmelon med sterkt rød-oransje fruktkjøtt som gir frukter på opp til 2 - 3 kg.
  • Cantaloup - En av de vanligste og mest velsmakende små meloner. Ypperlig til juice og forfriskninger.
  • Piel de sapo (froskeskinnsmelon). Den er i famile med honningmelonen og kan bli 2 - 3 kg med et hvitt fruktkjøtt.

Så langt er det bare frø av Hale's Best Jumbo som ikke har spirt. Det tok lang tid, men nå har endelig en plante spirt av de ca 8 frøene jeg sådde. Det kan være et statistisk avvik eller så kan denne typen ha lang spiretid. Muligens skulle jeg hjulpet frøene med å spire gjennom det harde skallet ved å pusse frøene med sandpapir. Det kan jeg prøve neste år. De andre har utviklet små stiklinger allerede. Gresskarplantene som jeg skriver om i neste artikkel er allerede store og må holdes nede ved å stå i kaldt rom. Både gresskar og meloner kan dyrkes vertikalt som vist i de neste videoene: (Se semantiske videoer til slutt i denne artikkelen)

Her er den hydroponiske måten å massedyrke meloner på: (Se semantiske videoer til slutt i denne artikkelen)

Har du gamle fiskegarn, kan de selvsagt spennes ut slik at melonene vokser opp gjennom garnet, som fanger opp melonene om de faller ned når de er modne, slik at de ikke ødelegges.

Mer om å maksimere avlingen per arealenhet i neste avsnitt.

Hvordan oppnå stor avling på liten flate?

Square foot gardening (også kalt biointensiv dyrking) er et begrep som forbindes med ingeniøren Mel Bbartholomew som også startet square foot gardening foundation. Mel som var utdannet ingeniør så fort at arealet og rommet man dyrket planter på og i kunne effektiviseres. Han benyttet sin innsikt som ingeniør til å eliminere ineffisiensen han så i tradisjonell plantedyrking. Fremgangsmåtene er vist i denne videoen: (Se semantiske videoer til slutt i denne artikkelen)

Det er selvsagt viktig å planlegge hagen nøye, hvilke planter skal plantes hvor og når. Noen planter passer sammen som for eksempel basillikum og tomater, mend andre planter passer dårligere sammen enn andre. Robotene har inntatt landbruket og også mindre hager. Der er også uviklet programvare for Windows og Mac, der man planlegger hagen på en mer vitenskapelig måte. Et slikt program er Garden Planner som kan lastes ned for en prøveperiode fra nettstedet smallblueprinter. Der er en rekke videoer som forklarer og viser bruken av dette verktøyet. Programmer koster USD 34 og vil nok raskt være verdt investeringen for den som vil ha en vitenskapelig tilnærmelse til hagedesign og dyrking av grønnsaker, bær, frukttrær og andre planter.

Neste video viser hvordan man starter tomater og chilli pepper innendørs fra frø. (Se semantiske videoer til slutt i denne artikkelen)

Hvordan kutte å dyrke tomater effektivt i høyden. Noen tomatplanter skal beskrjæres kraftig og tyvene (en tyv er et skudd som "vokser mellom tommelen og pekefigeren din" - den kan også benyttes som avlegger) skal skjæres bort. Det gjelder ikke aller sorter som vist i den neste videoen. Er du usikker på om tyvene skal kuttes på din(e) tomatplante(r), så se hvordan tyven utvikler seg før du kutter den bort. Planten skal uansett beskjæres for å gi større avling og bedre tomater. Videoen viser den teknikken man kunne kalle alt på en stamme i stedet for å la planten spre seg ut i en busk. Den metoden passer ikke like godt på alle typer tomatplanter som for eksempel små (mini) busk tomatplanter. (Se semantiske videoer til slutt i denne artikkelen)

Se også denne videoen som viser 9 ulike strategier for å maksimere vekstrommet på en liten flate. (Se semantiske videoer til slutt i denne artikkelen)

Semantiske lenker til artikkelen

Den grønne eksplosjonen vinteren 2017.

Februar 2017

Innledning.

Som vi skrev nedenfor, begynner neste vår høsten året før, det vil si høsten 2016 da vi blant annet sådde ut frø av ramsløk og hvitløk. Det kan ta flere sesonger før man kan høste fra de plantene, så det beste hadde sikkert vært å ta rotskudd fra eksisterende planter. Ramsløk kan, som for eksempel mynte, være invaderende og noen har angret på at de sådde ramsløk i hagen. Jeg har sådd ramsløk og hvitløk i bakgården under et tre og er svært usikker på om plantene kommer seg. Jeg er ikke så bekymret for invasjon. Da har jeg som for den eksotiske jordskokken som jeg i fjor fikk relativt brukbar avling av et delikat problem. Jordskokken har jeg sånn noenlunde kontroll på siden den står i kasser. Det fine med jordskokk er at den er langt bedre, sunnere og lettere å oppbevare enn poteter. Uten å male fanden på veggen, kan det gå riktig ille med potetdyrking. To gårder i Råde ble i mars 1997 rammet av potetål og de måtte legge om hele produksjonen. Jordskokk kan stå ute i opptil 30 kuldegrader og høstes hele høsten og tidelig på våren direkte fra jorden. Sykdommen storknollet råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) kan skape stort avlingstap spesielt på lager og ved overvintring av knollene. Den senere tidens økte fokus på lavt innhold av karbohydrater i kostholdet gir imidlertid nye muligheter for jordskokk som en viktig plante i kostholdet. Å dyrke jordskokker selv er lett.

I fjor sådde jeg tomatfrø innendørs i midten av februar og hadde problemer med å få dem til å spire. Kun Mermande bifftomat hadde så godt som 100 % spiring. De andre tomat og chillifrøene hadde problemer med å spire. Derfor er det viktig at frøhandlere oppgir spiretemperatur og annen informasjon om plantene på frøposen eller lett tilgjengelig på nettet.

Egen hage? La deg inspirere av bilde søk.

Bilde søk er glimrende om du vil ha ideer til å lage egen hage. Bildesøk på for eksempel hage inspirasjon. Bruker du som meg Google Chrome, får du ytterligere raffinerte forslag som norsk hage inspirasjon og hage inspirasjon + blomster, stein, terasse, platting, skråning, rekkehus og funkis. Bildesøker du på vakre hager - kreative hager - enkle hager - lettstelte hager - naturhager - urtehager - skogshager, blir du kanskje mer forvirret enn informert. Du kan jo øke forvirringen ytterligere ved å søke på Norges vakreste hager eller The worlds most beautiful gardens. Det siste blir litt for glorete for meg, men muligens ikke for en som elsker farger. Er du av de som vil ha vann, en fontene eller en dam i hagen er naturlig bildesøk, fontene OR vann OR dam hager. Japanerne er jo kjent for å ha fisk i sine hager, så da er kanskje "japanese fish garden" et egnet søk. Man kan jo oversette fish garden til japansk 魚の庭 og bilde søke på google.co.jp. Det var faktisk mindre vellykket enn det engelske bildesøket "japanese fish garden". Derfor avslutter vi med følgende forslag til bildesøk på engelsk:

  • culture gardens
  • forest gardens
  • simple gardens
  • nordic gardens
  • landrace gardening
Som ung student arbeidet jeg med en av Norges beste anleggsgarnere med å anlegge hager i Holmenkollåsen i Oslo. Han sa at grenene på solbær- og ripsbærbusker ikke burde bli over 5 år. Dermed måtte man klippe de gamle grenene helt bort og la det hvert år gro ut nye grener. Dermed har man alltid grener som blomstrer og gir bær. Noen Kiwi planter kan bli opptil 60 år gamle. Dermed lønner det seg nok å skjære bort gamle grener med visse mellomrom. Noen skriver også at man av og til må plante helt nye hanplanter i raden, sannsynligvis fordi de kan slutte å blomstre. Dermed er det sikkert en kunst å få til kiwi planter som kontinuerlig gir frukt, opptil 20 kg per plante er visst mulig.

Kjøper du planter for utplanting, søk grundig på nettet hvordan den spesielle planten du kjøper skal plantes og beskjæres. Noen Kiwi planter skal beskjæres to ganger i året, sent på høsten og tidelig om våren, mens de er i vinterdvale. Dekk gjerne røttene med et lag kompost. Uansett om planten er hardfør kan det ikke skade å dekke til røttene om vinter med gress, halm eller granbar.

Noen av plantene tåler godt ned mot 30 til 40 minusgrader så det er fullt mulig å få til denne vakre slyngplanten med eksotiske blomster og frukter i Norge. Man må imidlertid vite hva man planter, eller hvilke frø man sår. Personlig ville jeg ikke tatt frø fra frukten som du kjøper i en kolonialbutikk. Muligens vil du lett få til en plante som vokser villig, men den gir ikke blomster som setter frukt. Mest sannsynlig har du da sådd en han eller en hun plante og det kan man ikke vite før noen år etter at frøene er sådd i følge denne danske diskusjonstråden.

Hvis man selv laver kiwi af frø skal du ikke regne med du får noget ud af dem. et frø er ikke det man regner som en kopi af planten. det kan det være men du skal jo have en HAN og en HUN plante ellers et det spild af tid. du ved ikke om det er en han eller hun før om MANGE år.

kiwi planter laver man som vegetativ formering d.v.s man klipper en 15–20 cm gren stump af og dypper i roddanner og sætter i et drivhus med høj fugtighed i SKYGGE. eller med en pose over der skal af i 5 minutter hver dag for at den ikke skal rådne.

Der er en lengre artikkel om vanlig kiwi på det danske nettstedet Eksotiske frugter. Der kan man lese følgende:

Kiwiplanten snor sig altid mod venstre. I planteskoler kan man købe tvekønnede planter med selvbestøvning. De dyrkede sorter i plantager består dog af hanplanter og hunplanter. Hanplanternes funktion er udelukkende at bestøve de frugtgivende hunplanter.
I den artikkelen man finner det meste man trenger å vite, blant annet at kiwi kan nøytralisere kreftfremkallende stoffer som produseres under grilling og steking av kjøtt:

Røget mad og grillmad indebærer en vis risiko, fordi der ved tilberedningen dannes kræftfremkaldende stoffer. Hvis man spiser kiwi sammen med produkterne, neutraliseres denne skadelige effekt. Man kan eventuelt sætte kiwistykker ind på grillspyddet som et farverigt, sundt indslag.

Det er interessant og den 27 februar i år, så jeg to av Hellstrøms kjøkken meget lærerike og interessante programmer på Tv3, nemlig om shish kebab og taco. Ved å tre noen skiver kiwi inn på grill spydet som Hellstrøm bruker til lammekebab, nøytraliseres med andre ord de kreftfremkallende stoffene.

I den andre oppskriften om taco bruker Hellstrøm stikkelsbær som ikke er tilgjengelig på alle tider av året. Da går det sikkert an å erstatte 10 stillkelsbær med 2 - 3 kiwier (merk at kiwi også er kalt kinesisk stikkelsbær, ("chinese gooseberry").

Planter fra egne frø i 2017.

I år sådde jeg egne frø av tomatillo og de ulike kirsebærtomatene nevnt nedenfor og plasserte pottene inntil en panelovn som står fast på 1500 watt. På milde dager er det sikker over 30 grader i kroken der frøene er satt til spiring. Jeg fikk også en neve med gresskarfrø av min sønn, og de eksploderte etter noen dager. Etter hvert fant jeg ut at det er for tidelig å så gresskar så tidelig. I skrivende stund, mandag den 13 februar, er de største plantene over 10 cm høye og jeg har satt dem på et kaldt rom med litt over kjøleskapstemperatur for å hold dem i sjakk så de ikke tar over hele leiligheten min. Jeg liker ikke å kaste planter, men ser for meg at de etter hvert blir for store. Samtlige tomat og tomatillo planter er også noen cm høye, så i år regner jeg med å ha kirsebærtomater i juni. Det hadde jeg forresten i fjor også, men kun på et par planter.

  • Tomatillo
  • Tomater | Krisebær tidelig - Dvergkirsebær Tiny Tim - Kirsebær Super sweet - Krisebær (red cherry) - Mermande bifftomat
  • Gresskar
  • Salatsennep.
  • Chili - Meksikansk Jalapeño (grønn) | Chili cayenne long slim (rød)
  • Spinat (såes tidelig på våren eller sent på sommeren da den går fort i stokk på varme sommerdager).

God kvalitet på frø fra Solhatt Økologisk Hagebruk

I år, 2017, har jeg kjøpt en rekke nye frø fra Solhatt Økologisk Hagebruk. Du får langt flere frø per krone enn du får i de større mer kjente butikkene. Jeg har opplevd å kjøpe frø fra en av de største butikkene som kun inneholdt 5 frø og kun ett spirte. Det er bortkastede penger, så se deg grundig om før du åpner lommeboka. Her gjelder ikke regelen om at billig er dårlig, snarere tvert imot er min erfaring. Solhatt gir også god informasjon på nettsidene om hvordan de ulike førene skal behandles. Blant annet skriver de om Rosmarin:

Rosmarin kan bli opptil 1 meter høy og er en lyngaktig, eviggrønn busk. Den liker å tørke ut mellom hver vanning og kan derfor få egen potte også i hagen. Den tåler ikke godt kulde heller. Når det begynner å bli kjølig og kaldt i været, flytter du potten innendørs til overvintring.

OBS Frøene trenger en kuldeperiode (og lang tid!) for å spire, så sett pottene med jord og frø inn i kjøleskapet i 4-6 uker. Deretter settes pottene på et lyst og lunt sted for spiring. Plantene settes ut når all fare for frost er over.

Rosmarinfrø er kjent for relativ dårlig spiring og det er lurt å bløtlegge frøene i noen timer før såing. I tillegg bør du så flere frø per plugg/potte.

Slik informasjon er gull verdt og kan utgjøre forskjellen på suksess og fiasko. Noen planter krever at frøene stratifiseres. Ikke alle frøhandlere oppgir det på frøposen. Ihvertfall ikke så detaljert som Solhatt har gjort det på sin nettside ovenfor.

Min erfaring med urter er at jeg ofte vanner dem ihjel. Tenk på hvor urter kommer fra og hvor de vokser. De kommer ofte fra Middelhaveslandene der det kan være varme og tørke i uker. Typisk opplevde jeg dette en vår på øya Kos i Hellas. Der gikk vi en tur ut i terrenget og fort merket vi den sterke lukten av timian. Timian vokser vilt på Kos og den så ut til å trives utmerket i det milde klimaet.

Har du urter i potter skal de heller ikke vannes ovenfra over bladene, men nedenfra slik at vannet kan trekke opp gjennom hullet i potten. Når jorden er fuktig, heller du ut overflødig vann. Så når det gjelder urter er regelen at man ikke skal vanne plantene før de ber om det. Det lærer du etter hvert om du er nybegynner. Alo Vera planten jeg fikk av mitt barnebarn for mange år siden liker ikke sol. Da blir den fort brun. Den trives i kroken i stuen og ber nesten aldri om vann. Groblad er vel nordens svar på Aloe Vera. Begge har helbredende virkning på sår og hud og begge har væt benyttet i behandlingen av psoriasis.

Nye planter i 2017 sådd inne i slutten av januar

Alle har satt små planter. Jeg sådde hele frøposen med isop, men bare noen få av frøene av havre- og svartrot der resten vil bli sådd dirkete på friland når jorden er bekvem i april / mai. Alle disse frøslagene har lang vekstperiode, og det er grunnen til at noen er sådd inne allerede nå. Havre- og svartrot kan som gulrot såes direkte i 1.75 l melkekartonger. Havre- og svartrot er toårige, så jeg vil ikke høste alle planene i år. Noen får stå til neste år så jeg kan produsere egne frø.

Fra før av har jeg plantet Bjørnerot (fra delt plante) som jeg fikk av min nabo som hadde tatt den med seg fra Møre og Romsdal. Den visnet ned i høst så jeg håper inderlig den spirer igjen til våren. Bjørnerot er en gammel norsk hardfør kulturplante som ikke liker å flyttes. Jeg har satt den i en kasse med god dyp jord, så den burde komme seg.

Karri er livets krydder eller ...

Karri er en blanding av mange typer krydder og brukes i flere retter. Bjørnerot, nevnt ovenfor, er en vakker spiselig plante som minner om karri.

Her skal vi skrive litt om å dyrke egne krydderplanter / urter innendørs fra frø. Jeg begynner med den urten jeg synes var lettest å begynne med, salvie (merk at personen i videoen nedenfor sår frø av "salvia" som ikke er identisk med salvie eller "sage" som amerikanernen kaller den. Han dyrker planter i veksthus ved sjøen, i noenlunde like omgivelser som der jeg bor sørøst på Jeløya der det blåser en del om sommeren. Jeg bruker ikke veksthus, så det er ikke det letteste klimaet for urter og andre planter, men som regel godt nok om jeg setter plantene der det er lunest. Jeg bruker kun plantejord uten gjødsel slik at de spede røttene ikke svisl. Har du det lett tilgjengelig, kan du selvsagt gjerne bruke jord og bakteriekultur som vist i videoen nedenfor. Så vitenskapelig er ikke jeg og jeg vet ikke hvor mye bedre den metoden er enn min enkle (jfr første video i semantiske videoer til slutt i artikkelen):

Neste video dekker det meste som å dyrke urter fra frø: (se semantiske videoer til slutt)

Nøkkelen er lys, varme og riktig vanning: (se semantiske videoer til slutt)

Koriander som eksempel | Så frø kontinuerlig hele sesongen, oftere på varme sommerdager enn tidelig om våren og sensommeren: (Se semantiske videoer til slutt)

Det aller enkleste om du vil kultivere egne planter er kanskje å starte med urtplantene du kjøper i butikken, her basillikum: (Se semantiske videoer til slutt)

Og her er den halvprofesjonelle måten å produsere basillikum på ved hjelp av en urban kultivator: (Se semantiske videoer til slutt)

Oregano: (Se semantiske videoer til slutt)

Rosmarin: (Se semantiske videoer til slutt)

Mer om Basillikum: (Se semantiske videoer til slutt)

Mer om koriander: (Se semantiske videoer til slutt)

Andre urter: (Se semantiske videoer til slutt)

Nye planter i 2017 sådd inne 10 februar

De neste plantene nevnet nedenfor er sådd inn for noen dager siden så jeg venter i spenning på spiringen. Rabarbra er det vanlig å plante fra rotskudd, men da jeg ikke har det, valgte jeg å prøve med frø. Jeg har sådd hele frøposen og håper på tidelig spiring slik at jeg allerede kan ha noen planter til sommeren. Mesteparten vil jeg la vokse videre til neste år.

  • Aubergine De Barbentane
  • Paprika Pusztagold
  • Rarbarbra Glaskins Perpetual

Nye planter i 2017 som vil såes senere eller direkte på friland.

Mine barnebar elsker gulrøter. I fjor sådde vi en sort innendørs i melkekartonger i slutten av mars og de kunne hente gulrøtter fra egen avling utover sommeren. I disse spill og app tider, er det viktig at barn så tidlig som mulig får andre opplevelser enn å glo inn i en liten eller større skjerm og konsumere spill. Det er et godt alternativ å lære barna og produsere egne planter.

Avlingen i fjor var for liten, så i år har jeg som du ser av listen nedenfor kjøpt 5 ulike typer gulrøtter, orange, purpurrøde og gule. Det blir spennende å se hvordan de vokser, hvilken avling de gir og hvordan de smaker. Jeg gleder mer like mye som ungene til å teste ut disse nye typene. Jeg har også tatt vare på frø av bønnevikke og prydbønner som jeg vil så senere. For at de ikke skal ta for mye plass i min lille hage, må de bindes opp og vokse i høyden: (Se den siste videoen i semantiske videoer)

Ellers har jeg som dere ser kjøpt en rekke ulike sorter løk og salat. Salaten vil såes jevnt ut direkte på friland, med 14 dagers mellomrom, slik at jeg har frisk salat hele våren, sommeren og høsten. Jeg sådde også frø av salatsennep inne i slutten av januar. Dette er en av de mest voksevillige plantene jeg kjenner og de gir mange frøbelger. De jeg har sådd inne og som allerede er blitt til små planter, vil bli konsumert når de er store nok, om en 14 dagers tid antar jeg. Jeg har så mange frø av denne planten, at jeg skal vie et større område til denne spennende medisinske urten med  anti-inflammatoriske egenskaper som bekjemper bakterier.

Salatsennep er velsmakende, medisinsk urt som lett kan dyrkes både inne og ute og man kan lage sin egen dijon sennep av frøene.  Det har jeg tenkt å prøve om jeg får tid. Du finner ikke så mye om denne spennende planten på norske nettsteder, så besøk den artikkelen om du vil vite mer om "Brassica juncea moutarde rouge metis" som er et mer presist navn for denne plommerøde planten med vakre gule blomster. Du finner ikke artikkelen på de første 5 sidene på Google. Søker du på Brassica juncea moutarde rouge metis finner, du den 14 februar 2017 på side 5. Så kan du sammenligen den artikkelen med de andre treffene, ofte utenlandske nettsteder med tekst oversatt til norsk, tyske nettsteder eller frøhandlere som skriver lite eller ingenting om planten. Asiatene lager "pickles" av bladene. Du finner en video om det i ovennevnte artikkel pluss mye mer informasjon om en spennende ny plante med mange bruksområder.

Trenger du salatsennepfrø, gresskar- eller tomatplanter (se avsnittet med overskrift Planter fra egne frø i 2017 ovenfor) som er godt i gang, kan frø sendes med post. Planter må du hente her jeg bor på Jeløya ved Moss. Jeg kan kontaktes på telefon 908 56 319 eller ved å sende en epost til kbleivik at yahoo.com. For førene må du betale for frakt + kroener 40 for 50 frø. Tomatplantene får du for 30 til 70 kroner stykket alt etter hvor godt de er utviklet. Leser du denne artikkelen i slutten av mai, vil jeg sikkert som i fjor ha tomatplanter med blomst. Du får en gresskarplante for kroner 40 og 3 for 100, nå mens de er små. Senere i sesongen vil de være dyrere. Ikke kontakt meg om du skal prutte på en allerede lav pris. Like før gresskarplantene settes ut i slutten av mai, vil de nok koste kroner 100 per stykk. Et gresskar koster til orientering ca 50 kroner. En plante kan få fra 4 til 7 gresskar om de behandles riktig.

Når det gjelder humle, har jeg ikke tenkt å så denne inne (for tidelig). Humle skal vært den mest hurtigvoksende plante i Norge. Man kan nesten se at den vokser og den kan bli 5 til 7 meter høy og jeg har tenkt å benytte den som slyngplante oppover trær og / eller takrenne. Det er denne planten man bruker til å brygge sitt eget øl. Noe for de små micorbryggeriene som til stadighet popper opp? Planten kan også spises og tidelige vårskudd kan spises som asparges.

  • Sellerirot Mars
  • Pastinakk Aromata
  • Mangold rød Feurio
  • Mainepe Petrowski
  • Sylteagurk Vorgebirgstrauben
  • Løker | Kinagressløk Allium tuberosum - Vårløk Ishikura Long White - Purre Husky - Rød kepaløk Robelja
  • Squash | Tondo chiaro di Nizza - Zuboda.
  • Urter | Origanum vulgare (Bergmynte) - Gresk Oregano samothrake - Stevia rebaudiana - Salvia - Rosmarin officinalis - Sitronbasilikum - Russisk Estragon / Artemisi dracunculus
  • Rødbete | Forono - Robuschka
  • Gulrot | Nantaise2 / Milan - Robila - Atomic Red - Cosmic Purple - Jaune du Doubs.
  • Reddik | Eiszapfen - Sora
  • Vill Ruccola
  • Salater | Endiviesalat Diva - Feltsalat Elan - Ekebladsalat Red Salat Bowl
  • Babyleaf plukksalat blanding | Inneholder sortene Laibacher Eis, Maravilla de Verano, Cerbiatta, Amerikanischer brauner,  og Red Salat Bowl
  • Salatblanding til balkongkasser | Inneholder  Red Salad Bowl, Maravilla de Verano, Cerbiatta, Lollo Bionda, Rukola. I tillegg til Asia-salat: Red Giant, Mizuna, Green in Snow.
  • Humle

Forebygg å unngå snegler i hagen før du må gå mer drastisk til verks.

Snegler i hagen er ikke bare en pest og plage. De kan også være grunnen til at frøene dine ikke spirer.

Det er alltid bedre å forebygge, dvs å gå til årsaken til ondet og forebygge fremfor å bekjempe ondet etter at det har oppstått. Gjør det vanskelig for sneglene å komme frem til godsakene. De liker ikke å gå over skarpe gjenstander som grus og bark. Jeg har grus og ikke asfalt til inngangen og på parkeringsplassen. Lag flis av rododendronkvister og strø i bedene og i komposten. Legg komposthaugen lengst mulig vekk fra blomsterbed og grønsakshagen. Det beste er nok å bruke en relativt tett kompostdunk som vi her i Moss får gratis tilkjørt av kommunen. Snegler liker seg under tremateriale, busker og steiner hvor det er fuktig. Rydd derfor bort planker og råttent tremateriale fra bed, terrasse og andre steder. Har du en hage er det lurt å luke bort alt kratt og ugress. Hold det ryddig og klipp plenen ofte og kort. Jeg har kun sett en brunsnegel i min hage, og den lå i komposthaugen som nå er erstattet av en kompostdunk. I fjor sommer bygde jeg sammen med naboen en mur som blant annet holder skvallerkål og forhåpentligvis brunsnegler borte. Jeg vet ikke om de åler seg over en glatt mur som er nesten en meter høy. Da vi bygde den muren oppdaget jeg at det lå flere brunsnegler under noen stener på naboens tomt. Slik jeg ser det er det et eldorado for brunsnegle i naboen mot sør sin hage. Jeg har allerede plantet hurdalsrose i den ene enden av muren og lavendel i den andre enden. Til våren vil jeg styrke forsvaret mot den glatte brune ytterligere, ved å plante isop inderst inntil muren. Brunsneglen har god luktesans og lukten av noen aromatiske urter, lavandel og isop liker den ikke. Dermed kan man plante et fint humlevennlig forsvar mot brunsnegler og slå to fluer i samme smekk. Jeg kunne kanskje slått tre fluer i samme smekk ved også å plante en rad med hvitløk som skal holde fluer borte. Jeg er usikker på om hvitløk også holder humler borte. Gjør den det, vil den nok ikke få et stort område i min hage.

Det er med snegler som med mennesker, noen planter liker den bedre enn andre, som bønner, erter, persille, salater, tagetes og løvetann. Noen spiser den når ikke annen mat er tilgjengelig og planter med hard stilk som rhondodendron og roser unngår den. Alt tyder på at den ikke liker isop, lavendel, hvitløk og ringblomst. Jeg har en rhondodendron i hjørnet av hagen mot den ene naboen. I fjor plantet jeg ut lavendel langs inngangen til huset. Jeg har også en rekke isop planter som vokser fint inne nå i midten av februar. De pantene skal jeg plante ut langs inngangen til hagen. Mot den ene naboen i bakgården har jeg plantet ramsløk og hvitløk som også holder lus borte. Der har jeg også avsatt et område til andre løktyper som vårløk, purre og rød kepaløk. I en av kassene i forgården av hagen vil jeg så eller plante ut asparges. Asparges trives ikke sammen men løk, men godt sammen med persille og muligens også sammen med milde urter som koriander. Man skal altså tenke på hvilke planter man planter sammen. Basilikum trives naturlig nok sammen med tomatplanter, da begge liker mye sol og vann. Plantes de mindre basillikumplantene sammen med tomatplanter, må man sørge for å binde opp eller beskjære tomatplantene slik at de ikke kveler basillikumplantene. I fjor, da jeg hadde liten tid til å vedlikeholde jungelen av tomatplanter som jeg har skrevet om et annet sted, så jeg hvordan de kvelte mindre chilli og paprikaplanter. I år er paprika og chilliplantene mye større på samme tid og jeg har tenkt å plante dem i en egen kasse. Jeg kan ikke se at brunsnegler trives med tomatplanter. I fjor hadde jeg nemlig 7 ulike tomatsorter + tomatillo langs gjerden mot naboen i vest uten at jeg så en eneste brunsnegle i det over 10 meter lange bedet. I samme bed hadde jeg som nevnt sådd chilli og paprikaplanter som kan være for treaktige i stammen til at brunsneglene liker dem. Dette er en observasjon og langt fra et vitenskapelig resultat.

De plantene sneglene liker, planter jeg i store potter, i kasser med kaffegrut på plast langs kanten eller i små potter på terassen flere meter over hagen. Den velsignede løvetannen kan jeg ikke unngå å få i hagen. Den er jo en mester i å spre seg selv med vinden. Løvetanna spar jeg opp med rot, og koker tre til 4 planter med vasket rot og blader i en stor gryte sammen med revet ingefær og sitron. Dette helles på flasker, settes i kjøleskapet og kokes som te sammen med kokosa i stedet for sukker. Drikken skal være helsefremmende og det hevdes at løvetann som kom som medisinplante til Norge renser leveren. Dermed får ikke løvetann på avveie stå lenge i min hage.

Hager og landbruk uten kjemikalier - er det mulig?

Jeg som skriver denne artikkelen bor i Moss ikke så langt fra den fantastiske insjøen Vansjø, som er den norske innsjøen med flest fiskeslag. Vi har sett hvordan overgjødsling med kemikalier fra landbruket har forurenset denne sjøen der man for 50 år siden kunne se bunnen i følge lokalkjente mossinger. I dag er vannnet langt fra klart. Noen spøker med at gjørsen, abboren og gjedden man fisker i Vansjø kommer ferdig krydret. Det er med en henvisning til den lysebruen fargen på vannet. Der er andre, mer arbeidskrevende måter å gjødsle jorda på som er mer naturlige og som binder CO2. Det er også bedre for plantene.

Den aller viktigste døråpneren mot et kjemikaliefritt landbruk ligger i å reetablere bruken av sopp. Særlig viktig er mykorrhizasopp. De aller fleste planter lever symbiotisk med mykorrhiza som naturlig tilfører vann og næring, beskytter planten mot patogener. De få artene som ikke danner mykorrhizasymbiose kan i stor grad dra nytte av å samplantes med visse typer saprofyttisk sopp. Soppen på sin side er avhengig av tilstedeværelsen av en rekke andre jordorganismer.

Allerde som ung, visste jeg at lupiner kan brukes til å tilføre jorda nitrogen, som man skal være varsom med for noen bær og fruktplanter, da det kan resultere i mer blander enn frukt og bær. Kompost er noe av det beste man kan tilføre plantene som gjødsel og jordforbedring. Brenneslen kan både spises og brukes i kompost. Rhondoendron som vi skrev om ovenfor er også ypperlig å ha i komposten. Av brenneslen kan man lage fantastisk gjødsel. Legg brennesle i en dunk og la den gå i opplsøning. Tilsett 9 deler vann og hell over jorda (ikke plantnene) som gjødsel.

Dersom man har for lite naturgjødsel (bor du ved sjøen, er tang også ypperlig som gjødsel eller i komposten som jordforbedring til planter som for eksempel asparges) kan man blande natur- og kunstgjødsel. Det er både en bedre og mer miljøvennlig gjødsel enn ren kunstgjødsel.

Semantiske lenker til artikkelen

Kriger mens planeten blør.

23 November 2016.

Lite i naturen er lineært.

Jordskjelv, ekstremvær og vulkanutbrudd er ikke-lineære (ulineære) fenomener, men vi mennesker har en tendens til å tenke lineært. Å lytte til gårsdagens URIX var ganske skremmende. Arktis er som kanarifuglen i kullgruva med tanke på klimaet i resten av verden. Forsinkelses og distribuerte tidsetterslep av ulik form er også velkjente. Suppa som koker selv om du har slått av planten før den har begynt å boble, er et eksempel på en slik forsinkelseseffekt.

Jeg vet ikke om jeg skal si så mye mer enn at du som er opptatt av vår vakre blå planet, vil forstå det meste om du lytter til den sendingen eller som et minimum leser denne artikkelen, Mørketid og vinter skal gi iskalde temperaturer på Nordpolen. Målinger denne uka viser at Arktis er hele 20 grader varmere enn normalen. Imens vår klode (egentlig et stort romskip) seiler gjennom universet som et element i et solsystem, driver man å kriger i Midtøsten og den norske regjeringen kan skape regjeringskrise på en bilpakke. FrP som har løpenden internt seminar på at vi ikke har noen miljøkrise, nekter å pakke opp bilpakken. Alle vet jo at bilistenes parti ikke kan subsiderer bilen nok. Frie valg uten forstand eller ansvar kan få dramatiske konsekvenser om mange nok er mer opptatt av privat lommebok og bilen enn av vårt miljø. Hvem bryr seg om miljøet nå når Trump har avlyst miljøkrisen og fokuset er på flyktninger, som ikke lenger har den beskyttelse de skulle og burde ha?

Noe som minner om Titanic?

Det ble sagt at Titanic ikke kunne synke. For noe tull sa min bestefar, Johannes Lyngholm. I kveld 20.02 1934 går Ryvingen ned sa han. Dette uværet tåler ikke båten. Han fikk rett begge ganger. I 1934, nærmere bestemt 20 februar, forlot D/S Ryvingen Methil med kull for Klaksvik på Færøyane og forsvant med hele besetningen på 12 mann og min tante mistet sin mann.

Titanic gikk på isfjell og sank mens orkesteret spilte på første klasse. I dag spiller man ikke musikk, men kriger. Kineserne er i ferd med å kveles i egen dritt og vet at de må gjøre noe, men har amerikanerne og den nye presidenten forstått alvoret? Herr Marked vil nok ordne en del, men fort nok? Kan vi se langt etter målet om maks 1,5 grader oppvarming av planeten? Hva skjer om dette kommer ut av kontroll og aksellererer? Spør ihvertfall ikke en journalist eller mediaperson.

Landbruk, matsikkerhet og tiltak mot klimaendringer passer som hånd i hanske.

Førts publisert 17 November 2016. Sist oppdatert 26. September 2017.

FAO om landbruk, matsikkerhet og tiltak mot klimaendringer.

Fns mat og landbruksorganisasjon FAO, har samtidig med at klimakonferansen i Marrakesh i Marokko finner sted, publisert en tankevekkende artikkel: Agriculture and food security at heart of climate change action.

16 November 2016, Marrakech, Morocco-The world must rapidly move to scale up actions and ambitions on climate change FAO Director-General José Graziano da Silva told delegates at the United Nations Climate Change conference (COP22) in Morocco today.

Speaking at the high-level action day on agriculture and food security, Graziano da Silva noted that climate change impacts on agriculture - including crops, livestock, forestry, fisheries, land and water - are already undermining global efforts to assure food security and nutrition.

And the rural poor are the most affected.

Du kan bidra ved å skape et eget mini økosystem i hagen.

Permakultur, såkalt "forest gardening" har blitt populær i utlandet, dvs dyrking av flerårige grønnsaker, bærbusker og frukttrær sammen i et mini økosystem. I den store sammenheng betyr det du gjør lite, men om mange nok bidrar får det virkning. Helt tilbake til steinalderen har vi spist ville planter og vikinghagen i Botanisk hage i Oslo er verdt et besøk. I dag snakker om bybonden, hydroponisk og aeroponisk dyrking av planter og grønnsaker. Noen mener akvaponisk dyrking av planter er fremtiden. Planter lever av det avfallet som produseres fra et lite akvarium til et oppdrettsannlegg. Det hevdes i den første videoen i den semantiske videosamlingen på slutten av denne artikkelen at behovet for vann til plantene reduseres med 90 prosent ved akvaponisk dyrking og at det dermed er fremtidens hagebruk. Vann vil ofte være en mangelvare om mange dyrker sine egne planter i en by.

Du har gjerne lurt på hvorfor ulike eldre menyer og oppskrifter der urter inngår ikke gir den smaken din bestemor fikk til med de urtene hun dyrket i egen hage. Svaret er ganske enkelt, mest sannsynlig er de tilsynelatende vakre og delikate urtene du kjøpte i supermarkedet uten et snev av jord dyrket hydroponisk eller endog aeroponisk.

Til å begynne med kunne jeg ikke begripe hvorfor jeg brukte tre eller fire spiseskjeer urter i en oppskrift der jeg før hadde brukt en teskje. Så fant jeg ut at de supermerkeddyrkede urtene jeg kjøpte ble dyrket hydroponisk - i en mineralvannsoppløsning - uten noensinne å komme i kontakt med jord. Nå forstod jeg hvorfor smaken bokstavelig var blitt vannet ut, og hvorfor urtenes terapeutiske verdi var blitt redusert til nesten null.

Kilde: Forordet til boken Urter av Arabella Boxer.

Ved aeroponisk dyrking har man gått et skritt lenger og lar røtten henge fritt i luften. Deretter sprøytes plantene jevnlig med en næringsrik vannblanding. Siden hydroponisk og areoponisk dyrking er langt mer lukket enn tradisjonell dyrking i jord, blir behovet for sprøytemidler nesten eliminert. Gå til YouTube og søk på aquaponic, hydroponic og aeroponic gardening om du vil vite mer om disse dyrkingsmetodene.

En ting er opplagt, dersom man tar i bruk den tredje dimensjonen, så øker volumet man kan dyrke dramatisk.

Neste vår begynner i høst.

Mange tror at hagearbeidet er over når avlingen er høstet og hagen raket for løv. Det er om høsten grunnlaget for neste års hagesesong begynner. For det første kan man så høst og vinterplanter som vinterportulakk og høste dem helt til frosten blir for streng, langt ut i november / desember her jeg bor på Jeløya. Noen planter som for eksempel hvitløk og ramsløk bør såes om høsten. Det samme gjelder planter som trenger lang vektstseson, for eksempel paprika og chilli, som kan såes inne under vekstlys allerede i november. Noen foretrekker å så hvitløk om høsten, da den allerede setter rot før vinteren kommer. I tillegg kan hvitløk og ramsløk med fordel såes i kompost og dekkes med et lag med løv og gress. God kompostering er et eget kapittel. Lenge har jeg lurt på hva man kan ha i en komposthaug eller binge. Mannen bak YouTube kanalen Praxxus55712 har mange interessante videoer, ikke minst denne om fakta og myter om kompostering, der han også nevner de såkaltet "komposteringsmaskiner" omtalt nedenfor. Han prater mye om seg selv og hunden, og bruker litt tid til å komme til poenget, men er vel verdt å lytte til om du skal forstå prosessen fra avfall, nitrogen og karbon til ferdig kompost der bakterier gjør jobben. Du kan ikke gjør jobben bedre enn moder jord, og du må betale for hagen din enten med tid eller penger. Han mener nok at det er best å betale med bruk av tid. Lytt og se før du kaster det på bølgen med såkalte hurtige løsninger som noen endog kaller komposteringsmaskiner (jfr andre video i den semantiske videosamlingen).

En god komposthaug eller binge, skal være formet slik at den gjærer og produserer varme. Dermed drepes ugress og bakterier om dette gjøres riktig. Det er også viktig å vite hva man kan og ikke kan ha i komposten. Bortsett fra eggeskall som produserer kalk, har jeg bare planterester, løv, gress og fruktavskjær i komposten. Noen mener at man skal være varsom med frukt- og grønnsakavskjær og organisk materiale som man ikke har kontroll på, da det kan innholde sykdommer, bakterier og annet som man ikke vil ha i hagen. Dermed er det sikreste å kun bruke avfall fra egen hage, særlig om man ikke greier å lage kompost som gjærer og blir tilstrekkelig varm til at bakterier og ugress drepes.

I januar 2017, har jeg benyttet meg av Moss kommune sitt tilbud om gratis kompostdunk på noen hundre liter. Gjør man komposteringen riktig, kan man ha såvel kjøtt som fiskeavfall i kompostdunken. Kort sagt alt organisk materiale kan has i kompostdunken.

Men det stopper ikke der. Et amerikansk firma, Zera, har funnet opp en kjøkkenmaskin, som kan omdanne matavfall til "kompost" på 24 timer. Det er nok det jeg vil kalle veiledende villedende reklame. Jeg ville ikke kalt produktet kompost, men finmalt dehyrdret kjøkkenavfall som kan brukes til jordforbedring. Bedriften har bilder og video klipp på sin egen hjemmeside. Som alltid er Youtube raskt ute med å fange opp slike nyvinninger og Zeras mat avfalls gjenbruksmaskinen er ikke noe unntak som vist i andre video i den semantiske video samlingen:

Søker du på food recycler på YouTube, finner du andre løsninger, hvor prosesseringstiden varer fra 24 timer til et halvt år. En annen mat avfalls gjenbruksmaskinen er vist i fjerde video i den semantiske videosamlingen.

Dette kan altså bli en ny kjøkkenmaskin i nær fremtid, særlig om produktet ikke blir for dyrt og holder det det lover uten å avgi dårlig lukt etc. Noe vil sikkert foretrekke den gamle måten å lage kompost på, særlig om man har en liten hageflekk der man kan plassere en kompostbinge eller en kompostdunk der det er umulig for rotter og fugler å komme til. Kompost brytes slik vi kjenner det ned av bakterer og mark. Noen miljøfanatikere vil derfor sikkert ikke ha "kunstig kompost" i form av finmalt dehydrert mat produsert av en en maskin som går på elektrisk strøm. Selv om tid også er penger, er det billigere og bedre for noen å bruke naturen som komposteringsmaskin. For familier med liten plast og en terasse med blomster, tomater og urter kan det imidlertid være en god løsning med en maskin som tørker matafall til en finmalt masse som kan brukes som jordforbedringsmiddel. Det er mye bedre enn å kaste organisk matafall blant restavfall.

Det er ikke rart at noen norske kommuner tilbyr gratis kompostdunk. Netto vil det nok bli en stor besparelse for kommunene om total søppelfjerning reduseres med noen titalls tonn for mindre kommuner og opptil flere hundre for ikke å si tusener av tonn for store kommuner. Ikke bare får man god jord, men luftforurensningen reduseres også med mindre søppelkjøring med biler som noen ganger går på diesel. Med andre ord en vinn / vinn situasjon.

Man tror kanskje at det som er vakkert for øyet også er godt for plantene i hagen. Det kan være det motsatte (se tredje siete vide i den semantiske video samlingen)

Plantene har som vist i videoene sin egen måte å forberede seg på frost og vinter på. Et velstelt bedt, der man har luket bort alle planterester og løv rundt jordbærplantene, ser kanskje velstelt ut, men det er ikke alltid bra for jordbærplantene. Blir løvet og planteresten liggende til våren, vil snø legge seg oppå plantene som blir beskyttet under en form for snøhule. Det blir sjelden kuldegrader i en snøhule som er laget riktig. Dermed bør du ikke luke i bedet før til våren, slik at naturen får laget sin egen snøhule.

Hvitløk og ramsløk dyrking på ulike måter

Ramsløk er et av grønnsakene som kan prøves i bunnsjiktet i et mini økosystem. Ramsløk har også blitt dyrket som spiselig bunndekker rundt flerårige humleplanter og andre klatrende nyttevekster slik som Nordens spinat (Hablitzia tamnoides) kan også bli en vellykket kombinasjon. Det som her skrives om hvitløk gjelder også noen ganger om man skal dyrke ramsløk i hagen. Hvitløk senker blodtrykket. Noen hevder at ramsløk senker det enda mer, så er det riktig, er det ikke rart at mange har den oppfattning at hvitløk kan være forebyggende mot hjerteinnfarkt, slag og nyresvikt som alle kan skyldes for høyt blodtrykk.

Hvitløk kan dyrkes på ulike måter, enten fra fedd eller fra frø. Jeg prøvde å dyrke hvitløk fra fedd jeg kjøpte i kolonialbutikken i fjor vår, men det var ikke vellykket. De fleste råtnet inne, antagelig fordi jeg vannet dem altfor mye. De som jeg plantet ute greidde seg heller ikke, antagelig fordi jeg satte dem i sørhellingen med mye sollys på terassen. Ramsløk, "nordens hvitløk" vokser i halvskygge under trær på samme måte og steder som liljekonvall. Bladene på ramsløk kan forveksles med giftige blader på liljekonvall. Lukter man imidlertid på bladene, bør det imidlertid ikke være tvil. Siden ramsløk og liljekonvall kan vokse på samme sted, må man imidlertid lukte på hver blad. For dem som plukker traktkantarell der unge eksemplarer kan forveksles med slørsopp, vet man hvor farlig det kan være om man forveksler kun en liten slørsopp med traktkantarell. Hver sopp må kontrolleres på plukkstedet og når den finrenses hjemme.

Det er alltid best (ihvertfall sikrest) når man skal dyrek en plante å få fatt i lokalt tilpassede varianter. I år har jeg fått fatt i hvitløksfrø fra hvitløk dyrket på Jeløya som jeg sådde ut sammen med frø av ramsløk den 15 november. Jeg sådde frøene under et krisebærtre i halvskyggen i bakgården der jeg bor i en blanding av plantejord og halvferdig kompost med et godt lag med løv oppå. Nå er jeg spent på om jeg får ramsløk og hvitløk til våren og sommeren eller om det tar to eller flere år før de spirer. Metoden jeg har tenkt å bruke fremgår av neste video i den semantiske videosamlingen.

Kreft og giftige planter som medisin.

Fugellis død får evig liv.

Helvete finnes ikke. To streker under. Kanskje himmelen og hvis den finnes, er jeg freidig nok til å tro at så skal jeg dit. Kroppen er så full av kreft, at jeg har bestemt at jeg nå vil dø med naturmetoden på min måte, ikke i sykehusfabrikken med cellegift og stråler, men på Jæren med lerken som jubler høyt i sky og på Røst. Der skal vi være i mai så får vi se. Mange synes kanskje at det er rart at du som lege vil si nei til medisin regimet. Nei, det er ikke så få av oss som har fått kreftdiagnosen og kommet til et vendepunkt. Tusen takk, medisin og leger for alt dere har gjort for oss. Men så kommer en til et punkt at nå kommer siste dans og da vil vi leve så godt vi kan, gjøre det vi har satt pris på før i livet, være høvedsmann på siste reis. Jeg er ikke alene om det. Dette skal ikke være noen tvangstrøye eller noe ideal, men for meg og flere som kanskje gjør det nå, så tror jeg at det vil gjøre den siste delen av livet bedre. Fugelli har skrevet boken Døden skal vi danse, omtalt i den nest siste videoen i semantiske videoer. Den bør sees for at fortsettelsen skal bli meningsfylt.

Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord, og atter som eit under nytt liv av daude gror.

Bortsett fra brannen (se siste video), var spinatplantene jeg tok inn frøene fra den 8 november 2016 omtrent like tørre og visne. Frø hentes som regel fra slike visne planter. Kast dem ikke i komposten. Ta vare på frøene og så dem neste vår. Jeg sår spinat i flere omganger, straks jorda er bekvem om våren og helt til slutten av august og september. De jeg sår midsommers vokser enormt fort om temperaturene er høy nok og kan gå i stokk på noen dager når de er utvokst. Jo senere jeg sår spinat, dess lengre varer den. Den siste går ikke i stokk, da det blir for kaldt utpå høsten.

Merete Furuberg om kreft og barlind som medisin.

Ole Torp har også intervjuet Lederen i Småbrukarlaget, Merete Furuberg som også er rammet av kreft. Merete Furuberg har en doktorgrad og tilleggsutdannelse fra NTNU. Hun benytter medisiner fremstilt av den dødelig giftige planten barlind. Hun mener at barlind brukt i riktig dose i form av tabletter, tar knekken på kreften. Hun hevder at kreftsvulsten har minket.

Fra før av vet vi at Revebjelle som også er svært giftig har vært brukt til behandling av hjertesvikt. Disse plantene egner seg ikke til selvmedisinering. Inntak av bare 2-3 gram tørkede blad, eller 12-18 g friske blad, av revebjeller kan være dødelig dose for en voksen person. Derfor bør de selvsagt heller ikke dyrkes i egen hage der barn kan få fatt i dem.

Semantiske lenker til artikkelen

Grønt statsbudsjett 2017 i en ny verden og ny økonomi.

Publisert 10 November 2016.

Å ta en 2016, å totusenogseksten(e) eller og det var da svært så 2016 aktig.

I den digitale tidsalder er det å google blitt et verb. Å ta en selfie er også veldig kjent og trønderne har sin egen hellfie versjon. Etter valget i 2016 i USA mener man at det å ta en 2016 vil bli et vanlig utsagn. Det kan bli brukt som både verb og adjektiv. Han endret USA skriver Dagbladet på andre side i sin papirutgave dagen etter valget, 9 november 2016. Han begynte med personangrep i republikanernes nominasjon og fortsetter etter at han er blitt deres kandidat. Sett henne i fengsel, for en ond kvinne var vanlige uttrykk han brukte om sin politiske motstander. På slutten av valgkampen kom FBI med nye løse påstander om Hillary Clintons epost skandale. Det er nytt og ukonstitusjonelt at FBI blander seg inne i presidentvalget bare noen dager før valget. Særlig problematisk er dette om det bare dreier seg om mulige udokummenterte forhold. Men i denne valgkampen som Dagbladet hevder endret USA, ser det ut til at alt var mulig.

Trump dominerer media under hele valgkampen og slik sett visste han å få oppmerksomheten rettet mot seg. Han bruker negativ markedsføring til sin fordel. Alt dette er nytt, og slik sett har han kanskje endret USA. Det er ikke sikkert at samme taktikk virker neste gang eller i et annet land. Jeg har imidlertid opplevd noe lignende på norske diskusjonforum. Jo mer aggressiv, dess mer oppmerksomhet og dess mer respekt får man hos en ny type moderatorer og administratorer.

Trump skapte motsetninger, de og oss. Mexikanere og amerikanere, muslimer og ikke muslimer, med andre ord det mange vil kalle en høyre populist. Dette er ikke nytt i Norge. Slik har Carl I Hagen operert hele tiden her i landet. Der var en meget god diskusjon om dette i gårsdagens samsendige mellom aktuelt og URIX på NrK. Dette ble også diskutert i dagens dagsrevy. Med denne løse kanonen på dekk ville ikke jeg stolt hundre prosent på USA (les Trump) som NATO alliert. Forsvarsbudsjettet er også en del av statsbudsjettet. Selv om Norge nok vil betale for seg, er det kanskje lurt å se seg om etter en skandinavisk eller nordeuropeisk allianse. Vi lever i en kynisk tid med økt krigsretorikk og ustabile regimer. Hvorfor skal Norge blande seg inn i Midøstens vepsebol? Er det lurt å bli en del av USAs stormaktsambisjoner? Forfatteren av denne korte artikkelen har alltid vært for norsk Nato medlemsskap, men den som er smart forbereder seg på uværet mens sola skinner. Nå har det allerede begynt å blåse på toppene. Lytt til dagens URIX sending for ytterligere informasjon.

Hvem vil avlyse miljøpolitikken og hvem vil styrke den?

Den kjente amerikanske økonomen John Kenneth Galbraith, skrev den kjente boken Den tilfredse majoritet. Trump vil avlyse USAs miljø forpliktelser og mener at der ikke er menneskeskapte miljøproblemer. Det samme mener noen i FrP med nestoren Carl I Hagen i spissen. Det kom tydelig frem i Hagens kommentarer til at Trump blir USAs neste president i går. Trump appelerte til de man kan kalle den utilfredse majoritet, den hvite arbeider fra den øvre og nedre middelklasse som ikke har hatt lønnsvekst på de siste 20 år. Politikere kaver i blinde for å finne de beste løsningene. Imens vokser det frem bevegelser som ingen ønsker seg. Hovedfokus er på flyktninger og innvandrere og ofte mener personene i disse populistiske strømninger at miljøproblemene er oppkonstruerte og ikke menneskeskapte.

Dagens dagsnytt 18 sending bør lyttes grundig til av alle som er interessert i de økonomiske og miljømessige virkningen av neste års statsbudsjett. Etter å ha lyttet til den debatten, forstår man kanskje at Svein Flåtten ble vraket på sikker plass. Han har konsekvent terpet på Laffer kurven og på å avskaffe formuesskatten. Men i disse tider blir jeg ikke overrasket om Høyre finner en mer populistisk finanspolitisk talsmann. Man vet hvem man har, men ikke hvem man får. Man appellerer tydeligvis til brede lag i folket (den utilfredse majoritet) som er misfornøyde og som meningsmålingene ikke greier å fange opp.

Tidens grønneste kaller Arbeiderpartiet sitt alternative budsjett, men KrF og Venstre lar seg ikke imponere. Arbeiderpartiet går også inn for flyseteavgiften som førte til at Rygge flyplass ble langt ned. MDG faller på alle meningsmålinger, så hvem er mest opptatt av å markere seg som et miljøparti i disse tider med fokus på flyktninger og innvandring (de og oss)?

Hva er populisme?

Vi lever i populismens tidsalder. Slik fortsetter Hege Moe Eriksen debatten (35.50 ute i sendingen) i gårsdagens fellessending mellom URIX og debatten som vanligvis går på torsdager. Vi har med en av verdens fremste forskere på populisme, Jan-Werner Müller som har skrevet boken What Is Populism? Tankevekkende og interessant intervju.

Jan-Werner Müller hevder at en ekte populist er en som hevder at han en den egentlige representant for folket og står for de egentlige verdiene som folket vil ha. Trump snakker om den stille majoritet. Noen mener at det var disse stille fotsoldatene som meningsmålingene ikke fanget opp som gjorde at Trump vant og at vi også fikk BREXIT i England. Sinte hvite amerikanske menn og sinte engelskmenn har altså noe til felles, og de kan stemme annerledes i stemmelokalet enn det de sier i telefonintervjuer og i samtale med venner og kjente. Ulv i fåreklær kan være et godt norsk ord på dette fenomenet. Spørsmålet nå, er om Trump vil styre ved å splitte? Så langt har det vært hans strategi. Er hamskiftet etter at seieren var klar ekte eller bare strategi og taktikk? Vil han skifte ham nok en gang, straks han blir president? Dette, Listhaug advarer mot økt antall asylsøkere dersom Ap får styre er Trump light. Helsingforskomiteen tror regimene i Beijing, Kreml og Ankara gleder seg. Vi avslutter denne artikkelen med følgende utsagn av Mimir Kristjannson redaksjonssjef i Klassekampen (25.30 ute i debatten) om at Donald Trump er bra for USA som så mange hevder:

Grunnen til at Donald Trump ikke er bra for USA så vi litt av på Wall Street i dag. Han har messet og messet på at interessene på Wall Street skal stoppes. Tre av de største bankene på Wall Street føk opp på børsen i dag. Det blir svære skattletter til de aller rikeste. Det blir mindre velferdsordninger og det å tro, som et fattig menneske, at å stemme på en milljardærarving for at han skal gi deg velferd og likhet er like dumt som å tro at jeg som er fra Stavanger skulle stemt på de grønne å få mange oljejobber tilbake.

Det var et kontant svar til milljardæren Øystein Stray Spetalen som ikke vet forskjellen på norske trillioner (1 000 000 000 000 000 000) og en amerikansk trillion som er lik en norsk billion (1 000 000 000 000). Man kan jo spørre ingeniøren Spetalen om hva han må gange en norsk billion med for å få en norsk trillion. Svaret er vel 1 000 000, en gangsk stor feil med andre ord.

Er arbeiderpartiet like lite troverdig når de skjuler seg bak et utsagn om tidenes grønneste budsjett, når de samtidig går inn for konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten og Vesterålen? Slike utredninger kan rulle videre i kraft av sin egen tyngde og fremstå som bestillingsverk som lett kan bli bindene.

Miljøaktivister og miljøpartier i alle land foren dere i kampen mot kortsiktig profitt for gigantiske multinasjonale oljeselskaper hvis lobbyvirksomhet (forresten, hvor er det blitt av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Bjarne Håkon Hanssen?) ikke kjenner noen grenser og hvis profittbegjær er uendelige. Det er mange av de samme kreftene som har sammenfallende interesser med høyrepopulistene som kan fremstå som ulv i fåreklær. Vi representerer folket. Vi representerer det folket vil ha. De er ihvertfall gode på markesføring og merkevarebygging uansett metoder. Hensikten helliger åpenbart middelet.

Semantiske lenker til artikkelen

Hvite mann bruk din forstand i valget mellom olje og vann!

Publisert 3 November 2016.

Rørledningen som legges gjennom Nord Dakota og kan ødelegge en av verdens lengste elver får stadig større oppmerksomhet. På NrK Urix første november 2016 fikk vi opplyst at DnB har lånt milliarder til prosjektet og at det norske oljefondet er involvert. De semantiske videoene begynner med den amerikanske presidenten Obama og hans syn på saken.

Semantiske lenker til artikkelen

1/n te dels effekten. Mange bekker små blir til en stor å.

Publisert 11 Oktober 2016. Oppdatert 14 Oktober 2016.

Hva menes med 1/n effekten?

Dette er et så viktig begrep at det var (er?) pensum i samfunnsøkonomi på Universitet i Oslo. Så viktig er den at Steinar Strøm og Finn R. Førsund har gitt ut en bok, "Environmental Economics and Management: Pollution and Natural Resources" som omtaler begrepet. I kapittel 5, nærmere bestemt avsnitt 5.2 "The need for public measures" kan vi lese om "1/n effekten". Det gjelder en komsument som forbruker en forurensende vare. Konsumenten forstår at denne varen er forurensende i forbruket, men hans bidrag til den totale forurensningen betyr forsvinnende lite i den store sammenheng. Kaster jeg en plastikkpose i havet, har det nesten ingen negativ effekt, men når millioner for ikke å si millarder av mennesker gjør det samme, får det så stor virkning at det kan true livet i havet. På side 56 (se de semantiske lenkene) kan vi lese:

The reason for this is that his consumption comprises only a small fraction of total consumption: The consumer is one of many consumers. This phenomenon is usually referred to as the "1/n" effect where n is a large number of individuals.
Hva betyr det om jeg reduserer mitt forbruk av den forurensende varen, for eksempel bensin, når ingen andre gjør det? Selv om konsumenten forstår den totale virkningen av at alle tenker og gjør det samme kan være katastrofalt for miljøet, har det enkelte individ ingen motvier for å redusere sitt eget forbruk.
There is consequently a need in this community for collective or public measures. These measures must aim to change the terms on which consumeres (and producers) make there choice.
Dette går rett inn i dagens debatt om grønne skatter og avgifter. Det er så viktig at Venstre kan stille ultimative krav til forslaget til statsbudsjett for 2016 som nettopp er lagt frem. Det spørs om ikke det partiet allerede har mistet sin troverdighet som miljøparti. Svaret får vi kanskje allerede neste år.

Må vi opptre som en superorganisme for å reagere raskt nok?

Fugler som er truet kan opptrå som en superorganisme. Det har de lært gjennom evolusjon, tusener av år, men det er altfor sent. Mennesker lærer som enkeltindivider og i grupper. Mennesket som bor i en storby vet hvordan man skal finne frem og orientere seg i en storby, kort sagt overleve der. Tenk deg at et skip havarerer i områder der inuittene fint greier å overleve. Miljøet og klimaet kan være så ekstremt at de skipbrudne ikke greie å overleve, selv om de har godt utstyr.

Roald Amundsen, den første som tok seg over Sydpolen, sa at "dårlig planlegging er eventyr." I over ett år levde han blant inuittene for å studere hvordan de greidde seg i den ekstreme kulden nær nordpolen. Hva om menneskeheten hadde fått kniven på "strupen" ikke bare via nye forskningsrapporter, men langt mer ekstreme naturfenomener enn de som oppleves i dag? Global oppvarming kan være selvforsterkenede og aksellererende til et nytt likevektsnivå som kan nesten være umulig å senke. Det har vært en femdobling i antall naturkatastrofer siden 60-70-tallet eller på omtrent 50 år. Hva om vi befinner oss i begynnelsen av en (eksponensiell) kurve som krummer oppover? 

Hva blir merkostnaden for menneskeheten totalt å tilpasse seg til dette nye likevektsnivået med dagens politikk? Hva om vi allerede nå må foreta langt mer drastiske endringer enn de som Fn og ulike klimapaneler og klimakonferanser foreslår? Det som kommer ut av klimakonferansene og de tiltak som faktsk settes inn er kompromisser hvis effekt sikkert minner om duen i den første videoen nedenfor.

Fugleflokken i den andre videoen nedenfor opptrer intelligent som en organisme, den opptrer kaotisk eller ulineært. Matematisk kaos kan bare styres av en annen kaotisk prosess. Kaotisk adferd går det an å prognostisere på kort, men ikke på lang sikt. Ta en titt på den videoen å prøv og foutse hvor fugleflokken er om 5 sekunder. Kan menneskelig adferd for et individ spres til store grupper, en nasjon og globalt på uker, måneder og et par år? Kan mennesker lære å opptre som en superorganisme om vårt livsgrunnlag er truet eller det vil koste langt mer å reparere konsekvensene av miljøforurensing enn å tilpasse seg nå? Hva om hver dags, ukes og måneds utsettelse får større negative implikasjoner enn det vitenskapsmenn kommer frem til med dagens mer eller mindre lineære modeller? Menneskelig adferd kan noen ganger simuleres ved kaotiske modeller. Plutselig er områder overbefolket fordi man har funnet gull. Plutselig spiller nesten hele verden Pokémon GO. Det blir en mani som minner sterk om kaotisk adferd. Vi har også sett det samme ved finansielle spekulasjonsbobler. Så om det er livstruende for mange nok, kan nok adferden endres dramatisk. Spørrsmålet er om denne adferden kan endres fort nok når det gjelder å spy ut miljøgasser og forsøple verdenshavene.

Når en ide sås, kan det ta lang tid før den er kjent av mange og ihvertfall globalt. Med internets globale kommunikasjons- og informasjons super motorvei, trenger det ikke ta lang tid før et budskap er spredt. La oss som eksempel anta at der er sirener jorden over som begynner å ule ved en global oppvarming på 1/2 grad. Med orkanen Matthew friskt i minne kan det godt tekneks at jorden ikke tåler en global oppvarming på 2 uten meget dramatiske konsekvenser for vær, miljø og liv på planeten. En oppvarmiong på 3 grader kane være katastrofalt. Selv skeptikerne har nå begynt å tro at de ekstreme naturkatastrofene og ekstremværene som opptrer hyppigere og hyppigere kan skyldes mennesklig aktivitet. I dag oppfører vi oss som en enslig due, jfr samantiske videoer.

Vi kjenner begrepet kollektiv intelligens og superorganismer. Duen som ble fanget av falken i videoen ovenfor var alene og isolert fra en flokk og enkel å fange for falken. Selv om duer opptrer i flokk, er de ikke like synkroniserte som stærene i den neste semantiske videoen:

Gjennom evolusjon har biene lært å opptre som en flokk, men likevel mener forskere at mange bier er truet og enkelte humlearter i Norge er rødlistet. Stærflokken har ingen leder. Gjennom evolusjon har stærer lært at det kan være bra og opptre som en flokk for å unngå rovfugler. Falken greier ikke å skille ut en stær når flokken opptrer some en superorgansime eller kaotisk. En gammel erfaren falk kan endog forstå at det ikke er verdt kreftene å prøve og fange en stær som er med i en flokk.

Men forstår vi mennesker at når ulineære effekter er i virksomme, så går ting mye raskere enn vi greier å forutse. Einstein som forsto universet bedre enn de fleste sa at "den sterkeste kraft i universet er rente og rentes rente" eller eksponensiell vekst. Der er ulineære ikke, minst kaotiske bevegelser som er mye sterkere enn eksponensielle. Naturlige fenomener er svært sjelden lineære. Matematiske kaosmodeller ble først brukt i værvarsling. Nå er ikke vær og klima det sammen, men der er sammenheng.

I mens strides man in verdens rikeste land om miljøskatter og avgifter. Der er gått politikk i det og man strides om noen små prosenter. I går kunne man i dagsnytt 18 sendingen høre at KrF vil gjøre som Frankrike og lovfeste at bedrifter ikke kan kaste mat.

Vi lever i robotøkonomien, den IV industrielle revolusjon og den V er allerde på vei. Som mye annet rutinearbeide, som melking for eksempel melking av kyr, kan matproduksjonen også effektivseres og robotiseres. Robotene gjør også sitt inntog i primærnæringene. Mer om det i den siste semantiske videoen

Jeg kaster nesten ikke mat, jfr neste artikkel. I NrK samme sending fikk vi høre at skattenivået antagelig må dobles om vi skal kunne betale for fremtidig kreftbehandling. Har jorden en kreftsvulst som må behandles før det er for sent?

Semantiske lenker til artikkelen

Kjell redder verden litt mer enn Live.

Publisert 8 Oktober 2016.

Live redder verden. Litt.

Mange har sikkert fått med seg NrKs tv serie, Live redder verden. Litt. Der er mye bra i den serien hvor omstilling til et grønnere samfunn står i fokus. Noen vil nok hevde at hun bidrar til et blåere samfunn, gjenbruks eller resirkulerings økonomien.

Bunnlinjen for en pensjonist under blå-blått styre.

De fleste har vel nå fått med seg at denne regjeringen har hatt hovedfokus på skattekutt til de rikeste. Det er ingen som nekter på at det er vekstfremmende, og kan være bra for miljøet om skatteletten blir brukt til miljøvennlige investeringer. Men svært ofte er det ikke det som skjer. De ekstra kronene som strømmer fra statskassen inn i de rikestes lommebok kan bli brukt til luksusforbruk eller dyre utenlandsreiser som alle vet ikke er så bra for miljøet.

I en slik verden, må en pensjonist fokusere på kostnadsreduksjoner for å opprettholde kjøpekraften. Men hva om man er optimalt tilpasset fra før? Jeg har en stor moderne frysedisk AA merket som bruker lite energi. Jeg har et A merket kjøleskap. Jeg anslår at jeg kaster under 1 % av maten jeg kjøper så fra min husholdning er det minimalt med søppel fra mat. En del av maten produserer jeg også selv, som jordskokk i stedet for poteter, i år 7 sorter tomater samt en rekke urter, bønner og erter. Maisen fikk jeg ikke til i år da jeg satte den inn blant tomaten og tomatplanten er plantens svar på siktagranen, den kveler det meste som står sammen med den. Jeg tar vare på frø til neste år. Det er enekelt. Vil man så tomatfrø inne i februar / mars, tar skjærer man en godt moden tomat i to. Deretter tar jeg et flak fra tørkerull, setter den runde potten jeg har tenkt å så frøene i på papiret og tegner en sirkel rundt potten. Deretter roterers de to tomathalvdelene uover sirkelen, slik at det blir før nogenlunde jevnt fordelt utover. Det er bedre med for mange enn for få før per kvadratcm. Deretter legges papiret til tørking noen dager, til alt er helt tett. Så skriver man utenpå en pose hvilke frr det er, bretter sammen papiret og legger det i posen. Når våren kommer, fyller man potten nesten helt med jord, legger papirene med frøene opp, deretter et tynt lag med papir og vanner jorden bra. Potten må settes på et varmt sted slik at den spirer. Noen av de frøene jeg sådde midt i februar stod for kald til å spire. Vann jorden når den er blitt tørr. Spirer for mange før, klipper man bort de svakeste skuddene.

Nå i oktober er spinaten best. Den går ikke i stokk som på varme sommerdager. Jeg sår spinat tidelig om våren og har den helt til frosten kommer. Det er meget lett å ta frø fra spinat til neste vår. Vinterportulakk er en ypperlig plante å så i august / september. Den overlever den mildeste frosten, så er man heldig kan man ha grønne friske blader nesten hele vinteren. Etter min mening er portulakk bedre enn salate og de er mye sunnere. Tidelig på våren begynner jeg dagen med å spise noen friske urter som basillikum, koriander, timinan, sitromilisse og (pepper)mynthe. Dermed utsetter jeg forkosten noen timer. Senere på sommeren, fortsetter jeg med å spise disse urtene samt noen deilige små tomater som jeg har en stund etter at frosten har gjort sitt inntog. Utenfor inngangstrappen mot vest, i halvskyggen, har jeg gressløk og persille. Hver gang jeg tar meg en tur ned i hagen tar jeg noen blader persille og gressløkstrå. Hei, vi glemte godteri sier Andreas, mitt 5 1/2 år gamle barnebar til sin eldre søster Elise, når er på vei hjem. Han løper opp igjen og tar en håndfull gressløk. Søsteren elsker persille og sommerportulakk som jeg ikke fikk sådd i vår. Poenget er altså at jeg dyrker noe av min egen mat. Sunn og varier mat er bra for helsen og dermed sparer jeg det offentlige for utgifter til pleie og behandling for unødvendige livsstilssykdommer.

Hva skal jeg med bil?

Jeg bor i en meget miljøvennlig energieffektiv og godt isolert bolig. Med solcellepanel på taket kunne den nok vært bedre. Når det begynner å bli kaldt om høsten, tar jeg på meg en genser. Hva skal jeg som pensjonist med bil når jeg bor 10 minutter fra jernbanestasjonen, 3 minutter fra nærmeste kolonialhandel, 5 minutter fra den nestnærmeste og 10 minutter fra butikken der jeg kjøper havrebrø som sikkert er laget av norsk havre. Jeg trenger ikke bil så lenge teknologien for miljøvennnlige biler er for dårlig. Det kommer ikke på tale å kjøpe elbil før rekkevidden er minst 2000 km eller 200. Personlig tror jeg ikke det er langt unna.

Med honnørbillett reiser jeg mye billigere med tog enn med bil til Oslo. Jeg plukker går ikke å leter etter mantrester i andres søppel, men jeg spiser mange av de vekstene jeg finner i naturen. Der er langt flere enn du aner og mange som brennesle og løvetann er svært bra for helsa. Jeg plukker også sopp. I tillegg fisker jeg nesten alle den fisken jeg spiser i løpet av året og de som er med meg får også fisk. Jeg skulle nok hatt en Tehri Saiman med solcellepanel på toften og elektrisk påhengsmotor, men i stedet kjøpte jeg en Tehri 445 med en 15 Hk Honda påhengsmotor med elektrisk start. Det påstås at Honda motorene er 10 % mer energieffektive enn andre like store motorer. De elektriske løsningene er foreløpig for dårlige til at jeg har valgt dem. SWå om Live fisker fra en båt med elektris motor og får like mye fisk som meg per drivstoffeneht, redder hun nok verden mer der.

Papiraviser og papirreklame - Nei takk.

Jeg kjøper svært sjelden og abbonerer ikke på noen papiraviser. All den informasjonen jeg trenger, finner jeg på nettet eller på ulike Tv stasjoner. Jeg abbonerer på mange utenlandske. Jeg har reservert meg mot adressert reklame på Brønnøysundregistrene, uadressert reklame på Posten og "gratis" papiraviser og reklame på NordPost. Den observante leser oppdaget nok at jeg skrev gratis papiraviser. For i et samfunnsøkonomisk miljøregnskap er de langt fra gratis. Trær binder CO2 og man må hugge skog for å produsere papir. Reklamen og gratisavisene kjøres rundt med NordPost sine biler som går på fossilt drivstoff. Posten som er mer miljøvennlige bruker eldrevne biler. Du mener kanskje at biodrivstoff er tingen. Biodrivstoff kan være verre for miljøet enn fossilt drivstoff dersom det produseres ved å hugge regnskog eller annen skog der skogen kunne stå urørt, eller man kunne dyrke mat. Man bør så langt mulig unngå å hugge skog for å dyrke mat. Man har heller ikke utnyttet de muligheter som ligger i havet. Man kan lage gode salater av tang og sjøgress og det er sundt. Stillehavsøstersen er en invaderende art som man kan utnytte langt mer og man kan spise andre skjell og muslinger. Ta med barna på stranda og lær dem å spise strandreker, blåskjell og andre skjell. Kråkeboller ligger på bunnen og ber om å bli spist. Spanjolene har utnyttet denne delikatessen i årevis. Noen ganger kan de opptre i enorme mengder. Man kan endog spise brennmanet. Det burde vært obligatoriske fag på skolen å lære barna om naturen med fokus på det som er spiselig i skog og mark og ikke minst i sjøen. For noen dager siden var jeg ute og fikset og fikk tre fine høstmakrell, tre hvittinger og en fjesing. Hvittingen kalles havets kylling, men visste du at den giftige fjesingen er bedre. Jeg stikker en kniv gjennom hodet, kapper det av og kaster det til krabben. Hjemme sprøsteker jeg fjesingen eller jeg røker den på et røkeapparat. Du må smake den før du vet hvor godt den smaker.

Blå havs strategi går ut på å utnytte de ressursene som finnes i havet bedre. Rundt 3 % av verdesn matproduksjon skjer i havet. Man har planer om å doble den og den kunne sikkeret mangedobles om man tok mer vare på hav og innsjøer. Når skal vi begynne å bruke noe av oljepengene til å sette ut torskeyngel og annen fiskeyngel? Den norske stat og norske kommuner driver med så mye, så hvorfor satser de ikke mer på oppdrettsanlegg der man produserer kystorsk og kveite? Man trenger ikke dirkete konkurrere med private oppdrettsanlegg der man mater fisken til den er moden for salg. Poenget er å gi et bidrag til kysttorskestammen og andre fiskeslag langs kysten som er overfisket. Man hjelper til med en mer effektiv klekking og slipper torskeyngelen ut i havet straks den er klekket. Det ser salvsagt mulig å hjelpe den enda litt mer på vei ved å stenge av noen fjordarmer som Norge har tusener av og la yngelsne vandre der til den blir litt større. Sjansen for å ikke havne i magen på en makrell eller annen rovfisk øker med størrelsen på fisken. Hvordan vi tar vare på ålen som er en rødlistet fiskeart, er så tragisk at vi har skrevet om det på nettverkets humorside, LeOgRør.no.

Verdenshavene er ikke en uutømmelig søppelbinge som man bare kan pøse søppel ut i. Om noen år er der mer plast i havet enn der er fisk om ikke noe dramatisk gjøres. Jeg kaster aldri noe i havet borstsett fra fiskeavfall. Små fisk kaster jeg uti, så den kan vokse å bli stor. Alt det organiske avfallet i husholdningen som jeg kan gjør om til kompost samler jeg i min komposthaug nær humlekassen jeg fikk av mitt barnebarn. Til neste år har jeg planer om å få flere humlekasser. I sommer sådde jeg flere lavendel planter som humlene elsker. Moss kommune hvor jeg bor er ganske forutseende og kjører ut profesjonelle kompostdunker som man kun betaler for utkjøring av og kommunen har en egen handlingsplan for humla.

Litt mer om biodrivstoff.

Flere Venstrepolitikere med Trine Skei Grande i spissen snakker stadig om biodrivstoff uten modifikasjoner. Biodrivstoff som produseres av søppel, annet avfall og rester fra skogshogsten er selvsagt effektiv og miljøvennlig ressursbruk. Sælig om hogstområdene sås med nye trær etter hogst. Men tenk deg at globalt har man en million områder a 1000 mål (sikkert for lite) til å produsere biodrivstoff. Disse områdene fås ved å brenne eller hugge regnskog. Det er ikke noe bedre å gå løs på taigaen, det nordlige barskogområdet som strekker seg over hele Russland, Norge, USA og Canada. Siden taigaen binder mye mer CO2 i jordsmonnet enn regsnkogen, trenger det ikke være mer miljøvennlig å hugge barskog for å produsaere biodisel. Du skal ikke lese mye på nettet før du oppdager at hugger du regnskog for å produsere oljeplanter for å dyrke biodisel, så kan nettoeffekten være mer forurensende enn å bruke fossilt brennstoff. Venstre og andre politikere som lever i den villfarelse at biodrivstoff vil redde planten vår, må altså tenke en gang til. Aldri har jeg hørt en politiker som snakker varmt om biodrivstoff ta forbehold om måten det produseres på. Kanskje må noen miljøpartier skrive om sine programmer?

Lær barna å seile før smarttelefonen tar dem.

Det sies at forskjellen på en motorbåt og en seilbåt er at man bruker motorbåten på å komme fra A til B, mens man er der man skal være når man er ombord i en seilbåt. Jeg har intensjoner om å lære et av barne barna å seile, men foreldrene er motvillige. I stedet sitter han og den eldre broren inne og spille spill på mobiltelefonen. Fremtidens famileselskaper blir vel at man samles i stuen og snakker med hverandre via FaceBook eller SnapChat.

Semantiske lenker til artikkelen